Tynntarmsdysmotilitet kan være både komplisert å diagnostisere og behandle og kommer ofte i bakgrunnen av de mer vanlige sykdommene innenfor gastroenterologien.
Sakralnervestimulering (SNS) ble for første gang tatt i bruk i behandling av urininkontinens i 1981. Om lag 30% av pasienter med urininkontinens plages samtidig av anal inkontinens.
Som endoskopør ser man kanskje på analkanalen med eventuelle attributter mest som en transportetappe inn til tarmen. Kirurgen må i større grad ta inn over seg organets komplekse anatomi, fysiologi og sykdommer.
Øvre endoskopi er en hyppig utredningsprosedyre av pasienter med henblikk på gastroøsofageal reflukssykdom, men er lite sensitiv da erosiv øsofagitt bare foreligger hos ca 30% av pasientene.
Trykkmåling i øsofagus er viktig i utredningen av svelgvansker. Undersøkelsen benyttes også i vurderingen av reflukspasienter før en eventuell fundoplikasjon, og en trykkmåling er en forutsetning for korrekt plassering av sensoren for 24-timers pH-registrering i øsofagus.
