Praktisk bruk av cøliaki-antistoffer i diagnostikken

Tekst: Øyvind SteinsbøI, Knut E. A. LundinI,II, Ludvig M. SollidI

I.Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i OsloII. Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUS-Rikshospitalet

De siste årene har det kommet en ny test for gluten-antistoff i cøliakidiagnostikk. Testen benevnes anti-deamidert gliadinpeptid, eller anti-DGP. Denne benyttes nå samtidig med anti-TG2 IgA ved laboratoriet på OUS-Ullevål. Vi presenterer her en sammenlignende studie av disse to testene som vi håper kan være til nytte neste gang det dukker opp tvetydige prøvesvar man må ta stilling til.

Cøliaki kjennetegnes av en immunrespons mot glutenproteinene i hvete og lignende kornsorter. Sykdommen kjennetegnes av en høy grad av arvelighet, og kun personer som bærer vevstypene HLA-DQ2 eller HLA-DQ8 utvikler cøliaki. Pasienter med aktiv sykdom danner antistoffer mot gluten og autoantistoffer mot transglutaminase 2 (TG2). Serologiske tester har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og da spesielt anti-TG2 IgA som ofte anbefales som første test ved mistanke om cøliaki [1].

Anti-TG2 IgA tester

Anti-TG2 IgA har vist høy sensitivitet i en rekke studier, men flere har reist tvil ved dette og spurt om pasientutvalget i disse studiene har gitt uriktig høye sensitivtets- verdier. Ettersom serologi brukes så hyppig i tidlig diagnostikk, kan det ha ført til en selektiv utvelgelse av pasienter med positive antistoffer til disse studiene, og gjort at pasienter med negative prøveresultat har blitt oversett [2]. I tråd med dette ga ensrettet fokus på anti-TG2 IgA i en populasjonsscreening et betydelig underestimat av sykdomsprevalens [3]. Derfor har flere spurt seg om de nye anti-DGP testene vil kunne fange opp pasienter som scorer negativt for anti-TG2 IgA.

Anti-DGP IgG tester

Disse nye testene for gluten-antistoffer benytter korte gliadinpeptider. Gluten består av en rekke ulike proteiner som deles inn i gliadiner og gluteniner. Gliadinpeptidene i disse testene representerer altså et utvalg av alle glutenproteinene. De gliadinpeptidene som benyttes gir typisk høyere antistoffreaktivitet enn andre peptidsekvenser fra glutenproteinene, spesielt når disse peptidene er deamidert [4]. Deamidering betyr at enkelte aminosyrer av typen glutamin endres til glutamat. TG2 kan katalysere deamidering av gliadin.

Resultater fra studien

Ved Oslo universitetssykehus har man de siste årene testet for både anti-TG2 IgA (Varelisa tTG IgA, Phadia) og anti-DGP IgG (QUANTA Lite Gliadin IgG II, Inova). Vi ønsket å se på nytteverdien av anti-DGP IgG som supplerende under- søkelse til anti-TG2 IgA. Pasienter med ubehandlet biopsi-verifisert cøliaki (n = 106, 70 % kvinner, snittalder 39 år, Marsh score/antall: 3C/49, 3B/40, 3A/17) ble sammenlignet med to kontrollgrupper bestående av blodgivere uten kjent cøliaki (n = 198, 65 % kvinner, snittalder 41 år) og sykdomskontroller med Crohns sykdom på Remicade-behandling (n=151, 40 % kvinner, snittalder 38 år).

Sensitivitet

Anti-TG2 IgA viste lavere sensitivitet enn forventet. Anti-DGP IgG viste høyere sensitivitet og plukket opp flertallet av de TG2-negative cøliakipasientene (Tabell 1). 96,2 % av cøliakipasienten var positive for minst en av testene, mens kun 82,1 % var TG2-positive og 87,6 % DGP-positive (Tabell 1).

tabell_3

Spesifisitet hos friske og Crohns pasienter.

Anti-TG2 IgA var den mest spesifikke av de to testene (Tabell 1). Dette gjaldt spesielt for sykdomsgruppen Crohns sykdom. Like fullt ga både anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG færre falske positive i sykdomsgruppen enn forventet utfra tidligere studier. Uansett taler dette for at gode serologiske tester har anvendelse i cøliaki-utredning av behandlede Crohns-pasienter.

Endret cut-off for anti-TG2 IgA.

Den lave sensitiviteten til anti-TG2 IgA talte for at cut-off var for høy til å plukke opp mange av pasientene med ubehandlet cøliaki. Fra 2015 valgte laboratoriet å endre cut-off fra 5 U/ml til 3 U/ml. I vårt prøvemateriale ga dette en markant økning i sensitivitet, uten at estimert spesifisitet ble forverret (Tabell 1). Fortsatt ga kombinert testing av anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG den høyeste sensitiviteten.

Avsluttende kommentarer

Anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG ga lavere sensitivitet enn forventet, noe som taler for at negative prøvesvar bør tolkes med aktsomhet. Den nye anti-DGP IgG-testen ser ut til å ha to viktige nytteverdier:

  1. Fange opp TG2 IgA-negative pasienter (f.eks. pasienter med IgA-mangel).
  2. Øke treffsikkerheten for negativ diagnose (negativ anti-TG2 IgA og negative anti-DGP IgG).

Studien vil bli publisert i sin helhet på et seinere tidspunkt, hvor vi også vil presentere en ny type anti-DGP-test.


Referanser

  1. Kagnoff, M.F., AGA Institute Medical Position Statement on the Diagnosis and Management of Celiac Disease. Gastroenterology, 2006. 131(6): p. 1977-80.
  2. Lewis, N.R. and B.B. Scott, Meta-analysis: deamidated gliadin peptide antibody and tissue transglutaminase antibody compared as screening tests for coeliac disease. Aliment Pharmacol Ther, 2010. 31(1): p. 73-81.
  3. Anderson, R.P., et al., A novel serogenetic approach determines the community prevalence of celiac disease and informs improved diagnostic pathways. BMC Med, 2013. 11(1): p. 188.
  4. Osman, A.A., et al., B cell epitopes of gliadin. Clin Exp Immunol, 2000. 121(2): p. 248-54.
banner ad
NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Svein Oskar Frigstad
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook