Tekst/Bilde: Georg Dimcevski
Pasienten ble innlagt med sprutende frisk blødning. Da pasienten hadde kjente oesophagusvaricer ble pasienten straks henvist til akutt gastroskopi med strikkligering.
Endoskøperen var uthvilt så tidlig på morgenen og tok fatt på oppgaven med stor entusiasme, spesielt siden han ikke var alene men hadde en litt mer erfaren kollega med seg (som vi selvfølgelig nesten alltid har). Det ble plassert 5-6 vellykkede strikker på de synlige varicene. Roen senket seg i rommet da blødningen stoppet. Pasienten ble sendt videre til avdelingen.
Men vi hadde korket flasken litt for tidlig. For midt på natten bestemte de nevnte varicene seg for å styrtblø igjen. Endoskopøren tilkalles men finner kun et spiserør fullt av blod. Den litt mer erfarne kollega tilkalles da man av en eller annen mystisk grunn ikke får stoppet blødningen med en Sengstaken–Blakemore sonde.
Den litt mer erfarne kollegaen møter opp til en «slagmark» med en masse utstyr liggende rundt og på pasienten. Det er helt eventyrlig hvor meget litt blod kan farge omgivelsene ved variceblødninger. Etter en viss tankeanstrengelse besluttet teamet seg for å legge en «blødningsstent». Den er heldigvis enkel å legge og etter en stund så kunne vi være absolutt sikre på at minst 3 strikk hadde falt av da de så fint fløt opp gjennom stenten. Blødningen stoppet umiddelbart med en lykkelig slutt for pasienten, for denne gang…
Bilde nr 1. To gummistrikk flyter opp, og man kan ane nr 3.
Bilde nr 2. Strikk nummer 3 kan nå ses tydelig.
Bilde nr 3. Vi suger opp alle strikk, hvem vet vi kan evt. gjenbruke strikkene i disse grønne tider.
