IBSEN III er en pågående populasjonsbasert observasjonsstudie som inkluderer alle pasienter med nydiagnostisert inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i Helse Sør-Østs (HSØ) opptaksområde i perioden 2017-2019. Kohorten følges prospektivt og det er planlagt oppfølgning etter 1 og 5 år. Kliniske, demografiske, endoskopiske og pasientrapporterte data registreres. Vi bruker standardiserte og validerte registreringsmetoder som gjør det mulig å sammenligne med tidligere nasjonale og internasjonale IBD-kohorter. Det er også planlagt kobling til nasjonale helseregistre.
Alle 20 sykehus i HSØ inkluderer pasienter i kohorten. Alle pasienter sender repeterte avføringsprøver til calprotectin- og mikrobiota-analyser. Ved tre av de største sykehusene; Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold, tas det også biologisk materiale (blod, slimhinnebiopsier, urin) til biobank. Ved disse tre sykehusene inkluderes også en kontrollgruppe bestående av pasienter med tarmsymptomer hvor man ikke finner tegn til IBD eller annen organsykdom som forklarer symptomene.
I forbindelse med NGFs årsmøte på Lillehammer, ble det presentert data fra første års inklusjon. Ved utgangen av 2017 var 830 personer inkludert der 719 hadde en sikker eller mistenkt IBD-diagnose. Foreløpig hadde 180 pasienter fått diagnosen Crohns sykdom (44% menn, median alder 33 år [spredning 5-78 ]), 324 hadde fått diagnosen ulcerøs kolitt (55% menn, median alder 36 år [spredning 4-84]), 21 var diagnostisert som uklassifisert IBD (52.9% menn, median alder 36 år [spredning 16-68]) mens 101 pasienter var symptomatiske non-IBD kontroller. Vi har også gjort opp status på voksne pasienter (>17 år) som var ferdig Montrealklassifisert i databasen pr. 31.01.18. Her så vi at 48 % av pasientene med diagnosen Crohns sykdom hadde ileitt, 25% hadde kolitt, og 27% hadde ileokolitt. Kun 1% av pasientene hadde affeksjon av øvre gastrointestinaltraktus. Blant pasientene med ulcerøs kolitt, fant vi 43% med proktitt, 22% med venstresidig kolitt og 35% med totalkolitt.
« Dette er veldig spennende resultater og viser at det er stort behov for nye insidenstall. Internasjonale studier antyder en tilsvarende trend – insidensen av IBD øker på verdensbasis.»
Våre preliminære analyser etter ett års inklusjon viser en klar økning i forekomst av IBD. HSØ dekket ved inngangen av 2017 et geografisk område som omfatter ca. 3 millioner innbyggere. Moum et al. fant med IBSEN-studien på 90-tallet en IBD-insidens på 18.8 pr. 100.000 pr år. Dette ville tilsvart ca. 555 nye IBD-tilfeller i HSØ i 2017, altså et betydelig lavere antall enn det vi har funnet etter ett års inklusjon i IBSEN III. Dette er veldig spennende resultater og viser at det er stort behov for nye insidenstall. Internasjonale studier antyder en tilsvarende trend – insidensen av IBD øker på verdensbasis.
IBSEN III er ikke kun designet for å estimere oppdaterte insidenstall. Vi skal også kartlegge nydiagnostiserte og behandlingsnaive IBD-pasienter med forskjellige metoder (epidemiologisk, klinisk, psykososialt og ernæringsmessig, samt immunologisk, genetisk, epigenetisk og mikrobielt) ved diagnosetidspunkt og longitudinelt. Dette gir et unikt grunnlag for å utvikle målrettet og individualisert IBD-behandling i fremtiden. I løpet av de siste årene har det kommet nye og avanserte medikamenter som virker på forskjellige trinn i inflammasjonsprosessen ved IBD og flere medikamenter er på vei. Dette gir et stort potensiale for forbedret terapi etter nye og individualiserte behandlingsprinsipper, for eksempel ved å kombinere medikamenter med ulik effekt. Kombinasjonen av økende IBD-forekomst og endrede behandlingsprinsipper vil kunne føre til en eksplosiv økning i både medikamentkostnader og annen ressursbruk. Det sannsynlige fremtidsscenariet med økende forekomst, økende ressursbehov og økte kostnader pr pasient vil stille store krav til helsevesenet. Det er derfor helt nødvendig å finne prediktive og prognostiske markører som kan hjelpe oss med å velge rett behandling for den enkelte pasient tidlig i sykdomsforløpet. IBSEN III-studien er designet slik at det vil være mulig å undersøke nettopp dette.
Initiativtaker og prosjektleder for studien er overlege og forsker Marte Lie Høivik, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus. Studien er organisert med en styringsgruppe (Marte Lie Høivik, Vendel A. Kristensen, Randi Opheim, Petr Ricanek, Gert Huppertz-Hauss, Gøri Perminov, Trond Espen Detlie), samt egne arbeidsgrupper for 1) epidemiologi og helseøkonomi, 2) pediatrisk IBD, 3) mikrobiota, immunologi, genetikk og epigenetikk, 4) radiologi, 5) kosthold og 6) pasientrapporterte endepunkt (PROM).
Ta gjerne kontakt med oss i styringsgruppen hvis du har spørsmål eller innspill til studien.