Tom Glomsaker disputerte 21. mars i år med avhandlingen ”Endoscopic retrograde cholangiopancreatography (ERCP) in Norway – Patterns of activity and undesired events”. Målsettingen med avhandlingen var å dokumentere nasjonal ERCP-aktivitet i perioden 1998-2008, evaluere insidens av komplikasjoner, prøve å identifisere mulige risikofaktorer for utvikling av komplikasjoner i tillegg til å få økt kunnskap om pasientenes opplevelse av prosedyren. Arbeidet er for en stor del utgått fra Norsk ERCP-register i Gastronet.Hovedveileder var Professor dr. med. Jon Arne Søreide.

Kunnskapsbasert praksis er å basere kliniske beslutninger om diagnostikk og behandling på en kombinasjon av beste tilgjengelige forskningskunnskap, klinisk ekspertise og pasienters egne preferanser. Her benyttes to eksempler fra gastroenterologien for å illustrere nye verktøy for kunnskapsbasert praksis. Verktøyene gjør det enklere å finne troverdige svar på relevante kliniske spørsmål, men fordrer samtidig ferdigheter i kunnskapshåndtering som beskrevet i en fersk artikkel i Tidsskriftet.(1)

Trenger vi å forske på kvalitet? Gjør vi ikke allerede så godt vi kan med de midler vi har til rådighet? Svaret er ja på begge spørsmål, og det første er grunnleggende for det andre.

De fleste kvalitetsregistre har sine utspring i ildsjelarbeid blant klinikere, men siden 2009 har myndighetene satset på å etablere nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Drift, eierskap, støtte og ansvar for kvalitetsregistre blir mer og mer overført fra kliniske miljøer til overordnede myndigheter som helseforetak og Helsedirektoratet.

Gastronet ble opprettet i 2003 for registrering av koloskopier. Da fantes det ingen strukturerte journalsystemer for å kunne hente ut viktige kvalitetsdata som f.eks. cøkumintubasjonsrate, polyppdeteksjon og andel smertefrie undersøkelser.