En mann i 60-årene ble henvist til endoskopisk ultralyd på Rikshospitalet for vurdering av en 1 x 3 cm stor tumor i pars descendens duodeni. Han hadde tidligere vært behandlet for lymfom. Lesjonen var tilfeldig oppdaget ved gastroskopi som var utført pga. lett svelgbesvær. Biopsier fra lesjonen viste normal duodenalslimhinne, men i forløpet av biopsitakning måtte han innlegges for transfusjonskrevende blødning.
Det ble utført undersøkelse med lineært EUS endoskop der man endoskopisk så en langstilket, submukosal polypp med basis
lokalisert proksimalt i pars descendens duodeni (bilde 1). Det var fokal totteatrofi i overflateepitelet i polypphodet oppfattet som decubitalt betinget (bilde 2). Det ble utført endoskopisk ultralyd der man framstilte både polypphodet og stilken med hypoekkoisk vev i submukosa (bilde 3). Man byttet til terapeutisk gastroskop og fjernet polyppen med slyngediatermi etter applikasjon av en klips i stilkbasis som profylakse mot blødning (bilde 4).
Den ressiserte polyppen ble fanget av peristaltikken og passerte raskt forbi det Treitzke ligament før man rakk å fange den. I iveren etter et histologisk resultat byttet man til et enteroskop
og hentet ut polyppen med et Roth-nett. Det var vedvarende sivblødning fra stilkresten til tross for klips på stilken, og man satte på en Endoloop med påfølgende hemostase. Preparatet målte 15 x 25 mm.
En mann i 50-årene med kjent diabetes mellitus type II og hypertensjon ble henvist til AHUS fra fastlegen for utredning av kronisk jernmangelanemi. Hb var 7,5 g/100mL. Normal koloskopi. Ved gastroskopi fant man en langstilket lesjon med utgangspunkt i lateralt i pars descendens av duodenum (bilde 5). Polypphodet var også her dekket av uregelmessig epitel, men uten adenomatøse forandringer (bilde 6). Polyppen ble resissert med slyngediatermi. Resultatet ses med endoloop applisert rundt stilkresten (bilde 7). Vi antar at blødning fra polyppen var årsak til jernmangelanemien.
Histologi fra begge kasus viste Brunnerske kjertel hamartomer bestående av Brunnerske kjertler adskilt av irregulære bånd av fibromuskulært stroma, histologibilde fra kasuistikk II (bilde 8).
Etiologien til denne type lesjoner vites ikke med sikkerhet, men hyperaciditet har vært postulert. Brunnerske kjertler er normalt forekommende i proksimale duodenum og produserer et
mucinøst alkalisk sekret som tømmer seg til tarmlumen via Lieberkuhns krypter. Brunnerske kjertel hamartomer oppstår vanligvis i 50-60-årsalderen og er vanligst hos menn. Lesjonene er ofte asymptomatiske, men kan ifølge en rekke kasuistikker beskrevet i litteraturen medføre blødning og tarmobstruksjon. Biliær obstruksjon er også beskrevet. Disse polyppene regnes som benigne, men det er beskrevet enkeltkasuistikker med lesjoner assosiert med dysplasi og adenokarsinom.
Referanse:
Franzin G. et al. Nodular hyperplasia of Brunner’s glands. Gastrointest.Endosc. 1985;31:374-8
Sparano L. et al. An unusual duodenal polyp: Brunner’s gland hyperplasia. Endoscopy 2014; 46
Hizawa K. et al. Endosonographic features of Brunner’s gland hamartomas which were subsequently resected endoscopically. Endoscopy. 2002;34(12):956-8.