Gastroenterologien i Vestfold

Eirik-Kittang

Eirik Kittang

Tekst: Eirik Kittang. Artikkelen er tidligere publisert i Medisinsk historielag SiV, Sykehuset i Vestfold, Årbok 2015

Spesialiteten Fordøyelsessykdommer ble i Norge opprettet som en subspesialitet innenfor indremedisin i 1967. Det var et av de første subspesialitetene i Norge. Spesialiteten omfatter pasienter med sykdom i magetarmtraktus, lever og galleveier og i bukspyttkjertelen. Det var en stor utfordring for en generell indremedisiner å beherske diagnostikk og behandling av disse sykdomsgruppene. En del av disse pasientene sorterte ved flere sykehus under den kirurgiske spesialitet. Spesialiteten gastroenterologisk kirurgi ble først opprettet i 1978.

Gastro_1

Regner de Graaf utga i 1668 en bok om klyster og lavement. Bildet viser de Graafs apparat i bruk 1692.

Innen spesialiteten utviklet det seg raskt nye undersøkelses- og behandlingsmetoder. Særlig utviklingen av endoskopi, undersøkelse av organ gjennom naturlige åpninger, gav diagnostiske og behandlingsmessige muligheter, men var også avhengig av opplæring og trening i metodene.

Nasjonalt sett ble det stimulert til høg forskningsaktivitet med universitetssykehusene i fremste rad, men også en god del ved de større sentralsykehus. I 1967 ble Norsk gastroenterologisk forening dannet hvor både medisinere og kirurger var medlemmer og som hadde årlige møter hvor alle kunne melde på foredrag. Dette ga et forum hvor unge leger kunne få god trening i å legge fram sine forskningsresultater med ufarlig kritisk tilbakemelding fra kolleger. I tillegg ble det årlig arrangert nordiske møter hvor alle de nordiske land skiftet om arrangementet.

Etter hvert kom sykepleierne med i disse møtene etter hvert med egne faglige møter.

Gastro_3

Mikael Tønder gastroskoperer assistert av Solveig Trolldalen. Foto: Anne-Bjørg Jacobsen.

Utdannelse av spesialister i fordøyelsessykdommer var lagt til universitetssykehusene. De viste seg at dette førte til for få spesialister og derfor ble større sentralsykehus godkjente som utdanningsinstitusjoner, hvor en kunne få godkjent 1 ½ år her (gruppe II), men måtte ta resterende del ved et gruppe-I sykehus. Men fortsatt ble gruppe I-tjeneste en propp i systemet. Flere sentralsykehus fikk etter hvert gruppe I-status.

Denne utviklingen nasjonalt ble bakteppet for utviklingen av faget i Vestfold. Husk at sykehusstrukturen i fylket var tre lokalsykehus og Sentralsykehuset i Vestfold (SiV) som var i Tønsberg. Lokalsykehusene var relativt autonome. Fylkeskommunen var eier. Det var politisk dragkamp om resursene. Den faglige utvikling lå derfor som regel langt foran bevilgende myndighet, både i utstyr og personale.

 

Gastro_4

Rengjøring av skop år 2000. Foto: Anne-Bjørg Jacobsen.

Kostbart utstyr er blitt en del av den medisinske utvikling. Så også innen fagfeltet fordøyelsessykdommer. På 70-tallet skjedde det en rivende utvikling med innføring av fleksible endoskop. Ved hjelp av fiberoptikk kunne lys ledes og bilder ses med instrumenter som kunne bøyes i vinkler på opp til 180 grader. Videre kunne en føre instrumenter gjennom kanaler i endoskopene slik at en kunne ta målrettete vevsprøver, etter hvert kunne en fjerne mindre svulster, blokke ut trange partier i tarmsystemet fra spiserøret til endetarmsåpningen.

I 1975 ble Mikael Tønder tilsatt som assisterende overlege ved SiV. Han var nyutdanna spesialist fra Universitetssykehuset i Tromsø. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv ved SiV til han blei alvorlig syk først på 2000-tallet, bygde han opp det som etter hvert ble Seksjon for fordøyelsessykdommer ved SiV. Han hadde stort sett eneansvar for poliklinisk virksomhet og for pasientene i sengeavdelingen sammen med en assistentlege. Han måtte også lære opp assistentlegen i gastroskopi som var krav innen spesialiteten indremedisin. I tillegg til endoskopiene, var det flere metoder på repertoaret som leverbiopsier (blinde), rektoskopier, ascitestappinger, pentagastrintester, tynntarmbiopsier med kapsel, ERCP. ERCP er en kombinert endoskopisk og radiologisk undersøkelse som fram til 2005 ble gjennomført på Radiologisk avdeling. De andre undersøkelsene ble gjort på Medisinsk undersøkelsesavdeling, populært kalt Medus. Avdelingssykepleier Anne-Gunn Jacobsen hadde sammen med Tønder ansvaret for denne avdelingen, der også lungeundersøkelser, hjerteundersøkelser, blodmargsundersøkelser og en god del cellegiftkurer ble gjennomført. Det var heldigvis god rekrutering av sykepleiere til denne avdelingen.

Det var en avdeling med dagdrift, slik at sykepleierne slapp turnus. Det ga også en god stabilitet i staben, og godt miljø.

Gastro_5

En del av pasientene med mage-tarm-sykdommer vil ha behov for kirurgisk behandling. Her instruerer tidligere overlege Olaf Holter hvordan det skal sys.

Samtidig som utviklinga hadde god fart i SiV, opptok også lokalsykehusene endoskopisk virksomhet, i 1983 kom Arne Hasvoll fra Trondheim til Horten som ferdig spesialist og fikk etter hvert opparbeidet endoskopiske undersøkelser der, i Larvik kom det ingen ferdig spesialist, men flere overleger lærte seg teknikken og dekket behovet i opptaksområdet. Det samme skjedde også i Sandefjord. Men det var enighet om at spesielle undersøkelser, som for eksempel ERCP, skulle være ved SiV.

Fram til opprettelse av Helseforetak 1. jan 2002, hadde sykehusene i Vestfold vært gjennom en kraftig justering: Horten sykehus var for lengst avvikla som akuttsykehus, men drev noen år med poliklinikk og elektiv ortopedi. Akuttfunksjonen ble avvikla i Sandefjord, som fortsatte med poliklinikk, etterbehandling og elektiv kirurgi. Larvik sykehus fortsatte sammen med sykehuset i Tønsberg som akuttsykehus. Dette medførte omdisponering av personale. To hjemler for spesialist i fordøyelsessykdommer var bundet til Larvik, men ble dekket ved rotasjon fra Tønsberg, aktiviteten i Horten og Sandefjord ble også dekket av ambulerende spesialister i Tønsberg. Etter hvert som driften i Horten og Sandefjord ble avviklet og all akuttfunksjon ble lagt til Tønsberg, ble kun poliklinikken i Larvik drevet med en fast spesialtist i Larvik og etter hvert i fire dagers drift med hjelp av leger fra Tønsberg.

Gastro_6

Kostbart utstyr er blitt en del av den medisinske utvikling. Så også innen fagfeltet fordøyelsessykdommer. På bildet: Eirik Kittang.

Samarbeid med gastrokirurgene

En del av pasientene med mage-tarmsykdommer vil ha behov for kirurgisk behandling. Historisk sett var kirurgisk behandling viktig ved en rekke sykdommer i fordøyelsesorganene. I 60- og 70 årene var behandling av magesår preget av kirurgi. Indremedisin hadde diettkurer og syrenøytraliserende medisiner å spille på. Kirurgene kunne ”helbrede” sykdommen ved å fjerne deler magesekken (Billroth I og II) og etter hvert mindre inngripende behandling med kutting av syrenerven (PGV). Alvorlig ulcerøs colitt måtte av og til opereres etter først intensiv indremedisinskbehandling. Vi var ved SiV tidlig ute med en felles kirurgisk/medisinsk sengepost for gastro-pasienter. Denne fungerte utmerket. Men etter hvert som presset på kirurgisk avdeling ved SiV økte ved nedleggelse av de andre sykehusene, ble det tiltagende plassmangel. Ideen om et Gastrosenter ble utarbeidet, men lot seg dessverre ikke gjennomføre. Til tross for dette har samarbeidet mellom medisiner og kirurg vært godt og til det beste for pasientene.

Etter 20 år med ulike lokaliteter sammen med Medus, ble det i oktober 2005 ved ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved SiV Tønsberg, åpnet ny, moderne gastropoliklinikk i andre etasje bare en korridor fra sengeavdelingen. Dessverre ser vi alt nå at lokalitetene er i trangeste laget. Nye behandlingsprinsipp krever ekstra plass, å dekke stort sett hele fylket er utfordrende.

En viktig oppgave for et sykehus er utdannelse av leger og sykepleiere. Sentralsykehuset i Vestfold fikk på 90-tallet status som gruppe II sykehus innen fordøyelsesykdommer og etter hvert innen gastrokirurgi. Men først i 2011 ble seksjonen godkjent som gruppe I, som innebærer at legene kan få sin fulle utdannelse innen fordøyelsessykdommer i Tønsberg. Dette har alt vist seg positivt for rekrutteringen.

Særlig de siste årene har det vært aktiv forskningsaktivitet ved seksjonen. To av seksjonens overleger har disputert for PhD-graden og er fortsatt aktive innen forskningsområdet. To er i gang med prosjekt som skal lede til PhD-grad.

Det er hyggelig å være medarbeider ved en seksjon som viser god kvalitet innen klinisk virksomhet og forskning og hvor personalet kan trives og samarbeide godt til pasientenes beste.

Gastro_8

Morgenmøte på avdelingen. Fra venstre Birgitte Seip, Jolanta Lorentzen, Istvan Pregun, Øystein Fuglevåg, May-Bente Bengtson, Tone Bergene Aabrekk, Arne Drivenes og Eirik Kittang.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook