Årsmøtet på Lillehammer

Stipendtildelinger fra industrien Abbot Stipendet på 25 000 kr ble gitt til Friedemann Erchinger (Måling av innholdsstoffer i duodenalsaft. A multimodal approach to diagnose patients with chronic pancreatitis) Humanstipenet/Abbvie: Stipendet på 100 000 kr ble fordelt med 50 000 kr på Morten Jacobsen (Karakterisering av en ex vivo vevsmodell for studier av IBD-biopsier) og 50 000 kr på Trond Espen Detli (Novel biomarkers in inflammatory bowel disease) Olympus Stipendet på 25 000 kr fordeles med 15 000 kr til Silje Thorsvik (Dette prosjektet gjelder mulige inflammasjonsmarkører som sammenlignes med resultat av vanlig klinisk utredning samt calprotectin i samme avføringsprøve) og [...]

Tekst: Ragnar Eriksen Når en skal utrede pasienter med kronisk leversykdom, dukker to sentrale spørsmål opp: Har pasienten utviklet leverfibrose, og hvor avansert er i tilfelle denne? Har pasienten portal hypertensjon og evt. øsofagusvaricer? Leverbiopsi er sentralt i utredningen, og beskriver leverfibrosen ut fra Metavir score F0 (normalt) til F4 (cirrhose). Biopsi er imidlertid forbundet med potensielle komplikasjoner. Derfor har man i flere år utviklet alternative ikke-invasive metoder som elastografi og matematiske algoritmer basert på blodprøvesvar. Disse skiller signifikant mellom ingen/lett fibrose (F0/F1) og avansert fibrose/cirrhose (F3/F4). Algoritmer Algoritmene APRI (AST to platelet ratio index), Fib-4 test og Kings score [...]

Tekst: Pham KDC1, Kunda R3, Viste A2, Hatlebakk JG1. 1Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. 2Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus. 3Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus Universitetshospital. Akalasi er en sjelden motilitetsforstyrrelse i spiserøret med betydelig morbiditet som rammer mennesker i alle aldre, fra barn til de eldste. Insidensen er ca. 1/100 000 årlig i Norge. Ved akalasi er der fravær av relaksasjon av nedre øsofagus sfinkter, alltid kombinert med unormal peristaltikk i resten av spiserøret. Pasientene har nesten alltid svelgevansker, dette medfører etter hvert progredierende vekttap. Særlig initialt er det smerter i brystet og dette kan [...]

Tekst: Dag A. Sangnes, seksjon for gastroenterologi, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen / Eirik Søfteland, seksjon for endokrinologi, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen / Georg Dimcevski, klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Mage-tarmsymptomer forekommer hyppig hos pasienter med diabetes, og sykdommen kan affisere alle avsnitt av gastrointestinaltraktus (1–5). Ved Haukeland sykehus finnes et utredningstilbud hvor vi tar imot pasienter fra hele landet. En stor andel av pasienter med diabetes mellitus utvikler gastrointestinale (GI) komplikasjoner, først og fremst i form av motilitetsforstyrrelser (1–6). Mest kjent er diabetisk gastroparese, som presenterer seg gjennom symptomer som kvalme og oppkast, magesmerter, tidlig metthetsfølelse, oppfylthet [...]

Tekst: Siv Furholm Besøk oss på: www.kreftregisteret.no/gastronet. Henvendelser til: [email protected] Mens vi venter på Godot (automatisk uttrekk av Gastronet-data fra sykehusenes EPJ), har vi nylig sikret finansieringen av papirbasert Gastronet med nåværende aktivitetsnivå for inneværende år. Spørsmålet er jo om bare tilbakemeldinger til skopører/sentre er tilstrekkelig kvalitetsfremmende eller ikke. Volker Moritz’ artikkel på dette temaet etter 10 år med Gastronet koloskopiregister er nå tilgjengelig på UEGJs nettsider: http://ueg.sagepub.com/content/early/2015/01/29/2050640615570147.full.p (fulltekst). Noen sentre har nylig tatt grep for å bruke Gastronet-data mer aktivt i det lokale kvalitetsarbeidet – veldig bra og helt i tråd med Volkers funn! Offentliggjøring av resultater på senternivå [...]

Tekst: Knut E. A. Lundin, Seksjon for gastromedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og Senter for immunregulering, Universitetet i Oslo. Gry I. Skodje, Seksjon for klinisk ernæring, Avdeling for klinisk service, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Innledning Gluten fra hvete, rug og bygg er velkjent som utløsende årsak for sykdommen cøliaki. Den er definert som en slimhinnesykdom med betennelse i tynntarmen. Typisk er infiltrasjon av intraepiteliale lymfocytter, krypthyperplasi, totteatrofi og øket tetthet av plasmaceller i lamina propria(1). De fleste cøliakere har også øket nivå av serum-IgA mot vevstransglutaminase og IgG mot deamiderte gliadinpeptider. Hveteallergi er en annen form for glutenintoleranse, den [...]

Tekst: Øyvind SteinsbøI, Knut E. A. LundinI,II, Ludvig M. SollidI I.Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i OsloII. Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUS-Rikshospitalet De siste årene har det kommet en ny test for gluten-antistoff i cøliakidiagnostikk. Testen benevnes anti-deamidert gliadinpeptid, eller anti-DGP. Denne benyttes nå samtidig med anti-TG2 IgA ved laboratoriet på OUS-Ullevål. Vi presenterer her en sammenlignende studie av disse to testene som vi håper kan være til nytte neste gang det dukker opp tvetydige prøvesvar man må ta stilling til. Cøliaki kjennetegnes av en immunrespons mot glutenproteinene i hvete og lignende [...]