Inflammatory Bowel Disease of South-Eastern Norway – IBSEN III-studien – Første års inklusjon viser økende insidens av IBD
Tekst: Vendel Kristensen IBSEN III er en pågående populasjonsbasert observasjonsstudie som inkluderer alle pasienter med nydiagnostisert inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i Helse Sør-Østs (HSØ) opptaksområde i perioden 2017-2019. Kohorten følges prospektivt og det er planlagt oppfølgning etter 1 og 5 år. Kliniske, demografiske, endoskopiske og pasientrapporterte data registreres. Vi bruker standardiserte og validerte registreringsmetoder som gjør det mulig å sammenligne med tidligere nasjonale og internasjonale IBD-kohorter. Det er også planlagt kobling til nasjonale helseregistre. Alle 20 sykehus i HSØ inkluderer pasienter i kohorten. Alle pasienter sender repeterte avføringsprøver til calprotectin- og mikrobiota-analyser. Ved tre av de største sykehusene; Oslo universitetssykehus, Akershus [...]
Alkoholassosiert dysbiose?
Tekst: Steinar Traae Bjørkhaug1,2, Jørgen G. Bramness3,4 & Jørgen Valeur1 1: Unger Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo 2: Gastromedisinsk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger 3: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Brummundal 4: Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Tromsø Alkoholen Alkoholbruk og spesielt overforbruk er en vanlig årsak til en rekke sykdommer (1). Tarmens mikrobiota har i senere tid blitt trukket frem som en sentral tilleggsfaktor til selve alkoholinntaket, ikke minst som patofysiologisk forklaringsmodell for utviklingen av alkoholrelaterte tilstander (fig. 1). Dette er et viktig forskningsfelt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, [...]
Fruktaner gir symptomer hos personer med selvrapportert ikke-cøliakisk glutensensitivitet – ikke gluten
Gry I. Skodje. Seksjon for klinisk ernæring, Avdeling for klinisk service, OUS. KG Jebsen senter for cøliakiforskning, UiO Ikke-cøliakisk glutensensitivitet (non-coeliac gluten sensitivity, NCGS) betegner en tilstand som kjennetegnes ved bedring av symptomer på glutenfri kost der cøliaki er utelukket. Tilstanden er omdiskutert fordi sykdomsmekanismen er ukjent. Det finnes ikke blodprøver eller andre objektive markører for å påvise sykdommen. Dette er en utfordring både diagnostisk og behandlingsmessig. I en del år har Rikshospitalet utført standardiserte åpne hveteprovokasjoner (omtalt i NGF-nytt 2015) for å utrede glutensensitivitet. Disse utføres ikke lenger. I hvete er det nemlig mer enn gluten som kan gi [...]
Lørdagssymposiet 2018 – Nevrogastroenterologi
Tekst: Roald Flesland Havre Johan Lunding, overlege ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo er nyvalgt leder av NGFs interssegruppe for nevrogastroenterologi. Johan Lunding, nyvalgt leder i interessegruppen for neurogastorenterologi (tidligere funksjonelle mage-tarmlidelser), innledet dagssymposiet. Spesialisthelsetjenesten har en viktig rolle i å stille diagnosen og veilede pasienten i diettbehandling og andre tiltak for å redusere plagene, samt å kommunisere dette overfor pasient og fastlege. Vi har og et ansvar for å begrense utredningen av disse pasientene når de har gjennomført nok utredning til å stille irritabel tarm syndrom (IBS)-diagnosen. Det later til at vi i mange tilfeller er bedre på [...]
HLA-DQ–gluten tetramer-basert blodprøve har høy diagnostisk nøyaktighet for cøliaki selv uten inntak av gluten
Vikas K. Sarna* 1, 2, Knut E. A. Lundin2, 3, Lars Mørkrid4, Shuo-Wang Qiao1, 2, 5, Ludvig M. Sollid1, 2, 5, Asbjørn Christophersen1, 2. Nåværende arbeidssted: Gastromedisinsk avdeling, OUS – Ullevål. 1Avdeling for immunologi, OUS – Rikshospitalet. 2KG Jebsen-senter for cøliakiforskning, UiO. 3Gastromedisinsk avdeling, OUS – Rikshospitalet. 4Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS – Rikshospitalet. 5Senter for immunregulering, OUS – Rikshospitalet og UiO. Bakgrunn: Cøliaki karakteriseres av en HLA-DQ2/8-assosiert CD4+ T-celle-respons mot glutenproteiner i hvete, rug og bygg. Diagnosen er vanskelig å stille hos et økende antall pasienter som allerede har begynt på glutenfri kost (GFK). Vårt mål var å utvikle en [...]
Endoskopisk vurdering av Barretts slimhinne-praktiske tips
Pham C.D.K.1,3, Medisinsk Avdeling, Haukeland universitetssykehus1, Klinisk Institutt 1 (K1), Medisinsk- Odontologisk Fakultet, Universitetet i Bergen2 Siden 2010 har vi ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) behandlet pasienter med Barretts øsofagus med påvist høygradig dysplasi (HGD) eller mistenkt neoplasi med endoskopisk ablasjon. Metodene vi bruker er endoskopisk reseksjon med endoskopisk mukosal reseksjon (EMR) og endoskopisk submukosal disseksjon (ESD), ofte kombinert med termisk ablasjon med radiofrekvens ablasjon (RFA) som leveres av Medtronics og ablasjon med Hybrid Argon plasma koagulasjon (Hybrid APC) fra Erbe. Endoskopisk behandling er meget effektiv og har vist god overlevelse i store studier for pasienter med intramukosal neoplasi i spiserøret1. [...]
Endoskopisk behandling av Barretts øsofagus med dysplasi og kreft i tidlig stadium
Truls Hauge, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, [email protected] Barretts øsofagus (BØ) er en premalign tilstand som disponerer for høygradig dysplasi (HGD) og adenocarcinom (AC) i øsofagus. Antall pasienter med kreft er økende. I den norske handlingsplanen for spiserørskreft, finnes det også retningslinjer for BØ basert på britiske guidelines som ble publisert i 2014 (2). De norske fokuserer på å finne ekte dysplasier og kreft i tidlig stadium med tanke på endoskopisk behandling. Nytt er viktigheten av å behandle ekte lavgradige dysplasier (LGD), vurdert av en referansepatolog og kontrollert etter 6 måneder. Behandling med radiofrekvens ablasjon (RFA) reduserer risiko for progresjon til [...]
Neste kurs/møte
