31mar. 2016

Blinkskuddet: Spyglass DS-mediert intraduktal elektrohydraulisk steinknusing (EHL) av obstruerende konkrementer i pancreasgangen hos en mann med kronisk pankreatitt

Av |31. mars 2016|Kategorier: 01, 2016, Blinkskuddet|

Tekst og foto: Vemund Paulsen, Gastrolab, OUS-RH Pasienten er en tidligere vesentlig frisk mann i 40-årene som for ca. et år siden ble innlagt med akutt pankreatitt. I forløpet vedvarende smerter av pankreatogen karakter. Det ble ved lokalsykehuset utført CT abdomen og MRCP som viste 3 konkrementer helt sentralt i pancreasgangen og oppstrøms moderat dilatasjon av denne. Han ble henvist til gastrolab OUS-RH for videre behandling. Det ble utført ERCP med fremstilling av konkrementer sentralt i pancreasgangen i kort avstand til papillen, bilde 1 (rød pil – konkrement, grønne piler – luftbobler). Pancreasgangen var moderat dilatert oppstrøms for konkrementene. Etter [...]

31mar. 2016

Snublefot: Klassiske sugemerker i cøkum, men hvorfor?

Av |31. mars 2016|Kategorier: 01, 2016, Snublefot|

Tekst: Vemund Paulsen og Christian Corwin, Gastrolab, OUS-RH. Bilde: Anonym Koloskopi-teknikk er i støtet som aldri før. Blant målene er smertefri intubasjon til cøkum, 100 % cøkum-intubasjonsrate og maksimal polyppdeteksjon. Vi har fått nye skop med “Passiv Bendin”, ”High Force Transmission”,”Variable Stiffness”,”Dual Focus” og fargefiltrering. De fleste skopører bruker skopguide. Mange bruker cap på skoptuppen, og de aller mest progressive(?) intuberer colon med vann (hydrokoloskopi) i stedet for CO2. Pasientene vendes frem og tilbake på benken dels for å nå cøkum smertefritt uten store slynger og dels for å få bedre oversikt på vei ut. “Torque steering” tillater mer kontroll over skoptuppen [...]

31mar. 2016

Pauls hjørne: “Ullevålskolen” – Leger i kampen mot tuberkulosen (og i kampen for Norge)

Av |31. mars 2016|Kategorier: 01, 2016, Pauls hjørne|

Tekst: Paul Linnestad Olaf Scheel (1875-1942) var overlege på 9. avdeling, Ullevål sykehus fra 1915 til 1941. Han hadde tidligere engasjert seg i medisinsk forskning på flere felter slik som poliomyelitt, arteriosklerose og blodtrykk. Emnet for hans doktorgradsarbeid, var “Der klinische Blutdruck”. Stimulert av opphold i Paris hos Fernand Widal (1862-1929) og Nicolas Gilbert (1858-1927), undersøkte han gallefargestoffer i blodserum og påviste at serum ved pernisiøs anemi er gulere enn ved andre anemier. Gulfargen skyldes hyperbilirubinemi. Det var likevel arbeidet med tuberkulosen som utgjorde det Scheel kalte “sin gullalder”, som begynte i 1924, da han i Ullevåls lægeforening la fram en [...]

31mar. 2016

GASTRONET – Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Av |31. mars 2016|Kategorier: 01, 2016, Gastronet|

  Geir Hoff Tekst: Geir Hoff Kvaliteten på kvalitetsregistre Gastronet har foreløpig bare et papirskjema med avkrysningsruter som registreringsverktøy, men da det er verdt å huske på dette sitatet fra endirektør i et datafirma: «For den som skal fylle ut skjema er det intet som kan konkurrere med et papirbasert avkrysningsskjema. Det er alt det andre etterpå som er mer rasjonelt med elektroniske løsninger». Gastronet er på vei. Det er gledelig at fler skopisentre tar myndighetenes pålegg om å registrere kvalitet, ved å ha meldt seg inn i Gastronet de siste ukene! 28. januar hadde Dagens Medisin førstesideoppslag og tre sider om [...]

30mar. 2016

Melkesyrebakterier – gjøkunger i tarmen?

Av |30. mars 2016|Kategorier: 01, 2016, Mat og Ernæring|

Tekst: Arnold Berstad1, Jan Raa1, Tore Midtvedt2, Jørgen Valeur1 1Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo 2MTC, Karolinska Institutet, Stockholm Arnold Berstad, Jan Raa, Tore Midtvedt og Jørgen Valeur Mikrobesamfunnet har en helt annen styringsform enn vi mennesker er vant med: Mikrokrati. Det erkanskje fristende å karakterisere bakterier som «gode» og «dårlige», men ved å tillegge dem slike menneskelige egenskaper avslører vi at vi ikke forstår de mikrokratiske spillereglene. Melkesyrebakterier inngår i tarmens normalflora og er åpenbart nyttige for oss i mange sammenhenger – men vi bør snarest unngå å oppfatte dem som «snille». Melkesyrebakterier, spesielt de stavformede laktobasillene, [...]

30mar. 2016

Gastroenterologien i Vestfold

Av |30. mars 2016|Kategorier: 01, 2016, Nytt fra fagmiljøene|

Eirik Kittang Tekst: Eirik Kittang. Artikkelen er tidligere publisert i Medisinsk historielag SiV, Sykehuset i Vestfold, Årbok 2015 Spesialiteten Fordøyelsessykdommer ble i Norge opprettet som en subspesialitet innenfor indremedisin i 1967. Det var et av de første subspesialitetene i Norge. Spesialiteten omfatter pasienter med sykdom i magetarmtraktus, lever og galleveier og i bukspyttkjertelen. Det var en stor utfordring for en generell indremedisiner å beherske diagnostikk og behandling av disse sykdomsgruppene. En del av disse pasientene sorterte ved flere sykehus under den kirurgiske spesialitet. Spesialiteten gastroenterologisk kirurgi ble først opprettet i 1978. Regner de Graaf utga i 1668 en [...]

30mar. 2016

Norsk Selskap For Klinisk Ernæring: «Nytt om ernæring ved mage- og tarmsykdommer»

Av |30. mars 2016|Kategorier: 01, 2016, Nytt fra fagmiljøene|

Olav Sandstad Tekst: Olav Sandstad, OUS-Ullevål Jan Gunnar Hatlebakk, Haukeland universitetssykehus, innledet med en oversikt over «Hva er funksjonelle mage- og tarmsykdommer?», der man etter noe filosofering over ordet funksjonell var gjennom forekomst og mulige årsaksfaktorer som inflammasjon, tarm-hjerne-aksen og mikrobiota. Pasientgruppen er stor og håndteres på alle nivåer i helsevesenet. Plagene er flerfoldige og ikke minst av stor betydning for livskvalitet. Ved Haukeland har man god erfaring med pasientrettet gruppeundervisning. Avslutningsvis nevnes alle gastroenterologers favorittsitat: “A good reliable set of bowels is worth more to a man than any quantity of brains”, som tilskrives Josh Billings (Henry Wheeler Shaw), [...]

Neste kurs/møte

NFUDs symposium 2026

23. april @ 10:00 - 24. april @ 16:00

ANNONSER

Go to Top