Johan Lunding, overlege ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo er nyvalgt leder av NGFs interssegruppe for nevrogastroenterologi.
Johan Lunding, nyvalgt leder i interessegruppen for neurogastorenterologi (tidligere funksjonelle mage-tarmlidelser), innledet dagssymposiet. Spesialisthelsetjenesten har en viktig rolle i å stille diagnosen og veilede pasienten i diettbehandling og andre tiltak for å redusere plagene, samt å kommunisere dette overfor pasient og fastlege. Vi har og et ansvar for å begrense utredningen av disse pasientene når de har gjennomført nok utredning til å stille irritabel tarm syndrom (IBS)-diagnosen. Det later til at vi i mange tilfeller er bedre på å re-koloskopere enn å forklare.
Johan Sauar og Jan Hatlebakk tok for seg bruk av endoskopi av IBS-pasienter. Overforbruket av endoskopi og annen billedutredning er stort i denne gruppen. Sauar viste at bruk av IBS-diagnosen varierte i stor grad mellom sentre og mellom endoskopører etter koloskopi. Flere hevdet likevel at IBS diagnosen ikke kan – og kanskje ikke bør stilles ut i fra en normal koloskopi alene.
Magdy El-Sady fra Stord og UiB presenterte diagnostisk bruk av Roma III kriteriene for å stille diagnosen IBS.
Magdy El Sahly viste at man ved å bruke Roma III kriteriene oppnådde svært høy diagnostisk nøyaktighet. Hos ca. 1500 pasienter med IBS-liknende plager er det bare 1.37% som har andre diagnoser (inkludert cøliaki, mikroskopisk kolitt, IBD og cancer). Han påpekte videre at det er viktig at pasienter over 50 år som debuterer med IBS symptomer skal koloskoperes én gang som ledd i utredningen. Alle pasientene i denne studien ble både gastroskopert med biopsier fra duodenum og koloskopert med biopsier fra kolonslimhinnen. Hatlebakk trakk bl.a. frem at henvisningene av disse pasientene ofte er mangelfulle. Ofte er varigheten og variabiliteten av symptomene tonet ned, og alarmsymptomer er ofte antydet uten å være konkrete. Likeledes er relevante resultater fra tidligere undersøkelser ofte underkommunisert, i den tro at å ta med dette vil føre til avvisning av henvisningen. Ofte er det også uklart hva man ønsker å få undersøkt. Er det så henvisende fast-leger (og ofte en ny fastlege eller vikar) sin skyld at IBS pasienter koloskoperes for ofte? Nei, i hvert fall ikke bare det. Ofte er det lettere å ta imot en henvisning på bakgrunn av mulige alarmsymptomer og utføre en ny koloskopi eller gastroskopi. Det som ofte er den egentlige bestillingen er en mer omfattende gjennomgang av pasientens plager og tidligere undersøkelser som ender opp i en klar kommunisert diagnose til pasient og fastlege med henvisninger til IBS skole, lav-FODMAP diett og e-læringsressurer som er under utvikling. Her er det spesialistens oppgave å sette av tid til slik informasjon og formulere epikrise til henviser. Følgene av dette bør være bedre informerte fastleger og pasienter, og ikke minst færre re-endoskopier av denne pasientgruppen som overgår retningslinjene for befolkningen for øvrig.
Knut Arne Wensaas er fastlege og var en av dem som først slo alarm om Giardia-Lamblia-smitte i Bergen i 2004. Saken kulminerte i at Bergen sentrums drikkevannskilde, Svartediket ble erklært infisert med Giardia. Og mens man lette etter smittekilden og forbedret renseanlegget med bl.a.UV filter, strømmet pasientene til lege med giardia-enteritter. Pasientkohorten har senere vært fulgt opp regelmessig. Wensaas presenterte 10-årsdata som kan bekrefte at både prevalensen av IBS (43%) og fatigue (26%) forblir høyere i denne kohorten enn i en kontrollgruppe som ikke har hatt Giardia. Det foreligger begrenset dokumentasjon på hvordan disse pasientene hadde det før de fikk Giardiasmitte, men i en mindre subgruppe som ble intervjuet av fastlegen, ser det ikke ut til å være mer IBS plager eller depresjon/angst hos de som har postinfeksiøs IBS enn hos kontrollgruppen.
Per Holger Johnsen fra UNN, Tromsø presenterte egne data og øvrig kunnskap omkring fekal transplantasjon ved moderat til alvorlig IBS.
Overlege Peter Holger Johnsen fra Tromsø presenterte under dette vintermøtet data basert på moderat til alvorlig lBS evaluert ved IBS symptom severity score (IBS-SSS) og fatigue impact scale (FIS) 3 og 12 måneder etter blindet placebokontrollert fecestransplantasjon applisert i kolon under koloskopi. Resultatene viser forskjell etter tre måneder, men ingen signifikant forskjell etter 12 måneder. Resultatet er forenlig med at dysbiose er en del av symptombildet ved IBS, men det er mulig at mikrobiota etter hvert endres tilbake til den opprinnelige. Likeledes viser den at fecestransplantasjon ikke ser ut til å gi den ønskede langtidseffekten ved IBS.
Informasjon og opplæring av pasientene i egen tilstand og råd for å redusere symptombyrden er viktige tiltak. Birgitte Berentsen fra Nasjonalt kompetansesenter i funksjonelle mage-tarmsykdommer fortalte hvordan man holder på å utvikle både nettbasert IBS skole og anledning til å stille spørsmål. Slike ressurser kan lette informasjonsarbeidet for alle behandlere, og man kan avlaste helsetjenesten fra mange av spørsmålene som dukker opp hos pasientene.
