Leverultralyd med live demo

I år var det interessegruppen for ultralyd i gastroenterologien som fikk gleden av å arrangere lørdagssymposiet på siste dagen av NGF årsmøte. Tema var hepatologisk ultralyd med live demonstrasjon på modeller med ultralydbilde projisert på storskjerm.

Syntest du at knottlogi er vanskelig? Da er du i godt selskap.

Eivind Ness-Jensen åpnet symposiet ved å introdusere interessegruppen og dagens tema.

Den første til å presentere var Odd Helge Gilja. Han tok for seg elementene ved grunnleggende ultralyd og demostrerte 6+ metoden. Tallet representerer forskjellige stasjoner der 1 og 2 gir innsyn fra epigastriet, 3 er subkostalt høyre, 4 interkostalt høyre, 5 interkostalt venstre og 6 suprapubisk. «Pluss» betegner scanning av tarm som ikke var dagens tema.

Kim Nylund demonstrerte deretter ulike knep og teknikker ved scanning av leveren. Dybden må reduseres for bedre vurdere overflaten av leveren og man kan gjerne supplere med høyfrekvent probe. Selv om leveren ofte kan sees fra eipgastriet, subcostalt og fra høyre flanke vil dyp inspirasjon eller venstre sideleie gi bedre innsyn. Noen ganger ligger leveren så høyt at må man se intercostalt i midtklavikulærlinjen. Vurderingen av parenkymets tekstur krever erfaring, men sammenlikning med andre organer, som for eksempel milten, kan hjelpe de mer uerfarne. Leverhilus sees vanligvis best fra epigastriet, hvor man får mest nøyaktige mål av portvenen, mens Dopplerundersøkelser gjøres best fra høyre flanke for å redusere vinkelfeil. Ved bruk av farge-Doppler bør sektoren gjøres minst mulig for å opprettholde en god bildehastighet og hastighetsinnstillingene vil bli tilpasses karet slik at man unngår artefakter. Ved bruk av pulset Doppler anbefales det at man gjør alle justeringer av hastighet, vinkel og plassering av sektor før man ber pasienten holde pusten.

Vi gikk så videre til et av de sentrale pasientgruppene innen hepatologi; cirrhose og portal hypertensjon. Håvard Midgard demonstrerte elementer ved cirrhosevurdering som overflate, parenkym og størrelse på lobus caudatus. Aspekter ved vurderingen av portal hypertensjon involverer diameter og flowhastighet i portvene, samt størrelse på milt. Sist, men ikke minst, fikk vi også demonstrert bruken av elastografi med shear-wave elastografi og Fibroscan. Sistnenvte er nå også validert for bruk på milt som et supplement til non-invasiv diagnostikk av klinisk signifikant portal hypertensjon.

John-Willy Haukeland demonsterte deretter en systematisk metode for ultralydundersøkelse av cirrhosepasienten som kommer til sin halvårlig HCC-overvåking. Han gjorde syv korte video-opptak («cine loops») som skal dekke leveren i sin helhet. De første to gjøres i ryggleie, og de siste fem i venstre sideleie. Han poengterte fordelene ved systematikk og god dokumentasjon i oppfølgingen av denne pasientgruppen.

Neste punkt på programmet var en paneldiskusjon ledet av Elisabeth Steinsvik og Jens Pallenchat med de 4 presentørene fra tidligere sesjoner. Tema var ulike sentrale problemstillinger ved HCC-overvåking. Skal cirrhosepasienter overvåkes uansett etiologi? Er det pasienter uten cirrhose som også skal overvåkes? Er det pasientgrupper som ikke egner seg for ultralydscreening? Hvem vil ikke ha nytte av overvåking og når kan man avslutte et slikt opplegg for pasienten? Hvor ultralydkompetent skal man være for å gjennomføre HCC-overvåking?

Nest siste punkt på programmet var fettleversykdom. Vikas Sarna gikk gjennom klassifisering av tilstanden og den nye betegnelse MetALD som innebærer fettlever med både cardiometabolske risikofaktorer og et skadelig alkoholinntak (20-50 g/dag kvinner og 30-60 g/dag for menn). Det ble demonstrert gradering av steatose, både semikvantitativt vurdert visuelt fra b-mode-bildet, samt ved bruk av kvantiteringsmetodene ATI (Canon) og CAP (Fibroscan). Graden av steatose betyr i utgangspunktet mindre for leverprognosen sammenliknet med om det samtidig foreligger tegn til hepatitt og/eller fibrose. Elastografimåling er derfor et viktig verktøy for å avgjøre hvor pasienten befinner seg i MASLD-spekteret, og således om pasienten trenger spesialisert leveroppfølging eller ikke.

Kim Ånonsen avsluttet dagen med et spennende foredrag om endohepatologi. Ved hjelp av kasuistikker viste han de diagnostiske mulighetene som ligger i bruken av endoskopisk ultralyd (EUS) for taking av leverbiopsi og direkte målinger av portvene- og levervenetrykk ved diagnostikk av portal hypertensjon. Deretter demonstrerte han terapeutiske muligheter for effektiv coilembolisering av varicer, der den EUS-veiledede strategien i økende grad foretrekkes for behandlingstrengende fundusvaricer.

Dagen ble oppsummert av Jens-Magnus Kvamme, og med dette nok et vellykket lørdagssymposium og årsmøte NGF.