Systembehandling ved hepatocellulært karsinom i Norge
1Seksjon for mage- og tarmkreft, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus 2Seksjon for lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Insidens og dødelighet av leverkreft øker i den vestlige verden, og samspillet mellom gastroenterolog og onkolog er avgjørende for å gi effektiv systembehandling. Frem til i fjor så vi sjelden respons på standard behandling, men godkjenningen av immunterapi ved leverkreft tente nytt håp, og flere behandlinger er på vei. Men nye legemidler er sjelden så målrettede som man skulle tro, og noen dør i ventetiden på offentlig godkjenning. Hvilken nytte har vi hatt av immunterapi, halvannet år etter [...]
Hepatocellulært karsinom: Radiologisk diagnostikk og stadieinndeling
Bernt Christian Reitan, Radiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Ulrik Carling, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus Bård Røsok, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus LI-RADS klassifikasjonen Hos pasienter med høy risiko for HCC kan man i stor grad stille diagnose ved bildeundersøkelse alene. Det er derfor avgjørende å vite om pasienten tilhører en høyrisikopopulasjon med økt pre- test sannsynlighet for HCC. Høyrisikopopulasjonen begrenser seg til pasienter med etablert levercirrhose, aktuell eller tidligere gjennomgått HCC, eller non-cirrhotisk kronisk HBV-infeksjon med visse tilleggsfaktorer. LI-RADS (Figur 1), [...]
Hepatocellulært karsinom: Epidemiologi og overvåkning
Håvard Midgard, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus John Willy Haukeland, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Epidemiologi Hepatocellulært karsinom (HCC) er den vanligste (90%) formen for primær leverkreft. På verdensbasis er HCC forbundet med betydelig sykdomsbyrde og regnes som den sjette hyppigste kreftform, den fjerde vanligste kreftdødsårsak og den nest dødeligste kreftsykdom (Figur 1) (1, 2). Global insidens av HCC er økende, og WHO anslår at insidensen vil overstige én million tilfeller i 2025 og at mer enn én million vil dø av sykdommen i 2030 (3, 4). Figur 1. Globale estimater for insidens og død av alle [...]
Hypereosinofile syndromer
Nessar Ahmad Azrakhsh Selv om nesten alle organsystemene kan rammes ved hypereosinofile syndromer (HES), peker kliniske observasjoner på at bestemte organsystemer er mer disponert enn andre. Huden er det hyppigste affiserte organet (69%), så lunger (44%) og dernest gastrointestinaltraktus (38%). Bakgrunn: Eosinofiler utgjør en relativt liten cellepopulasjon blant sirkulerende hvite blodlegemer. Andelen er 1-5% av alle hvite blodlegemer med et antall under 0.5x109/L. Konsentrasjonen til eosinofiler i andre vev varierer sterkt. Eosinofiler er endeproduktene til en tett regulert modningsprosess i beinmargen. De utgjør ca.1-6% av cellene i benmargen. Under påvirkning av cytokiner og vekstfaktorer som GM-CSF, IL-3, IL-5 og [...]
Eosinofil øsofagitt
De første tilfellene av eosinofil øsofagitt (EoE) som vi kjenner til ble rapportert sent på 1970-tallet (1, 2), men EoE ble først beskrevet som en egen tilstand på begynnelsen av 1990-tallet (3, 4). Sykdommen karakteriseres av en lokal betennelsestilstand i spiserøret med overvekt av eosinofile granulocytter, som ubehandlet kan føre til nedsatt funksjon og strikturer i øsofagus (5).
Gynekologiske fistler – skjærsilden mellom gynekologi og gastroenterologi?
Jone Trovik og Heidi Thornhild. Nasjonal Behandlingstjeneste for Gynekologiske Fistler. KK, Haukeland universitetssjukehus Introduksjon Gynekologisk fistel er en alvorlig tilstand som kan gi store plager for kvinnen. Det kan være vanskelige å diagnostisere og kreve gjentatte behandlinger som kan involvere både medisinske så vel som kirurgiske prosedyrer. Fistler etter obstetriske traumer er fortsatt et stort problem i utviklingsland (1), mens kirurgi er hovedårsak til fistler i industrialiserte land (2)(3). Siden gynekologiske fistler er en relativ sjelden tilstand, har man i Norge funnet det hensiktsmessig å sentralisere kirurgisk behandling av gynekologiske fistler til ett senter for å sikre likeverdig god behandling [...]
Fistulerende Crohns sykdom – hvilken rolle spiller medikamentell behandling?
Tekst: Tore Grimstad og Arne Carlsen, gastroenterologisk seksjon, Stavanger universitetssjukehus Innholdet i denne artikkelen er basert på et foredrag holdt på nasjonalt IBD-symposium, Oslo, 15.09.17, samt en oversiktsartikkel publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening januar 2019 (1) . Crohns sykdom som kompliseres av fistulering gir ofte plagsomme symptomer, og er krevende å behandle. En optimal behandling av tilstanden forutsetter et godt tverrfaglig samarbeid mellom gastroenterolog og gastrokirurg, ofte også med radiolog og noen ganger gynekolog som en del av et ”fistel-team.” Definisjon, forekomst og patogenese En fistel (lat. fistula = rør) er definert som en kronisk kanal av granulasjonsvev mellom to [...]
Neste kurs/møte
ANNONSER
