FEKAL MIKROBIOTATRANSPLANTASJON VED IRRITABEL TARM
Jan G. Hatlebakk, Trygve Hausken. Haukeland universitetssykehus / Nasjonal Kompetansetjeneste for funksjonell mage-tarmsykdom, Helse Bergen HF Irritabel tarm er definert ved typiske symptomer; smerte og endret avføringsmønster. I praktisk medisin ser vi et stort overlapp i symptombildet med organiske sykdommer inklusive cøliaki, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og kolorektal kreft; tilstander som må utelukkes ved utredningen. Etiologi og patogenese ved IBS er uklar og en kan ikke utelukke at under IBS-paraplyen skjuler det seg undergrupper av sykdom med spesifikk årsak og behandlingsbehov. Noe som har vakt mye interesse de seneste årene er endret bakteriell tarmflora ved IBS. Dette kan uttrykkes som [...]
Hypereosinofile syndromer
Nessar Ahmad Azrakhsh Selv om nesten alle organsystemene kan rammes ved hypereosinofile syndromer (HES), peker kliniske observasjoner på at bestemte organsystemer er mer disponert enn andre. Huden er det hyppigste affiserte organet (69%), så lunger (44%) og dernest gastrointestinaltraktus (38%). Bakgrunn: Eosinofiler utgjør en relativt liten cellepopulasjon blant sirkulerende hvite blodlegemer. Andelen er 1-5% av alle hvite blodlegemer med et antall under 0.5x109/L. Konsentrasjonen til eosinofiler i andre vev varierer sterkt. Eosinofiler er endeproduktene til en tett regulert modningsprosess i beinmargen. De utgjør ca.1-6% av cellene i benmargen. Under påvirkning av cytokiner og vekstfaktorer som GM-CSF, IL-3, IL-5 og [...]
Eosinofil øsofagitt
De første tilfellene av eosinofil øsofagitt (EoE) som vi kjenner til ble rapportert sent på 1970-tallet (1, 2), men EoE ble først beskrevet som en egen tilstand på begynnelsen av 1990-tallet (3, 4). Sykdommen karakteriseres av en lokal betennelsestilstand i spiserøret med overvekt av eosinofile granulocytter, som ubehandlet kan føre til nedsatt funksjon og strikturer i øsofagus (5).
Quiz nr 2 – 2020
1 Svar på Quiz nr 1 – 2020 Det var også denne gang flere forslag. Ingen av dem var dessverre korrekte, men noen av dem var ikke så langt ifra. Fasiten kommer fra Halvor F. Danielsen, overlege i fordøyelsessykdommer, med. avd. Kristiansand som kan opplyse oss om at det er et Mantelcellelymfom. På vegne av redaksjonen må jeg for øvrig beklage at det snek seg inn en feil i forrige Quiz. De to bildene med volvulus (analt og oralt for sigmoideumvolvulus 2 og 3) var fra en annen pasient, uten spesiell tilgrunnliggende årsak. Bildequiz av Tom Andre [...]
Nordiske naturforskermøter og skandinavismen. – Del 2
Tekst: Paul Linnestad, Museumsvokter Ullevål museum Den kulturelle skandinavismen var nok mindre konjunkturømfintlig enn den politiske. Jeg vil dvele ved noen av de nordiske naturforskermøtene, som ble avholdt ganske regelmessig over en lang periode, fordelt på flere byer i deltagerlandene: 1. møte i Gøteborg 1839 De fleste av datidens fineste naturforskere var med på det første naturforskermøtet i Gøteborg i 1839, men et par uteble. Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted var tilstede, men man savnet den svenske kjemikeren Jøns Jacob Berzelius og den norske astronomen Christopher Hansteen (1). Dette skandinaviske “gull-laget” kommer vi tilbake til i København i [...]
Paris’ mage
Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål «Les Halles» (Hallene) har vært sentrum for matforsyningen i Paris siden 1100-tallet (1). Den franske forfatteren Émile Zola (1840-1902) beskrev området som «Le ventre de Paris» (Paris’ mage) i sin samfunnskritiske roman fra 1873 (2). Zola er «naturalismens far» og la følgelig stor vekt på virkelighetstro detaljgjengivelse. Særlig kjent er hans beskrivelse av Hallenes oster – den såkalte «ostesymfonien» (utdraget er oversatt av litteraturprofessor Knut Stene-Johansen (3)): «Omkring dem stanket ostene [...] Under sine glassklokker inntok Roquefortene fyrstelige miner, med sine fete ansikter marmorert i blått og [...]
IBD-forskning i Midt-Norge
Forfattere: Arne Kristian Sandvik og Ann Elisabet Østvik Forskningsgruppe for inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved NTNU/ St. Olavs hospital ble, som en av de to første i Norge, tildelt status som Clinical Academic Group (CAG-IBD) høsten 2019. Vi vil her presentere vår forskningsgruppe og hvordan vi vil bruke CAG-tildelingen. Forskningsgruppe for IBD i Trondheim ble etablert i 2007 etter initiativ fra professor Arne K. Sandvik. Gruppen er utpreget tverrfaglig og har vokst til i dag 12 ansatte med bakgrunn fra gastroenterologi, sykepleie, patologi, molekylærbiologi og cellebiologi. Det gastromedisinske miljøet i Trondheim har lange tradisjoner med å integrere basalforskning i klinikken og [...]
Neste kurs/møte
