Tekst: Eskeland SL1, Aabakken L2, de Lange T1,3
1Forskningsavdelingen, Klinikk Bærum Sykehus, Vestre Viken Helseforetak, Drammen. 2Avdeling for gastroenterologi, Oslo Universitetssykehus, Oslo. 3Kreftregisteret i Norge, Oslo Universitetssykehus, Oslo.
Eskeland SL, Aabakken L og de Lange T
Kvaliteten på henvisningsbrev til gastroenterolog er variabel, og en signifikant andel er av dårlig kvalitet. Dette er en utfordring for spesialister som vurderer henvisningsbrevene og prioriterer pasientene til riktig undersøkelse eller konsultasjon. Noen studier har vist effekt av sjekklister på henvisningskvalitet, men ingen har undersøkt dette i en standardisert setting.
Å vurdere effekten av dynamiske, diagnose-spesifikke sjekklister på henvisningskvaliteten til fastleger i en standardisert setting for å redusere konfundering fra organisatorisk eller pasientrelatert variasjon.
En Elektronisk Pasient-Journal(EPJ) simulator ble utviklet, og 8 pasientkasuistikker ble konstruert på bakgrunn av de vanligste grunnene til henvisning til gastroenterolog hentet fra Nasjonal Prioriteringsveileder for mage- tarmsykdommer. Kasuistikkene ble integrert i EPJ- simulatoren slik at det var mulig for leger å chatte med de virtuelle pasientene og ta opp en sykehistorie, samt å få svar på relevante undersøkelser og grunnutredning før henvisning. 45 fastleger ble inkludert i en crossover-studie. Fastlegene gjennomførte først en virtuell “konsultasjon” med kasuistikkene før de henviste dem. De ble randomisert til å generere en henvisning enten ved hjelp av dynamiske, diagnosespesifikke sjekklister, eller uten denne støtten som en vanlig fritekst henvisning. Etter et intervall på minimum
3 måneder gjentok fastlegene prosessen med omvendt henvisningstype. Kvaliteten på henvisningene ble vurdert ved å bruke en Tretti Poeng Score(TPS) for henvisningskvalitet, utviklet av studiegruppen.
Fra april til desember 2014 fullførte 25(55.6 %) fastleger begge runder av studien. Deltagende fastleger var gjennomsnittlig 52.3 år gamle (range 33-63), med 60 % kvinner. 173 henvisningspar ble produsert, med n= 74 i sjekklistegruppen og n= 99 i fritekstgruppen i første runde. Gjennomsnittlig score fra første runde av henvisninger var 22.1 (95 % KI 21.3 -22.9 for sjekkliste-gruppen og 15.4(95 % KI 14.6-16.3) for fritekst- gruppen(p<0.001). Resultatet fra andre runde i studien er ikke klar for analyse enda, og derfor er ikke fullstendige resultater fra cross-over studien inkludert i dette abstractet.
Resultatet fra den første runden i studien indikerer at det er en betydelig positiv effekt av sjekklister på mengden sykdomsspesifikk informasjon som inkluderes i henvisninger, og dermed på kvaliteten på henvisningene.
