Nordiske naturforskermøter og skandinavismen. – Del 3

Tekst: Paul Linnestad, Museumsvokter Ullevål museum


Den kulturelle skandinavismen var nok mindre konjunkturømfintlig enn den politiske. Jeg vil dvele ved noen av de nordiske naturforskermøtene, som ble avholdt ganske regelmessig over en lang periode, fordelt på flere byer i deltagerlandene:

5. møte København 1847

I det første alminnelige møtet, der alle seksjoner deltok, foredro den danske konferensråd Ørsted om naturvitenskapenes innflytelse på de nordiske språks utvikling, den svenske biskop Agardh om forent virksomhet for å utbre populærvitenskap i Norden, og den norske professor Hansteen om lufttrykkets ulikhet i forskjellige avstander fra ekvator (4). Den danske kong Christian 8 var til stede, i Norge var han bedre kjent som Christian Frederik, som ble valgt til konge på Eidsvoll 17.mai 1814, og som abdiserte i november samme år etter en kort krig mot Sverige.

På møtene i medisinsk seksjon ble flere emner tatt opp (4). Lisensiat Blich refererte en studie med formål å kartlegge den inntil da ukjente inkubasjonstiden for malaria. Han fulgte sjømenn i tømmertransport t/r Drammen-Amsterdam, hvor sykdommen var endemisk i Amsterdam men ikke i Drammen. Han registrerte hvor lang tid det gikk fra ankomst Amsterdam til første feberanfall hos de smittede sjømennene og konkluderte med at inkubasjonstiden var 8-10 dager.

Den svenske professor Retzius beskrev bekkenet til de samiske kvinner, som angivelig fødte med en merkverdig letthet med lite behov for omsorg etter fødselen og som umiddelbart gjenopptok sin virksomhet og gikk lange turer til fots med tung byrde på ryggen.

Generaldirektør Eckstrømer, Sverige, talte om snitt for blærestein for barn og eldre, han brukte eter-innånding eller eter i klystér som anestesi (eterinhalasjon ble for første gang anvendt ved anestesi av Jackson i Boston i 1846).

Etatsråd Bang, Danmark, redegjorde for at den innretning som ble gjort ved Fødselsstiftelsen i København ga all den garanti man kunne forlange mot barselfeber. Ballin og Faye var uenige, idet de delte en uttalt frykt, presentert i Ugeskrift for Læger, for at stiftelsen var bygd på usunn grunn som kunne medvirke til puerperalepidemi i bygningen (Wendell-Holmes fremholdt i 1843 i Boston at barselfeberen skyldes smitte påført de fødende fra fødselshjelpere, og Semmelweiss nådde samme konklusjon etter sine undersøkelser i Wien i 1846-49, der smitte ble overført fra studenter og leger som hadde deltatt i obduksjon av kvinner som hadde dødd av sykdommen. Hans resultater ble dessverre først offentliggjort i 1861) .

I en diskusjon, der bl.a. Faye deltok, ble deltagerne oppfordret til å lese hverandres medisinske litteratur og å publisere på engelsk for å nå utenlandske lesere; det ble til og med fremmet ønske om undervisning i engelsk på skolene. Det var uenighet om å publisere på fremmed språk, og på middagen om kvelden hevdet en dansk advokat at dette ville være en forbrytelse mot naturen, idet tap av språk betød tap av nasjon. Referenten kommenterte noe ironisk at foredragsholderen dels brukte franske uttrykk, og taleren selv bemerket at om man ønsket å bli forstått i en internasjonal sammenheng, hendte det at man måtte velge utenlandske ord!

Referenten i Norsk Magazin for Lægevidenskaben var forøvrig åpenhjertig kritisk til flere sider av arrangementet (4): ikkeinnbudte gjester hadde på åpningsmøtet tatt de beste plassene på første rad; det var mye støy i lokalet; det ble avsatt for kort tid til diskusjoner; talerne snakket for lenge og mange innlegg måtte strykes pga tidsnød. Deltagerne burde kunne spise raskere slik at man kunne få plass til en foredragsøkt til og likevel få tid nok til fornøyelser – og av dem var det mange.

Deltagerne var på Eremitagen i kongelig middag og fortsatte om kvelden på Klampenborg, et forlystelsessted for de rike københavnere. De var på fest, en dag i Casino og en dag på Tivoli; studentene ga en komedie på Hoftheatret og det ble arrangert en utflukt til Roskilde på den nylig åpnete jernbanen, som var den første i Skandinavia.

Det var Den skandinaviske Forening som inviterte møtedeltagerne til Roskilde. Byen var på det tidspunktet et slags politisk sentrum for den nasjonale og liberale opposisjonens håp om en demokratisering av landet (5). Både det politiske aspektet og det skandinavistiske ble markert ved at Orla Lehmann (1810-70) holdt festtalen ved avslutningen av møtet i Roskilde. Lehmann var en av lederne for de akademiske liberale, i 1848 arbeidet han aktivt for den nye forfatningen både i regjering og i nasjonalforsamling, og i 1863 var han talsmann for en nærmere allianse med Sverige og Norge. Da denne politikken ikke lot seg gjennomføre, trakk han seg ut av politisk arbeid.

Det er utflukten til Roskilde som er motivet i bildet som henger i festsalen på Københavns universitet (bilde 1). Figurmaler Erik Henningsen valgte dette motivet da universitetet ga ham i oppgave å fremstille en scene fra naturforskermøtet, der hele Mængden af Datidens nordiske Berømtheder paa Naturvidenskabernes Omraade hadde vært representert (5). Bildet er en utendørsscene fra paléhagen ved siden av Roskilde domkirke, som ses i bildet. Vi legger merke til at både Norge og Sverige er representert ved sine unionsflagg, det svenske med norske farger og det norske med svenske farger i det øvre hjørnet mot flaggstangen; det norske unionsflagget ble kalt “sildesalaten”.

Bilde 1

Henningsens idé var å gi de mest fremtredende deltagerne fra de tre landene en dominerende og synlig plass i bildet, men alle de avbildete 25 herrene (det var ingen kvinnelige deltagere) ble malt portrettlike, og de kunne derfor lett identifiseres (bilde 7). Portrettlikheten var krevende, for da han malte bildet i 1895, var de fleste, kanskje alle, døde, og Henningsen innhentet eller oppsøkte byster og bilder fra ulike hold, fra Norge bl.a. Aasta Hansteens portrett av sin far, astronomiprofessoren (bilde 8). Aasta var både en meget dyktig portrettmaler og en meget aktiv kvinnesaksforkjemper.

Bilde 7. Identifikasjon av de avbildete, fra ref 5.

Universitetet som bestilte bildet, foreslo først at Grundtvig skulle stå på talerstolen, men under arbeidet ble det avgjort at Hans Christian Ørsted (bilde 7, person nr 20), professor i fysikk og den mest prominente danske naturforskeren på møtet, skulle ta plassen til Grundtvig, som har fått en mer beskjeden plass (person nr 11). Tre norske deltakere er avbildet, Hansteen, den mest prominente norske deltageren, i forgrunnen til høyre (person nr 22), Faye (person nr 10) og Conradi (person nr 19) i bakgrunnen. Den mest berømte svenske naturforskeren, Berzelius, sitter ved bordet i forgrunnen til venstre (person nr 2). De nevnte deltagerne fra Norge og Sverige ble for øvrig hedret av den danske majestet med Dannebrogordenen, så det ble gjort stas på gjestene.

7. møte Christiania 1856

Det var anmeldt 50 danske, 45 svenske, 7 utenlandske og 143 norske deltagere, fordelt på 8 forskjellige seksjoner: 1. Fysikk, kjemi og matematikk, 2. Mineralogi, geologi m.v., 3. Botanikk osv., 4. Zoologi, fysiologi, 5. Praktisk medisin, 6. Farmasi, 7. Etnologi og 8. Hygiene. Antall seksjoner økte altså stadig.

I seksjonen for praktisk medisin holdt professor Mosander foredrag om kong Karl Johans balsamering, og som på det forrige møtet holdt overlege Danielssen foredrag om spedalskhet. Professor W. Boecks ga et foredrag om syfilisasjon som ble mottatt med den største interesse, og bidro til en livlig diskusjon (6). Det ble foreslått, av bl.a. professor Faye, at liknende komitéer skulle opprettes i København og Stockholm for å skaffe et bredere grunnlag for å kunne bedømme nytten av syfilisasjon, som er et forsøk på å immunisere syfilispasienter med podning i huden av materie hentet fra en annen pasients primærsjanker. Prosedyren, som tidligere er omtalt i Ngf-nytt (7), var omstridt, og Faye var en drepende kritiker. Det er derfor interessant å legge merke til Fayes innspill om å klarlegge oppfatningen i Danmark og Sverige.

Det refereres i ulike sammenhenger til “meddelelser” eller “forhandlinger” fra de skandinaviske naturforskermøtene, og i sin artikkel fra 1927 (1) skriver John Sebelien at beretningene om møtene allerede i lang tid har utgjort statlige bind på ca 1000 sider (!), men disse fyldige referatene er ikke tilgjengelige hverken på Nasjonalbiblioteket eller Universitetsbiblioteket i Oslo.

Sebelien omtaler møtenes historikk og opplyser at leger og teknikere på et tidspunkt hadde skilt seg ut fra møtene, som derved nok var blitt mer fokusert på den egentlige naturforskning. Han beskriver at det 16. møtet i Kristiania i 1919 var vellykket, bl.a. fordi Norge på dette tidspunktet hadde skaffet seg nye akademiske institusjoner – museene på Tøyen i Oslo, teknisk høyskole i Trondheim og landbrukshøyskole på Ås, der han for øvrig var professor. Han bemerker også interessen for den nye elektrokjemiske industri, som den gang sto i sin skjønneste blomst.

Det er viktig å ha klart for seg at medisinen befant seg i en fullstendig ny situasjon i tidlig opplysningstid, da naturforskermøtene oppsto. Empiriske, rasjonelle forklaringer skulle, først famlende, men etter hvert meget fremgangsrikt erstatte den tradisjonelle, metafysiske forståelsen av sykdom. Da var det nyttig å treffe søkende kolleger fra eget og andre land, men kontakt med naturforskere innen andre områder, f.eks. kjemi, botanikk, zoologi, astronomi, geologi må også ha gitt våre kolleger sterk støtte og stimulus til å utvikle empiriske metoder innenfor egen virksomhet.

Spredte inntrykk fra noen av naturforskermøtene gir oss en viss gjenkjennelse av elementer fra vår egen erfaring: presentasjon av sykdommer av ukjent årsak og forslag til deres behandling (lepra, tuberkulose, syfilis), engasjerte diskusjoner mellom kolleger om kontroversielle metoder (syfilisasjon), rasjonelle klinisk studier (malariaens inkubasjonstid), bruk av nye kjemiske forbindelser (eter), manglende oppdatering på siste nytt i medisinen (barselfeber)

Historie kan være så mangt, av og til et dykk ned i en fjern fortid, der vi kan føle oss fremmed eller, som her, et møte med en tid som ikke er lengre unna enn at vi umiddelbart forstår at vi arbeider innenfor den samme tradisjonen. Det er opplysningstidens budskap til oss, dagens lesere, at vi støtter oss på en lang historie når vi utvikler vår faglige virksomhet.

Som takk til mine lesere for god innsats viser jeg en sliten herre, som planlegger en velfortjent forfriskning, malt av “vår” mann Erik Hemmingsen (Bilde 9)

Litteratur

4 Femte skandinaviske naturforskermøte i København, forhandlinger. Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1847, side 496-510

5 Hansen G.B. et al. Det skandinaviske naturforskermødes udflugt til Roskilde 1847. Historisk årbok for Roskilde amt. 2017, 43-64.

6 Det skandinaviske Naturforskerselskabs 7de Møde. Norsk Magazin for Lægevidenskaben.1856, Immunisering side 556-60

7 Linnestad P. Syfilisasjon – på skinner eller skinnimmunisering? Ngf-nytt. 2016; 2, 50-54

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook