I behandling av residiverende Clostridioides difficile-infeksjon (RCDI) har fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) vist seg å være den mest effektive. Applikasjon av behandling endoskopisk har vist seg å være mer effektiv enn levering ved klyster. Overraskende nok har man i studier observert en effekt på bare 50% når FMT er applisert ved klyster. Ved repetert behandling levert ved klyster er det observert en effekt tilsvarende den ved koloskopisk applikasjon der, rundt 90% blir friske.
Medisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad, har siden 2017 anvendt en egenutviklet klystermetode for behandling av RCDI. Våre kliniske erfaringer stemmer ikke overens med de lavere effekt-tallene for denne metoden rapportert i flere studier. Alle pasienter som har fått FMT via klyster ved UNN Harstad har blitt friske av sin RCDI, og det har sjelden vært nødvendig med repeterte behandlinger. Klyster-metoden har også blitt anvendt i to nasjonale randomiserte, kontrollerte multisenterstudier, der den ene ledes fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Det er flere sykehus i Norge som har fått kjennskap til klystermetoden gjennom deltakelse i de nasjonale studiene, noe som har resultert i at metoden også brukes til behandling av RCDI på flere andre sykehus i Norge.
Dette er bakgrunnen for ønsket om å gjennomføre studien som sammenligner hvordan FMT distribueres i tykktarmen etter administrasjon med koloskop til cøkum, klyster uten leiringsprosedyre og klyster med leiringsprosedyre.
Studien var en åpen enkelt-senter crossover-studie, som sammenlignet kontrastvæske-distribusjonen i kolon etter levering med koloskop og klyster med og uten leiring. Studiepopulasjonen bestod av pasienter som var planlagt for polyppkontroll. For å måle FMT-distribusjon ble det brukt kontrastvæske med samme volum og viskositet som FMT, visualisert ved røntgen. Bilder ble vurdert av en radiolog som var blindet for administrasjonsmetoden. Deltakerne fikk først levert kontrastvæske i forbindelse med den koloskopisk undersøkelsen under polypp kontroll. Etter 4-8 uker ble kontrastvæske levert som klyster – først uten leiringsprosedyren etterfulgt av et røntgen abdomen, og deretter leiret etter en bestemt prosedyre før et nytt røntgen abdomen ble tatt. Primærendepunktet var andelen deltakere med kontrastvæske i cøkum, mens sekundært endepunkt var andelen deltakere med kontrastvæske i transversum.
I studien fikk 8 av 8 deltakere kontrastvæske levert til cøkum ved koloskopisk applikasjon, 4 av 8 ved klyster med leiring og 3 av 8 ved klyster uten leiring. Andelen deltakere med kontrast i transversum var 8 av 8 ved koloskopisk applikasjon, 7 av 8 ved klyster med leiring og 5 av 8 ved klyster uten leiring.
Studien viste at koloskopisk applikasjon er den eneste metoden som sikrer distribusjon av FMT til cøkum, men indikerer at klyster med leiring kan gi en mer proksimal fordeling sammenlignet med klyster uten leiring. Om proksimal fordeling gir bedre effekt er ikke undersøkt i noen studier.
Fra venstre: Hege Hansen, Marthe Rasmus og Linn Skjevling. Bakerst: Peter Holger Johnsen.
FMT levert ved klyster er en kostnadseffektiv, enkel og skånsom metode. Klinisk erfaring tilsier at metoden er godt alternativ for behandling av RCDI. Dersom klyster velges som administrasjonsmetode bør den inkludere en leiringsprosedyre for å sikre en mer proksimal distribusjon av transplantatet.
Dette er den første studien som undersøker hvordan FMT distribueres i tykktarmen umiddelbart etter applikasjon ved koloskopi og klyster. Kontrastvæske levert til cøkum ved koloskopi ble distribuert gjennom hele tykktarmen hos alle deltakerne. Etter administrasjon av kontrastvæske via klyster ble det hos de fleste pasientene observert distribusjon til kolon transversum, og noen hadde til og med distribusjon til cøkum. Dette motstrider antakelsen om at FMT levert som klyster bare distribueres til distale kolon (rektum og sigmoide kolon).
Studien indikerer også en noe forbedret proksimal distribusjon av FMT ved å inkludere en standardisert leiringsprosedyre. Det er rimelig å anta at bedre distribusjon av FMT øker sjansene for vellykket engraftment av donor-mikrobiota, noe som er vist å være assosiert med bedre behandlingseffekt. I denne sammenheng ser det ut til at koloskopi er det beste alternativet. Hvis klyster skal brukes, antyder våre resultater at klysteret bør etterfølges av en posisjoneringsprosedyre for å forbedre behandlingseffekten.
Ved valg av administrasjonsmetode bør behandlingskostnader, prosedyreinvasivitet og risiko for uønskede hendelser vurderes. FMT levert som klyster har fordelen av å kunne administreres ved pasientens seng, krever minimal opplæring av helsepersonell som utfører prosedyren og medfører færre uønskede hendelser enn koloskopi. På grunn av sin mindre invasive karakter forårsaker klyster også mindre ubehag for pasienten. En ulempe med FMT levert som klyster, sammenlignet med koloskopi, er at det ikke er mulig å vite om behandlingen har nådd cøkum. Imidlertid viser våre resultater at FMT distribueres til colon transversum hos de fleste.
