Norsk Selskap For Klinisk Ernæring: «Nytt om ernæring ved mage- og tarmsykdommer»

Olav-Sandstad

Olav Sandstad

Tekst: Olav Sandstad, OUS-Ullevål

Jan Gunnar Hatlebakk, Haukeland universitetssykehus, innledet med en oversikt over «Hva er funksjonelle mage- og tarmsykdommer?», der man etter noe filosofering over ordet funksjonell var gjennom forekomst og mulige årsaksfaktorer som inflammasjon, tarm-hjerne-aksen og mikrobiota. Pasientgruppen er stor og håndteres på alle nivåer i helsevesenet. Plagene er flerfoldige og ikke minst av stor betydning for livskvalitet. Ved Haukeland har man god erfaring med pasientrettet gruppeundervisning. Avslutningsvis nevnes alle gastroenterologers favorittsitat: “A good reliable set of bowels is worth more to a man than any quantity of brains”, som tilskrives Josh Billings (Henry Wheeler Shaw), amerikansk humorist på 1800-tallet.

Jørgen Valeur fra Unger-Vetlesens Institutt, brakte oss deretter rett til kimen til problemet: Mikrobiota og fermentering i tarm. Bakteriene er nyttige for metabolismen. Noen bakterier beskytter mot patogener, og mikrobene bidrar til celleproliferasjon og utvikling av immunsystemet.  Men alt er ikke alltid i balanse og fermentering i colon bidrar utvilsomt til deler av symptomene ved irritabel tarm. I colon, som foredragsholderen treffende har beskrevet som menneskets organ som gjør at «vi kan spise gress», gjæres (fermenteres) noe fiber og stivelse, samt Fermentable Oligosaccaharides, Disaccaharides, Monosaccahrides And Polyols. Det siste etter hvert godt kjent som FODMAP. Dette samspillet mellom mikrobe og vert spiller nok begge veier og for å sitere Pasteur: «“Messieurs, c’est les microbes qui auront le dernier mot!”

Deretter snakket Gülen A. Lied, fra Haukeland universitetssykehus/Universitetet i Bergen om selvrapportert matoverfølsomhet.

Selv om hver fjerde nordmann mener å reagere på matvarer er det bare 1-3 % av voksne som har «ekte» matallergi. Som kjent er det noen matvarer som er vanligste årsak til matallergi: kumelk, egg, fisk, hvete, peanøtter, soya, skalldyr og tre nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt). Diagnosen stilles med anamnese, blodprøver, prikktester og enkelte spesialundersøkelser. Men diagnosen kan være vanskelig, og det er derfor nødvendig å utelukke andre organiske årsaker med gastroskopi, ileokoloskopi, cøliakiutredning, kalprotektin, elastase og strukturert utspørring for irritabel tarm. Lied har i en artikkel sammenfattet 10 års erfaring med pasientenes selvopplevde matoverfølsomhet. Fermentering i tykktarmen ser ut til å være viktig årsak, og dette ser ut til å skyldes forstyrret bakterieflora og/eller for stort tilbud av karbohydrat.

Synne Ystad, Haukeland universitetssykehus informerte om praktisk tilnærming til lav FODMAP-kost, der målet er reduserte plager med minst mulig restriksjoner. Dette er ikke helt enkelt, men utdypende informasjon finnes på nettet f.eks. www.helse-bergen.no/nkfm og som App’en:  “the Monash University LOW FODMAP diet”.

Eva Olausson, dietist ved Sahlgrenska universitetssykehus fortalte om ernæring ved gastroparese. Dette er et vanlig problem hos diabetikere. Forsinket ventrikkeltømming påvirker resten av tarmen med problematisk blodsukkerkontroll, magesmerter og oppblåsthet, avføringsendring med obstipasjon, diare og inkontinens. Magesekkens funksjon som reservoar, kverning og pumping gjennom pylorus påvirkes i stor grad av matvarevalg og -bearbeiding. Slik rådgiving har nok vært mangelfull.

Camilla Kristianslund, klinisk ernæringsfysiolog, fortalte hvordan redusert FODMAP også hadde effekt på reflukssymptomer.

Stråleskadet tarm er sannsynligvis en oversett pasientgruppe med behov for individualiserte kostråd. Nils Hovdenak fra Haukeland universitetssykehus redegjorde for tilstanden, men som så ofte ellers er det mange løse tråder og stort behov for kontrollerte studier hva gjelder FODMAP, pre-/probiotika, antioksidanter, gluten, fiber og alternative behandlinger.

Det er en verdensomspennende økning i bruk av glutenfri diett. Bare et fåtall av disse har cøliaki, og hos pasienter med glutenintoleranse uten cøliaki har vi ingen objektive funn. I Norge har vi dessuten problemstillingen med rett til grunnstønad? Dermed har mange stilt seg spørsmålet «Finnes non-coeliac gluten sensitivity?» Knut E. A. Lundin, Oslo universitetssykehus skulle forsøke å svare. Men nok en gang endte vi opp med ønsket om nye studier. Er det en immunreaksjon, eller en reaksjon på karbohydrat, dvs. FODMAP? En kombinasjon av disse eller påvirker immunologien og karbohydratene mikrobiota? Og dermed var vi tilbake til sakens kime.

Avslutningsvis var det flere frie foredrag, og disse og ovenstående kan finnes på hjemmesiden: NSKE.no. Til slutt kan nevnes at det europeiske ernæringsmøtet (se ESPEN.org) i år vil bli arrangert i København i september, som et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Danmark.

forsamling

Årsmøtet til Norsk Selskap for Klinisk Ernæring 2016.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook