Det 30. nasjonale levermøtet samlet fagmiljøet i Oslo 23. september. Jubileumsprogrammet spente fra hepatologiens historie til aktuelle spørsmål om forgiftninger, legemiddelutløst leverskade og hvem som har nytte av hyppig og langvarig overvåkning for hepatocellulært carcinom. Det er interessegruppen for leversykdommer i NGF som arrangerer levermøtet.

Tom H. Karlsen åpnet med de to EASL–Lancet-kommisjonene om leversykdom. Alkohol og overvekt ble trukket frem som viktige drivere for sykdomsbyrden i Europa. Skal denne byrden reduseres, må kunnskapen nå ut over fagmiljøene. Karlsen pekte blant annet på muligheten for å bruke FIB-4 mer systematisk for å oppdage leverfibrose tidligere, også når blodprøvene er tatt av andre grunner og utenfor spesialistavdelingene for leversykdommer.

Kristian Bjøro tok deretter forsamlingen gjennom utviklingen av norsk hepatologi. Fortellingen strakte seg fra karaterisering av- og krevende interferonbehandling av hepatitt C til effektiv behandling av hepatitt C, bedre transplantasjonsresultater og forskningen på primær skleroserende cholangitt. Olav Dalgard viste at Norge har kommet langt i arbeidet mot hepatitt C, men at ikke alle med kronisk infeksjon er diagnostisert eller behandlet. For hepatitt B er mer systematisk testing, vaksinasjonsdekning og kontinuitet i oppfølgingen fortsatt viktige oppgaver.

Når en vanlig tablett gir alvorlig leverskade

Henning Wimmer som bl.a. jobber ved Giftinformasjonssentralen holdt et informativt innlegg om paracetamol og soppforgiftninger. Paracetamol er lett tilgjengelig og det mest brukte smertestillende medikament i Norge. Det er trygt ved anbefalte doser, men ved overdose dannes mer av den toksiske metabolitten N-acetyl-p-benzoquinonimin (NAPQI) enn leveren klarer å uskadeliggjøre. Normalt bindes NAPQI av glutation. Når glutationlagrene tømmes, kan metabolitten skade levercellene. Ved gjentatte for høye doser over flere dager kan glutationlagrene allerede være reduserte. Slike forgiftninger kan derfor være mer krevende å vurdere og behandle enn et enkelt akutt inntak: Inntakstidspunktet er ofte uklart, og vurderingen kan ikke bygge på én paracetamolkonsentrasjon alene. Hvis man kjenner inntakstidspunktet er likevel normogrammet for paracetamolmetabolisme gi en god avklaring for behandlingsindikasjon. Tidlig behandling med N-acetylcystein er sentral når det er risiko for leverskade.

Foredraget om soppforgiftninger viste hvor viktig det er å kjenne igjen amatoksinforgiftning. Hvit og grønn fluesopp, flatklokkehatt og enkelte små parasollsopper kan gi alvorlig leverskade selv etter små inntak. Den typiske latenstiden på 6–24 timer før kraftig, vanntynn diaré og oppkast gjør at pasienten kan virke frisk lenge etter måltidet. En forbigående bedring kan komme før lever- og eventuelt nyresvikten utvikler seg. Sopp eller rester fra måltidet bør tas vare på for artsbestemmelse, og også andre som spiste samme måltid, må vurderes.

Behandlingen starter med å begrense opptaket av giftstoffet. Ventrikkelskylling eller annen ventrikkeltømming kan vurderes inntil seks timer etter inntak, siden soppmateriale fordøyes langsomt. Medisinsk kull gis tidlig når det er indisert, og gjentatte doser er viktige ved mistanke om amatoksinforgiftning. Kull kan være aktuelt også ved sen innleggelse, fordi tiltaket inngår i behandlingen selv når det har gått tid siden måltidet. Væske- og elektrolyttapet ved den kraftige diaréen må samtidig korrigeres, mens leverfunksjon, nyrefunksjon, glukose og koagulasjon følges tett.

Intravenøs silibinin inngår i behandlingen når det er fare for leverskade. Stoffet motvirker blant annet opptaket av amatoksin i levercellene og bør vurderes raskt ved begrunnet mistanke. N-acetylcystein anbefales i tillegg for sin leverbeskyttende effekt. Høydose penicillin og andre legemidler har vært diskutert som alternativer, men har ikke samme plass i Giftinformasjonens norske behandlingsanbefaling og bør ikke fremstilles som likeverdige erstatninger for silibinin. Ved tegn til økende leversvikt må transplantasjonssenter kontaktes tidlig. Valg av behandling og tilgang til silibinin avklares i samråd med Giftinformasjonen.

Bilde 1: Interessegruppen for leversykdommer i NGF hadde satt sammen et interessant program for det 30. levermøtet:
Fra venstre: Rogelio Oswaldo Barreto Rios, Kristin Kaasen Jørgensen, Kristin Matre Aasarød, Trine Folseraas (leder), Tone Søberg, Sindre
Gabrielsen. Håvard Midgard og Sheraz Yaqub var ikke tilstede på bildet, men deltok på møtet.

DILI: Spør også om preparatene pasienten ikke kaller medisiner

Einar Björnsson belyste drug-induced liver injury (DILI), der både skadebildet og tiden fra eksponering til symptomer kan variere. Antibiotika er en viktig legemiddelgruppe. Amoksicillin–klavulansyre ble fremhevet som en vanlig utløsende årsak. Også trimetoprim–sulfametoksazol, nitrofurantoin og andre antibiotika er aktuelle ved gjennomgang av legemiddelhistorien. Blant øvrige midler som ble omtalt, var diklofenak, azatioprin og anabole steroider.

Björnsson rettet særlig oppmerksomhet mot TNF-alfahemmere, spesielt infliksimab. Leverreaksjonen kan ha et autoimmunliknende preg, og det kan gå tid før leverprøvene bedres etter at behandlingen er stoppet. Dette gjør det viktig å vurdere hele sykdomsbildet og andre mulige årsaker til leverpåvirkning. Foredraget viste også at naturmidler og kosttilskudd hører hjemme i en grundig legemiddelanamnese. Ekstrakter av grønn te ble nevnt som et eksempel på et produkt som kan være knyttet til leverskade, selv om ingrediensen ikke nødvendigvis er tydelig i produktnavnet.

Hvem har nytte av HCC-overvåkning?

Ettermiddagens foredrag stilte spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for etablerte oppfølgingsrutiner. Peter Jepsen gjennomgikk dokumentasjonen for HCC-overvåkning ved cirrhose. Nytten kan variere med både risikoen for leverkreft som er bedre dokumentert ved hepatitt-B enn andre årsaker til cirrhose. Pasientens mulighet til å få kurativ behandling dersom kreft oppdages må også tillegges vekt. Annika Bergquist diskuterte oppfølging ved PSC, autoimmun hepatitt og primær biliær kolangitt. Særlig ved PSC må muligheten for tidligere kreftdiagnose veies mot belastningen ved gjentatte undersøkelser og risikoen ved videre utredning. Begge foredragene understreket behovet for individuell risikovurdering.

I sesjonen om aktuell forskning viste Sondre Busund hvor vanskelig det kan være å skille benigne gallegangsstrikturer fra perihilært kolangiokarsinom før omfattende kirurgi. Kristin Matre Aasarød gjennomgikk nye retningslinjer for autoimmun hepatitt, blant annet diagnostikk, behandlingsrespons og valg av immundempende behandling. Håvard Midgard presenterte PREDILECTION- studien, som undersøker om leverelastografi kombinert med kort alkoholrådgivning under akutte sykehusinnleggelser kan forbedre pasientutkomme. Sindre Gabrielsen avsluttet med høydepunkter fra Baveno VIII om avansert leversykdom og portal hypertensjon.

Jubileumsmøtet viste hvor mye hepatologien har oppnådd på tretti år. Det viste også at det ligger store utfordringer i økningen i overvekt og Metabolic Dysfunction Assosiated Liver Disease (MASLD) som er være underkommunisert i et folkehelseperspektiv. Spørsmålene er: Hvordan finner vi leversykdom tidligere, forebygger bedre og tilpasser oppfølgingen til den enkelte pasients risiko og behandlingsmuligheter?

 

Forfatter

Neste kurs/møte

Nordic EUS 2026

30. november - 1. desember

ANNONSER