Hepatocellulært karsinom: Epidemiologi og overvåkning
Håvard Midgard, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus John Willy Haukeland, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Epidemiologi Hepatocellulært karsinom (HCC) er den vanligste (90%) formen for primær leverkreft. På verdensbasis er HCC forbundet med betydelig sykdomsbyrde og regnes som den sjette hyppigste kreftform, den fjerde vanligste kreftdødsårsak og den nest dødeligste kreftsykdom (Figur 1) (1, 2). Global insidens av HCC er økende, og WHO anslår at insidensen vil overstige én million tilfeller i 2025 og at mer enn én million vil dø av sykdommen i 2030 (3, 4). Figur 1. Globale estimater for insidens og død av alle [...]
Hypereosinofile syndromer
Nessar Ahmad Azrakhsh Selv om nesten alle organsystemene kan rammes ved hypereosinofile syndromer (HES), peker kliniske observasjoner på at bestemte organsystemer er mer disponert enn andre. Huden er det hyppigste affiserte organet (69%), så lunger (44%) og dernest gastrointestinaltraktus (38%). Bakgrunn: Eosinofiler utgjør en relativt liten cellepopulasjon blant sirkulerende hvite blodlegemer. Andelen er 1-5% av alle hvite blodlegemer med et antall under 0.5x109/L. Konsentrasjonen til eosinofiler i andre vev varierer sterkt. Eosinofiler er endeproduktene til en tett regulert modningsprosess i beinmargen. De utgjør ca.1-6% av cellene i benmargen. Under påvirkning av cytokiner og vekstfaktorer som GM-CSF, IL-3, IL-5 og [...]
Eosinofil øsofagitt
De første tilfellene av eosinofil øsofagitt (EoE) som vi kjenner til ble rapportert sent på 1970-tallet (1, 2), men EoE ble først beskrevet som en egen tilstand på begynnelsen av 1990-tallet (3, 4). Sykdommen karakteriseres av en lokal betennelsestilstand i spiserøret med overvekt av eosinofile granulocytter, som ubehandlet kan føre til nedsatt funksjon og strikturer i øsofagus (5).
Gynekologiske fistler – skjærsilden mellom gynekologi og gastroenterologi?
Jone Trovik og Heidi Thornhild. Nasjonal Behandlingstjeneste for Gynekologiske Fistler. KK, Haukeland universitetssjukehus Introduksjon Gynekologisk fistel er en alvorlig tilstand som kan gi store plager for kvinnen. Det kan være vanskelige å diagnostisere og kreve gjentatte behandlinger som kan involvere både medisinske så vel som kirurgiske prosedyrer. Fistler etter obstetriske traumer er fortsatt et stort problem i utviklingsland (1), mens kirurgi er hovedårsak til fistler i industrialiserte land (2)(3). Siden gynekologiske fistler er en relativ sjelden tilstand, har man i Norge funnet det hensiktsmessig å sentralisere kirurgisk behandling av gynekologiske fistler til ett senter for å sikre likeverdig god behandling [...]
Fistulerende Crohns sykdom – hvilken rolle spiller medikamentell behandling?
Tekst: Tore Grimstad og Arne Carlsen, gastroenterologisk seksjon, Stavanger universitetssjukehus Innholdet i denne artikkelen er basert på et foredrag holdt på nasjonalt IBD-symposium, Oslo, 15.09.17, samt en oversiktsartikkel publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening januar 2019 (1) . Crohns sykdom som kompliseres av fistulering gir ofte plagsomme symptomer, og er krevende å behandle. En optimal behandling av tilstanden forutsetter et godt tverrfaglig samarbeid mellom gastroenterolog og gastrokirurg, ofte også med radiolog og noen ganger gynekolog som en del av et ”fistel-team.” Definisjon, forekomst og patogenese En fistel (lat. fistula = rør) er definert som en kronisk kanal av granulasjonsvev mellom to [...]
Bekkenreservoar ved ulcerøs kolitt
Arne E. Færden MD PhD1, Prof. TomØresland MD PhD 1,2, Hans H. Wasmuth MD, Dr. Philos3, Johannes K. Schultz MD PhD1 1Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus 2Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 3Gastrokirugisk avdeling, St. Olavs hospital De første ileoanale bekkenreservoarene (IPAA) ble beskrevet av Parks and Nicholls i 1978 [1]. Allerede før introduksjonen av bekkenreservoar beskrev Nils Kock i 1968 en kontinent ileostomi som ble et mye brukt alternativ for ileostomi inntil introduksjonen av bekkenreservoarene [2]. Proktokolektomi med ileostomi var før dette gullstandard, men ga dårlig livskvalitet på grunn av datidens dårlige stomiutstyr. De første bekkenreservoarene var såkalte S [...]
Etseskader i øvre gastrointestinaltraktus
Helge Evensen og Truls Hauge Inntak av toksiske, etsende substanser kan resultere i alt fra minimale skader uten behov for intervensjon, til livstruende komplikasjoner hvor rask kirurgisk behandling kan være livreddende. Rask avklaring av inntaksmengde, agens og kliniske symptomer er sentralt. Når det gjelder inntaket er det viktig å vurdere hvor sikre opplysninger man har, for eksempel hvis pasienten er et barn eller det dreier seg om psykiatrisk sykdom. Dersom uavklart må man initielt ta høyde for en alvorlig hendelse. Villet egenskade innebærer risiko for mer alvorlig inntak og skade. Sterke alkaliske agens og syrer finnes hyppig i husholdningen og [...]


