BIOSTOP studien – 2 års data

Studiens tittel: ANTI-TNF TREATMENT WITHDRAWAL IN ULCERATIVE COLITIS – A MULTICENTER,OPEN-LABEL, RANDOMISED CONTROLLED TRIAL – THE BIOSTOP STUDY

Målet med BIOSTOP studien var å studere sykdomsforløp etter randomisert seponering av TNF hemmer behandling hos ulcerøs kolitt pasienter i remisjon. Vi ønsket å kartlegge hvor mange som får tilbakefall av ulcerøs kolitt betennelse i tarmen, hvor mange som må starte opp igjen med TNF hemmer og effekten av gjenoppstartet behandling. De kliniske resultatene av de første 2 år med randomisert oppfølging er nå analysert. Disse resultatene ble første gang presentert på UEGW i Berlin i oktober 2025, og nå sist på NGFs Årsmøtesymposium på Lillehammer i januar 2026.

Deltakerne i BIOSTOP studien var ulcerøs kolitt pasienter som hadde brukt TNF hemmer i minst 1 år, og vært sykdomsfri de siste 3 måneder på stabile doser av TNF hemmer og andre betennelsesdempende medisiner. For å kunne inkluderes i studien måtte remisjon bekreftes endoskopisk (MES 0 eller 1). Se flytskjema figur 1. De inkluderte pasientene ble randomisert til enten å fortsette med eller å stoppe TNF hemmer de neste 2 årene. Begge randomiserte grupper ble fulgt opp tett ved sykehuspoliklinikk med snarlig kontroll endoskopi og behandling ved ulcerøs kolitt residiv med enten optimalisert peroral 5-ASA/rektal behandling eller gjenoppstart/ doseoptimalisering av samme TNF hemmer som pasientene sto på ved inklusjon.

172 pasienter fra 19 norske sykehus ble randomisert i perioden juni 2017 til mars 2021, 86 pasienter i hver randomisert gruppe (se Figur 2). Ni pasienter ble ekskludert fra per protokoll analysen; 6 trakk tilbake samtykket, 2 pasienter ble ekskludert pga protokollavvik og en ble tatt ut av studien pga alvorlig cancerdiagnose.

Det predefinert primære endepunktet var at andel pasienter i endoskopisk remisjon etter 2 år skulle være lik i begge randomiserte grupper, innen en 15 % non-inferioritetsmargin. Dette endepunktet ble ikke oppnådd. Central reading av endoskopibilder og videoer konkluderte med at andel pasienter i endoskopisk remisjon var signifikant lavere i gruppen som seponerte TNF hemmer (80.5%) sammenlignet med gruppen som fortsatte vedlikeholdsbehandling TNF hemmer (96.5%); man fant samme resultatet ved analyse både i per protokoll populasjonen (82 + 81 pasienter) og i intention-to-treat populasjonen (86 + 86 pasienter), se figur 3 og 4.

Vi har også sett på en rekke predefinerte sekundære endepunkter, og fant da følgende:

• Andel pasienter i klinisk remisjon var 90,4 % hos de som seponerte og 98.8% hos de som fortsatt med TNF hemmer. Her er det ikke signifikante forskjeller mellom gruppene, da konfidensintervallet innenfor 15% non-inferioritetsmarginen.
• 53% av pasientene som seponerte TNF hemmer fikk residiv av ulcerøs kolitt i løpet av 2 år, mot kun 12 % i gruppen som fortsatte på vedlikeholdsbehandling (Se figur 5)
• To av tre pasienter med ulcerøs kolitt residiv gjenoppstartet samme TNF hemmer som ble seponert ved inklusjon; 74% (20 av 27 pas) oppnådde endoskopisk remisjon ved 2 års kontroll. En tredjedel av pasientene hadde kun lettgradig ulcerøs kolitt residiv, og ble kun behandlet med 5-ASA peroralt eller rektal 5-ASA/steroid-behandling; 77% (10 av 13 pasienter) var i endoskopisk remisjon ved 2 års kontroll.
• Vi fant en ikke-signifikant trend mot økt residiv-rate hos pasienter som ved inklusjon var uten azatioprin komedikasjon (75% av pasientene), med MES 1 (40 av 172 pasienter) vs MES 0, og med lettgradig histologisk inflammasjon (kun hos 9 av 172 pasienter)
• Resultatene for pasient rapporterte utfall (PRO) er ennå ikke ferdig analysert, men vi har funnet signifikant lavere IBDQ total skår og MFI General Fatigue skår hos de som seponerte TNF hemmer sammenlignet med de som fortsatte.
• Vi fant ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt 5-ASA komedikasjon ved inklusjon, kalprotektin (mean-verdier < 100 både ved inklusjon og 2 års kontroll), og heller ingen forskjell i forekomst av SAE og andre AE.

Oppsummering

I BIOSTOP studien fant vi at andel ulcerøs kolitt pasienter i endoskopisk remisjon etter 2 år var signifikant lavere hos dem som seponerte TNF hemmer enn de som fortsetter med vedlikeholdsbehandling. På den annen side bemerkes at nesten halvparten av de som seponerte TNF hemmer var vedvarende i steroidfri remisjon gjennom hele den 2 år lange randomiseringsperioden. Som forventet fikk signifikant flere pasienter residiv etter seponering, 53% vs 12% i gruppen på vedlikeholdsbehandling. Tre av fire pasientene oppnådde ny endoskopisk remisjon etter gjenoppstart av anti-TNF. Kun en fjerdedel av pasientene brukte azatioprin, og vi fant en trend mot økt residiv-rate hos disse i begge randomiserte grupper.

Vi konkluderer med at det ser ut til å være trygt å forsøke og seponere TNF hemmer hos selekterte, velinformerte og motiverte pasienter i dyp, endoskopisk bekreftet remisjon.

Gjennom et bredt spekter av prøver fra blod, avføring, og tarmslimhinne – som per idag ikke er ferdig analysert – håper vi å identifisere pålitelige prediktive faktorer, som kan hjelpe oss å finne ut hvilke pasienter som kan stoppe TNF hemmer behandling og hvem som bør ha vedlikeholdsbehandling i flere år.

Avslutningsvis tror vi BIOSTOP studien er et viktig bidrag til fremtidige internasjonale retningslinjer for bruk av TNF hemmer behandling ved ulcerøs kolitt. Per i dag er kun to andre og mindre randomiserte TNF hemmer seponeringsstudier publisert.