Ny spesialistutdanning i fordøyelses­sykdommer 1. mars 2019

Tekst Linn Bernklev/bilde Marius Vinje

Ny forskrift for spesialistutdanning for leger ble vedtatt i desember 2016. ­Fordøyelses­sykdommer blir egen hovedspesialitet og inkluderer ikke lenger ­spesialitet i indre­medisin (figur 1). Den nye ordningen skal ha fokus på læringsmål istedenfor ­tjenestetid og -sted, kurs og prosedyrelister som har vært rammen rundt gammel ­ordning.

Figur 1: Skissert organisering av ny spesialitetsstruktur. LIS 1 erstatter turnustjenesten. Ny spesialitetsstruktur er delt i 3 for indremedisinske (inkl. fordøyelses­sykdommer) og kirurgiske fag. Alle andre spesialiteter går fra LIS 1 til LIS 3. Felles kompetanse­moduler strekker seg gjennom hele utdannings­løpet og omfatter tema som etikk, helsetjenestekunnskap, ledelse og organisering.

De nye læringsmålene er utarbeidet av ­spesialitetskomitéene etter dels uklare føringer fra Helsedirektoratet (HD). Det har ­resultert i svært varierende antall læringsmål i ulike fag. ­Spesialiteten i fordøyelsessykdommer har 98 læringsmål som er et middels antall, men som kan synes mye. Revisjon av læringsmålene vil bli ­nødvendig når man ser hvordan utdanningen fungerer og i tråd med endringer i faget.

Fem år vil bli korteste utdanningstid i ­fordøyelsessykdommer. Det er ett år kortere fordypning i fordøyelsessykdommer ­sammen­liknet med i dag og forklares med høyere effektivitet. Dette skaper ­bekymring. Trøsten er at alle læringsmål må attesteres før ­god­kjenning som spesialist.

Ansvaret for ny spesialistutdanning er lagt til helseforetakene. LIS2 og LIS3 starter 1. mars 2019. Alle avdelinger/seksjoner i fordøyelsessykdommer bør være i gang med planleggingen. Hver utdanningsvirksomhet skal ha en plan for hvilke læringsmål som kan oppnås på lærestedet og hvordan læringsmål som ikke tilbys kan oppnås annet sted.

Helseforetakene har også ansvar for å utarbeide individuell utdanningsplan i samråd med LIS og legge til rette for at den kan gjennomføres. Helseforetakene har opprettet regionale utdannings­kontor i hver helseregion. De samarbeider om en ­enhetlig ­utvikling. Vi håper de får det til så det ikke utvikles regionale forskjeller. Læringsmålene er nasjonale, men læringsaktivitetene er ikke obligatoriske, og det er opp til hvert utdanningssted å ­bestemme hvordan læringsmålene skal oppnås og evalueres. Vi som fag­personer må holde den faglige fanen høyt og jobbe for at den nye spesialistutdanningen fungerer godt. Slik kan vi sikre fortsatt høy faglig standard i fordøyelsessykdommer nasjonalt.

Svært mange sykehus vil kunne tilby mange eller de fleste læringsmål og behovet for tjeneste ved tidligere ”gruppe 1” sykehus blir mindre. De fleste læresteder planlegger likevel at LIS arbeider en periode ved et universitetssykehus. Ønsket tid for denne tjenesten er kortere enn tidligere. Dette kan gi utfordringer for de store sykehusene som får liten legekontinuitet og stort ­undervisningspress.

Den nye spesialistutdanningen inneholder ikke tallfestet antall prosedyrer eller obligatoriske kurs. Helseforetakene har likevel bestemt å opprettholde kurs som læringsaktivitet. For prosedyre­tunge fag som fordøyelsessykdommer er et minimumsantall prosedyrer inkludert i forslaget til læringsaktiviteter. Imidlertid vil 300 koloskopier ikke automatisk bety godkjenning av læringsmålet i koloskopi. Noen vil trenge mer trening. Evaluering kan inkludere vurdering av enkeltundersøkelser, smerterapportering, ­cøkumintubasjonsrate, polypp deteksjonsrate osv. Forslag til lærings­aktiviteter og evaluering for hvert læringsmål finnes på HDs og legeforeningens hjemmesider (Tabell 1).

Tabell 1 Eksempler på læringsmål og forslag til læringsaktiviteter og evaluering (LM: læringsmål, FOR: fordøyelsessykdommer)

Spesialistutdannelse av leger skal foregå i daglig arbeid med ­pasientene. Både LIS og spesialist som gir supervisjon må ­bevisstgjøres arbeidssituasjonen som læringsarena. Eksempelvis kan enighet om hvilke læringsmål som oppfylles ved dagens visitt og en kort ­samtale i etterkant gi godt læringsutbytte. Rollen som veileder blir også mer omfattende. Vi vil trenge tid for å innarbeide ny rolleforståelse og -kompetanse. De fleste foretak arrangerer kurs det anbefales å melde seg på.

Vurdering av om et læringsmål er oppnådd kan gjøres på ­mange måter. Det vil være nødvendig å evaluere både prestasjon av læringsaktivitetene og læringsmålet. Det anbefales å ­opprette ­evalueringskollegium hvor supervisører, veileder og leder i fellesskap godkjenner læringsmålene. Dette vil gi kompetanse i evaluering og trygge rettferdig vurdering. Det er leder som endelig godkjenner læringsmålet. HD utarbeider egen veileder i vurdering som kommer i vår.

Innføring og organisering av ny spesialistutdannelse fremstår som uoversiktlig,- også for spesialitetskomitéen. Det drives i dag mye god utdannelse i solide fagmiljøer rundt i landet. Den nye LIS utdanningen må ta utgangspunkt i dette og utvikles gradvis.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.cox.no
Følg oss på: Twitter og Facebook