Paris’ mage

Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål


 

«Les Halles» (Hallene) har vært sentrum for matforsyningen i Paris siden 1100-tallet (1). Den franske forfatteren Émile Zola (1840-1902) beskrev området som «Le ventre de Paris» (Paris’ mage) i sin samfunnskritiske roman fra 1873 (2). Zola er «naturalismens far» og la følgelig stor vekt på virkelighetstro detaljgjengivelse. Særlig kjent er hans beskrivelse av Hallenes oster – den såkalte «ostesymfonien» (utdraget er oversatt av litteraturprofessor Knut Stene-Johansen (3)):

«Omkring dem stanket ostene […] Under sine glassklokker inntok Roquefortene fyrstelige miner, med sine fete ansikter marmorert i blått og gult,som om de led av denne skammelige sykdommen som rammer rike mennesker med for stort inntak av trøfler; mens det på en asjett ved siden av lå en Chèvre, stor som en barneneve, hard og grå, lik småsteinene fjellbukker sender ned for å verne om flokken sin […] Dernest de virkelig sterke ostene: Mont d’Or, med klar, gul teint, som utånder en relativt mild odør, og så kjempetykk, morderisk Troyes-ost med knudret skorpe og med langt mer tungladet duft, lik gufset fra en fuktig kjeller; og Camenbertene, med eimen av altfor velhengt vilt; stykkene av Neufchatels, Limbourgs, Marolles og Pont l’Évêques, som hver og én tilføyer sin særegne og skarpe aroma til denne sammensatte og når alt kommer til alt ganske kvalme buketten; og Livarot, med rødaktig skorpe, like irriterende for strupen som svovelrøyk; og til slutt, sterkere enn alle de andre, var Olivet-osten, innpakket i blader fra valnøtt-treet, lik et åtsel som bønder har dekket med grener, der det ligger råtnende i grøftekanten under en stekende sol.»

Zola var en markant kulturpersonlighet, og såpass glad i mat at han selv ble omtalt som «Le ventre de Paris» (4; fig. 1). Selv om mye har forandret seg siden Zolas tid, er Hallene fortsatt en viktig parisisk «innvoll»: «[…] les Halles was, and will always be central to the fate of Paris» (5).

Takk til Kristian Aurebekk Andersen for verdifulle gastrolitterære diskusjoner.

 

FRANCE – CIRCA 1870: Emile Zola (1840-1902), French writer. Caricature of H. Lebourgeois inspired of his novel “Le Ventre de Paris”. (Photo by Roger Viollet Collection/Getty Images)

Litteratur:

  1. Wakeman R. Fascinating Les Halles. Fr Polit Cult Soc 2007; 25: 46-72.
  2. Zola E. The belly of Paris. Oversatt av Kurlansky M. New York: Random House USA Inc, 2009.
  3. Stene-Johansen K. Det litterære måltid. Tidsskrift for kulturforskning 2013; 12: 82-98.
  4. Forth CE. «The belly of Paris». The decline of the fat man in fin-de-siècle France. I: Forth CE, Carden-Coyne A (eds.). Cultures of the abdomen. New York: Palgrave Macmillan, 2005.
  5. Chevalier L. The assassination of Paris. Chicago: The University of Chicago Press, 1994 (s. 261).

 

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook