Mikroskopisk kolitt – en IBD maskert som IBS

Det er lett å overse mikroskopisk kolitt (kollagen kolitt og lymfocytær kolitt) – både fordi slimhinnen framstår som helt normal ved koloskopi, pasienten har ingen alarmsymptomer, og det kliniske bildet er forenlig med IBS-diaré.

Juniutgaven av NGF-nytt (nr. 2/2026) hadde IBD som hovedtema, men mikroskopisk kolitt var ikke nevnt. Ved rask gjennomgang av NGF-nytt de siste 5 årene finner jeg ingen omtale av mikroskopisk kolitt. På temaet differensialdiagnostikk ved IBS finner jeg bare referat fra et webinar hvor sjeldne differensialdiagnoser er nevnt, men ikke mikroskopisk kolitt (NGF-nytt nr. 1/2022). I notatet er kollega Jostein Sauar referert med forslag om at «vi som kliniske gastroenterologer bør ta et større ansvar for utredning og oppfølging av IBS-pasienter, for at de skal få en trygg diagnose og adekvat behandling».

Europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av mikroskopisk kolitt [1] gir et godt innblikk i epidemiologien og behovet for skjerpet oppmerksomhet på pasienter med kronisk eller intermitterende vandig diaré – også poengtert i en oppdatert oversiktsartikkel fra 2025 [2] og i et pasientmateriale fra Tromsø hvor 8,5% av pasienter som var diagnostisert med IBS-diaré ifølge Rome III kriterier, hadde lymfocytær kolitt [3].

I tillegg til vandig diaré er nattlige avføringer, «urgency», inkontinens og abdominalsmerter vanlige symptomer. Insidensen for mikroskopisk kolitt i Danmark ble 10-doblet i perioden 2001-2011 med avflating deretter til 24,3 tilfeller per 100.000 personer i 2016 [4]. I Danmark er dette høyere insidenstall enn for ulcerøs kolitt og Mb.Crohn.

Risikofaktorer assosiert med mikrocytær kolitt er høy alder (median alder ved diagnose 65 år, men også påvist hos barn), kvinne, røyking, alkohol, andre immunologi-relaterte sykdommer (f.eks. cøliaki, Hashimoto thyroiditt, revmatoid artritt), gjennomgått infeksiøs mage/tarminfeksjon (f.eks. norovirus, patogene tarmbakterier) og IBD i slekten. Patofysiologien er mest sannsynlig en immunologisk overreaksjon på hovedsakelig forhold i tarmlumen hos genetisk disponerte personer [2]. Dette støttes av kasuistikker hvor kirurgisk stomiavlastning har normalisert histopatologifunnene, men de er kommet tilbake igjen ved tilbakelegging av stomien [5].

Diagnosen er helt avhengig av at det taes biopsier (minst to biopsier fra høyre og venstre halvdel av colon), og at en dedikert patolog er kjent med de diagnostiske kriteriene for collagen og lymfocytær kolitt [2]. Fekal calprotectin kan ikke brukes for utelukkelse av diagnose eller monitorering av forløpet.

Når den histologiske diagnosen er satt, kommer behovet for å utelukke mulige underliggende årsaker, først og fremst tarminfeksjon og cøliaki.

Behandlingen er den samme for collagen og lymfocytær kolitt med budesonid kapsler som førstevalg med seponeringsforsøk, eventuelt nedtrapping til laveste symptomlindrende dose [1, 2]. Gallesyrer kan ha en rolle i noen tilfeller av mikrocytær kolitt hvor kolestyramin kan hjelpe. Ved manglende kontroll trass i budesonid, kolestyramin og loperamid som symptomlindrende, kan immunmodulerende medikasjon (f.eks. vedolizumab) være aktuelt. De europeiske retningslinjene [1] og den oppdaterte oversikten fra 2025 [2] anbefales.

Litteratur

1. Miehlke S, Guagnozzi D, Zabana Y, Tontini GE, Kanstrup Fiehn AM, Wildt S, Bohr J, Bonderup O, Bouma G, D’Amato M et al: European guidelines on microscopic colitis: United European Gastroenterology and European Microscopic Colitis Group statements and recommendations. United European gastroenterology journal 2021, 9(1):13-37.
2. Peery AF, Khalili H, Munch A, Pardi DS: Update on the Epidemiology and Management of Microscopic Colitis. Clinical gastroenterology and hepatology : the official clinical practice journal of the American Gastroenterological Association 2025, 23(3):490-500.
3. Hilpusch F, Johnsen PH, Goll R, Valle PC, Sorbye SW, Abelsen B: Microscopic colitis: a missed diagnosis among patients with moderate to severe irritable bowel syndrome. Scandinavian journal of gastroenterology 2017, 52(2):173-177.
4. Weimers P, Ankersen DV, Lophaven S, Bonderup OK, Munch A, Lokkegaard ECL, Burisch J, Munkholm P: Incidence and Prevalence of Microscopic Colitis Between 2001 and 2016: A Danish Nationwide Cohort Study. Journal of Crohn’s & colitis 2020, 14(12):1717-1723.
5. Jarnerot G, Bohr J, Tysk C, Eriksson S: Faecal stream diversion in patients with collagenous colitis. Gut 1996, 38(1):154-155.