GASTRONET – Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

 

Geir Hoff

Tekst: Geir Hoff

Kvaliteten på kvalitetsregistre

Gastronet har foreløpig bare et papirskjema med avkrysningsruter som registreringsverktøy, men da det er verdt å huske på dette sitatet fra endirektør i et datafirma: «For den som skal fylle ut skjema er det intet som kan konkurrere med et papirbasert avkrysningsskjema. Det er alt det andre etterpå som er mer rasjonelt med elektroniske løsninger». Gastronet er på vei. Det er gledelig at fler skopisentre tar myndighetenes pålegg om å registrere kvalitet, ved å ha meldt seg inn i Gastronet de siste ukene!

28. januar hadde Dagens Medisin førstesideoppslag og tre sider om kvaliteten på kvalitetsregistre generelt. Det trengs bedre tilrettelegging med regelverk og integrerte IKT-løsninger for at de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene skal fungere slik de er ment; – som et styringsverktøy for lokalt forbedringsarbeid. Det kommer mer om dette i media de neste ukene.

Flere registre har klart bidratt til bedring av behandlingstilbud. Nasjonalt Hoftebruddregister (protese- og sementvalg), Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft (operasjonsteknikk) og Norsk hjerneslagregister (egne slagenheter) er noen eksempler. Men – mange registre er samtykkebaserte og sliter med lav og varierende dekningsgrad. Da blir det vanskelig å sammenligne sykehus spesielt på resultatendepunkter med få «events», slik som komplikasjoner ved f.eks. carotiskirurgi.

I Gastronet har vi poengtert dette så ofte vi kan og dokumentert betydningen og graden av «seleksjonsbias». Det hjelper lite å ha 90% dekningsgrad hvis alle komplikasjonene finnes blant de ti prosentene som ikke rapporteres. Ferske tall fra Gastronet koloskopi for januar – august 2015 viser at vi har et seleksjonsproblem ikke bare i forhold til svarskjema (=samtykke) mottatt fra pasientene, men også en tilsvarende selek-sjon i forhold til hvilke pasienter vi (leger og sykepleiere) deler ut svarskjema til.

I Fig.1 ser vi at caecum ikke er nådd i 2,8% av dem som får delt ut svarskjema mens risikoen for ufullstendig koloskopi er 3-4 ganger så stor (10,8%) blant de pasientene der skopør/sykepleier ikke har delt ut svarskjema. Fig. 2 viser tilsvarende seleksjon fra pasientenes side – nesten dobbelt så stor sannsynlighet for at skopien var ufullstendig når pasienten ikke besvarer det utdelte skjemaet (4,1%) sammenlignet med dem som velger å besvare skjemaet (2,3%). Årsakene kan være at skopør/sykepleier har hatt nok å stri med ved en «mislykket» og vanskelig skopi (med høyere risiko for komplikasjoner) og glemmer et skarve svarskjema når tiden sikkert også har løpt fra dem – og pasientene kanskje foretrekker å rapportere det som er vellykket («willingness to please»). Uansett mekanismer så har vi et seleksjonsproblem også i Gastronet, men vi er blant de få (eneste?) som har undersøkt dette. Ellers finnes mer på Gastronets nettside www.kreftregisteret.no/gastronet og www.kvalitetsregistre.no.

Screen Shot 2016-03-17 at 10.39.13

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook