En pasient ved sykehuset fikk anlagt en Corflo Max for ernæring i forbindelse med strålebehandling mot ØNH-cancer.
I følge prosedyrebeskrivelsen gikk anleggelsen av PEG ikke helt knirkefritt. Første forsøk på anleggelse av PEG var med såkalt «push»teknikk for å unngå å dra den gjennom halsen i nyoperert område. Det lykkes ikke å få plass til gastropeksiankerne (vanskelig anatomi med tønneformet brystkasse), så etter to pushforsøk ble metoden skiftet til «pull» teknikk.
Dette viste seg heller ikke enkelt. God indentasjon 2 cm fra venstre costalbue og litt til venstre for midtlinjen, dog ikke fullgod gjennomlysning. Så man valgte å sjekke for interpolert tarm ved å stikke en sprøytespiss inn i ventrikkelen og trekke den ut mens man aspirerte. Det gikk ukomplisert.
3 dager etterpå (selvfølgelig en fredag) fikk man følgende problemstilling; pasienten hadde vært på toalettet og på en eller annen måte så hadde sonden hengt seg fast i toalettringen (!) med påfølgende smerter og blodig sekresjon fra åpningen. Man valgte å skopere pasienten med håp om at platen fortsatt var i ventrikkelen og kunne reddes. Ved endoskopi så man platen som var bøyd i den ene enden og på vei ut fistelen… Man fikk heldigvis forsiktig lirket platen tilbake på plass i ventrikkelen.
Lærdom fra denne historien: Jo, det er lengden det kommer an på!
