Quiz nr 2 – 2020
1 Svar på Quiz nr 1 – 2020 Det var også denne gang flere forslag. Ingen av dem var dessverre korrekte, men noen av dem var ikke så langt ifra. Fasiten kommer fra Halvor F. Danielsen, overlege i fordøyelsessykdommer, med. avd. Kristiansand som kan opplyse oss om at det er et Mantelcellelymfom. På vegne av redaksjonen må jeg for øvrig beklage at det snek seg inn en feil i forrige Quiz. De to bildene med volvulus (analt og oralt for sigmoideumvolvulus 2 og 3) var fra en annen pasient, uten spesiell tilgrunnliggende årsak. Bildequiz av Tom Andre [...]
Nordiske naturforskermøter og skandinavismen. – Del 2
Tekst: Paul Linnestad, Museumsvokter Ullevål museum Den kulturelle skandinavismen var nok mindre konjunkturømfintlig enn den politiske. Jeg vil dvele ved noen av de nordiske naturforskermøtene, som ble avholdt ganske regelmessig over en lang periode, fordelt på flere byer i deltagerlandene: 1. møte i Gøteborg 1839 De fleste av datidens fineste naturforskere var med på det første naturforskermøtet i Gøteborg i 1839, men et par uteble. Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted var tilstede, men man savnet den svenske kjemikeren Jøns Jacob Berzelius og den norske astronomen Christopher Hansteen (1). Dette skandinaviske “gull-laget” kommer vi tilbake til i København i [...]
Paris’ mage
Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål «Les Halles» (Hallene) har vært sentrum for matforsyningen i Paris siden 1100-tallet (1). Den franske forfatteren Émile Zola (1840-1902) beskrev området som «Le ventre de Paris» (Paris’ mage) i sin samfunnskritiske roman fra 1873 (2). Zola er «naturalismens far» og la følgelig stor vekt på virkelighetstro detaljgjengivelse. Særlig kjent er hans beskrivelse av Hallenes oster – den såkalte «ostesymfonien» (utdraget er oversatt av litteraturprofessor Knut Stene-Johansen (3)): «Omkring dem stanket ostene [...] Under sine glassklokker inntok Roquefortene fyrstelige miner, med sine fete ansikter marmorert i blått og [...]
IBD-forskning i Midt-Norge
Forfattere: Arne Kristian Sandvik og Ann Elisabet Østvik Forskningsgruppe for inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved NTNU/ St. Olavs hospital ble, som en av de to første i Norge, tildelt status som Clinical Academic Group (CAG-IBD) høsten 2019. Vi vil her presentere vår forskningsgruppe og hvordan vi vil bruke CAG-tildelingen. Forskningsgruppe for IBD i Trondheim ble etablert i 2007 etter initiativ fra professor Arne K. Sandvik. Gruppen er utpreget tverrfaglig og har vokst til i dag 12 ansatte med bakgrunn fra gastroenterologi, sykepleie, patologi, molekylærbiologi og cellebiologi. Det gastromedisinske miljøet i Trondheim har lange tradisjoner med å integrere basalforskning i klinikken og [...]
Erfaringer fra pandemiposten
Anne Berit Guttormsen, Overlege, Professor, Haukeland universitetssjukehus og UiB Bergen, [email protected] Kristin Greve Isdahl Mohn, Seksjonsoverlege Mottaksklinikken, 1. amanuensis, Haukeland universitetssjukehus, Bergen, [email protected] Marianne Aanerud, Overlege, 1. amanuensis, Lungeavdelingen Haukeland universitetssjukehus og UiB, Bergen, [email protected] En mørk morgen i januar i år var virusykdommen fra Wuhan i Kina tema på morgenundervisningen for indremedisinerne ved Haukeland sykehus. Saklig og informativ undervisning om et nytt koronavirus som folk ble skremmende syke av. Men Kina virket så langt borte. Da det ble åpnet for spørsmål var det noen som spurte om det kom til å komme til Norge. «Nja, det kommer vel til [...]
Prioriteringsråd for fordøyelsessykdommer under korona-pandemien
På vegne av styret i NGF, Eivind Ness-Jensen, Birgitte Seip og Mette Vesterhus (leder) Styret i Norsk gastroenterologisk forening (NGF) ble kontaktet av Legeforeningen 17. mars 2020 for å gi innspill til «Fagspesifikke råd om prioritering – Råd som tilsidesetter enkelte av pasientrettighetene i dagens prioriteringsveileder for fordøyelsessykdommer» under korona-pandemien. Bakgrunnen var at Helsedirektoratet ba helseforetakene om «å kartlegge og iverksette tiltak for pasienter der en utsettelse av planlagt helsehjelp vil ha liten eller svært begrenset negativ konsekvens, samt å legge konkrete planer for hvilke pasienter som må utsettes dersom antall innleggelser med alvorlig syke øker (“reverse [...]
COVID-19 og leversykdom
Tekst: Mette Vesterhus, overlege PhD, Haraldsplass Diakonale sykehus og førsteamanuensis, Universitetet i Bergen Kristine Wiencke, overlege PhD, Avd. for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Opptil halvparten av pasientene som innlegges med COVID-19 har forhøyede leverprøver, og forhøyede leverprøver er dobbelt så vanlig blant dem med alvorlig COVID-19. Reflekterer dette at SARS-CoV-2 induserer en distinkt leversykdom som påvirker prognosen? Har pasienter med kronisk leversykdom økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og hvilke anbefalinger finnes for best behandling av kronisk leversykdom under pandemien? Hvilke råd gjelder for transplanterte? Pasienter med COVID-19 har hyppig utfall i leverprøvene Publiserte studier rapporterer forhøyede leverprøver hos [...]