Ikke-cøliakisk glutensensitivitet (non-coeliac gluten sensitivity, NCGS) betegner en tilstand som kjennetegnes ved bedring av symptomer på glutenfri kost der cøliaki er utelukket. Tilstanden er omdiskutert fordi sykdomsmekanismen er ukjent. Det finnes ikke blodprøver eller andre objektive markører for å påvise sykdommen. Dette er en utfordring både diagnostisk og behandlingsmessig.
I en del år har Rikshospitalet utført standardiserte åpne hveteprovokasjoner (omtalt i NGF-nytt 2015) for å utrede glutensensitivitet. Disse utføres ikke lenger. I hvete er det nemlig mer enn gluten som kan gi plager.
Fruktaner er en type kortkjedet karbohydrat som ikke lar seg bryte ned i tarmen. De er en undergruppe av FODMAP (fermentable oligo-, di-, monosaccharides and polyols).
Det er kjent at slike karbohydrater kan skape gastrointestinale plager hos sensitive personer. Når personer opplever at de ikke kan spise hvete har man vært rask til å utpeke gluten som problemkomponent. Fruktaner kan være årsak til plager ved irritabel tarmsyndrom (IBS), og studier har vist at lav FODMAP-diett kan redusere plagene.
På Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet har vi nylig gjennomført og publisert en studie der vi undersøkte effekten av gluten og fruktaner hver for seg hos 59 personer med selvrapportert glutensensitivitet uten cøliaki.
Deltakerne spiste en quinoabasert muslibar tilsatt gluten (5.7 g), fruktaner (2.1 g) eller placebo. Studien var en dobbeltblindet, placebokontrollert provokasjon der deltakerne fikk en tilfeldig rekkefølge av de tre
muslibarene.
De spiste én type muslibar i en uke, hadde pause til eventuelle plager var borte, og fortsatte med neste type muslibar i en uke helt til de hadde spist alle tre muslibarene. Alle deltakerne spiste i utgangspunktet glutenfritt og gjorde ingen endringer i kosten mens de prøvde ut muslibarene. I hver av provokasjonsukene registrerte de plager ved hjelp av spørreskjemaet Gastrointestinal Symptom Rating Scale – IBS (GSR-IBS).
Interessant nok viste resultatene at det ikke var noen forskjell i symptomer mellom uken de spiste gluten og uken de spiste placebo. Det var bare 13 personer som hadde mest symptomer når de spiste glutenbaren. Så mange som 22 hadde mest plager når de fikk placebo, og 24 hadde mest plager i fruktanuken. Deltakerne rapporterte signifikant mer mage-tarmplager i fruktanuken sammenlignet med gluten og placebo. Forskjellen var størst ved oppblåsthet. Rekkefølgen på provokasjonene hadde ingen betydning på utfallet.
Resultatene sår tvil om gluten som forklaring på mage-tarmplager i denne gruppen. Hos personer som rapporterer sensitivitet overfor hvete, rug og bygg er det mer sannsynlig at det er fruktaner som er årsak til plagene.
Studien ble finansiert av Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering og ledet av professor Knut Lundin ved Institutt for klinisk medisin, UiO. Monash University, Melbourne, Australia har vært samarbeidsinstans.
