Pauls hjørne: “Ullevålskolen” – Leger i kampen mot tuberkulosen (og i kampen for Norge)
Tekst: Paul Linnestad Olaf Scheel (1875-1942) var overlege på 9. avdeling, Ullevål sykehus fra 1915 til 1941. Han hadde tidligere engasjert seg i medisinsk forskning på flere felter slik som poliomyelitt, arteriosklerose og blodtrykk. Emnet for hans doktorgradsarbeid, var “Der klinische Blutdruck”. Stimulert av opphold i Paris hos Fernand Widal (1862-1929) og Nicolas Gilbert (1858-1927), undersøkte han gallefargestoffer i blodserum og påviste at serum ved pernisiøs anemi er gulere enn ved andre anemier. Gulfargen skyldes hyperbilirubinemi. Det var likevel arbeidet med tuberkulosen som utgjorde det Scheel kalte “sin gullalder”, som begynte i 1924, da han i Ullevåls lægeforening la fram en [...]
GASTRONET – Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
Geir Hoff Tekst: Geir Hoff Kvaliteten på kvalitetsregistre Gastronet har foreløpig bare et papirskjema med avkrysningsruter som registreringsverktøy, men da det er verdt å huske på dette sitatet fra endirektør i et datafirma: «For den som skal fylle ut skjema er det intet som kan konkurrere med et papirbasert avkrysningsskjema. Det er alt det andre etterpå som er mer rasjonelt med elektroniske løsninger». Gastronet er på vei. Det er gledelig at fler skopisentre tar myndighetenes pålegg om å registrere kvalitet, ved å ha meldt seg inn i Gastronet de siste ukene! 28. januar hadde Dagens Medisin førstesideoppslag og tre sider om [...]
Melkesyrebakterier – gjøkunger i tarmen?
Tekst: Arnold Berstad1, Jan Raa1, Tore Midtvedt2, Jørgen Valeur1 1Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo 2MTC, Karolinska Institutet, Stockholm Arnold Berstad, Jan Raa, Tore Midtvedt og Jørgen Valeur Mikrobesamfunnet har en helt annen styringsform enn vi mennesker er vant med: Mikrokrati. Det erkanskje fristende å karakterisere bakterier som «gode» og «dårlige», men ved å tillegge dem slike menneskelige egenskaper avslører vi at vi ikke forstår de mikrokratiske spillereglene. Melkesyrebakterier inngår i tarmens normalflora og er åpenbart nyttige for oss i mange sammenhenger – men vi bør snarest unngå å oppfatte dem som «snille». Melkesyrebakterier, spesielt de stavformede laktobasillene, [...]
Gastroenterologien i Vestfold
Eirik Kittang Tekst: Eirik Kittang. Artikkelen er tidligere publisert i Medisinsk historielag SiV, Sykehuset i Vestfold, Årbok 2015 Spesialiteten Fordøyelsessykdommer ble i Norge opprettet som en subspesialitet innenfor indremedisin i 1967. Det var et av de første subspesialitetene i Norge. Spesialiteten omfatter pasienter med sykdom i magetarmtraktus, lever og galleveier og i bukspyttkjertelen. Det var en stor utfordring for en generell indremedisiner å beherske diagnostikk og behandling av disse sykdomsgruppene. En del av disse pasientene sorterte ved flere sykehus under den kirurgiske spesialitet. Spesialiteten gastroenterologisk kirurgi ble først opprettet i 1978. Regner de Graaf utga i 1668 en [...]
Norsk Selskap For Klinisk Ernæring: «Nytt om ernæring ved mage- og tarmsykdommer»
Olav Sandstad Tekst: Olav Sandstad, OUS-Ullevål Jan Gunnar Hatlebakk, Haukeland universitetssykehus, innledet med en oversikt over «Hva er funksjonelle mage- og tarmsykdommer?», der man etter noe filosofering over ordet funksjonell var gjennom forekomst og mulige årsaksfaktorer som inflammasjon, tarm-hjerne-aksen og mikrobiota. Pasientgruppen er stor og håndteres på alle nivåer i helsevesenet. Plagene er flerfoldige og ikke minst av stor betydning for livskvalitet. Ved Haukeland har man god erfaring med pasientrettet gruppeundervisning. Avslutningsvis nevnes alle gastroenterologers favorittsitat: “A good reliable set of bowels is worth more to a man than any quantity of brains”, som tilskrives Josh Billings (Henry Wheeler Shaw), [...]
BIO-STOP – anti-TNF-seponeringsstudie ved ulcerøs kolitt
Lerang og Ingrid Prytz Berset Tekst: Lerang, overlege, Gastromedisin, Sykehuset Østfold Kalnes. Ingrid Prytz Berset, overlege, Medisin, Sjukehuset i Ålesund Ved ulcerøs kolitt (UC) vil 40-60 % av pasientene ha oppnådd full remisjon inkludert mukosal tilheling ett år etter start av anti-TNF-terapi. En stor klinisk utfordring er å bestemme hvilke pasienter som etter oppnådd stabil remisjon, kan seponere anti-TNF og hvilke som bør fortsette. Slik behandling er kostbar og ikke uten bivirkninger. Erfaringer fra Ålesund, Fredrikstad og Tromsø har vist at 1 av 3 UC-pasienter med suksess kunne seponere TNF-hemmer etter oppnådd remisjon. Ved lang tids observasjon vil opptil 1 [...]
IDRI-studien: Effekten av dynamiske, diagnosespesifikke sjekklister på henvisningskvalitet i gastroenterologien – en randomisert crossover-studie
Tekst: Eskeland SL1, Aabakken L2, de Lange T1,3 1Forskningsavdelingen, Klinikk Bærum Sykehus, Vestre Viken Helseforetak, Drammen. 2Avdeling for gastroenterologi, Oslo Universitetssykehus, Oslo. 3Kreftregisteret i Norge, Oslo Universitetssykehus, Oslo. Bakgrunn: Eskeland SL, Aabakken L og de Lange T Kvaliteten på henvisningsbrev til gastroenterolog er variabel, og en signifikant andel er av dårlig kvalitet. Dette er en utfordring for spesialister som vurderer henvisningsbrevene og prioriterer pasientene til riktig undersøkelse eller konsultasjon. Noen studier har vist effekt av sjekklister på henvisningskvalitet, men ingen har undersøkt dette i en standardisert setting. Målsetning: Å vurdere effekten av dynamiske, diagnose-spesifikke sjekklister på henvisningskvaliteten til fastleger i [...]
Neste kurs/møte
