HUNT fra et gastromedisinsk perspektiv

Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er en unik befolkningsbasert helseundersøkelse gjennomført i Nord- (og etter hvert hele) Trøndelag siden 1984. Undersøkelsen startet som en blodtrykks- og diabetesstudie, men har gjennom mer enn 40 år utviklet seg til en enorm samling av helsedata og biologisk materiale fra mer 240 000 trøndere. I denne artikkelen presenteres HUNT, et utvalg resultater fra HUNT innen fordøyelsessykdommene og videre planer for studien med HUNT5, som skal gjennomføres mellom 2028 og 2030.

HUNT

Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) har siden 1984 invitert hele den nord-trønderske, voksne befolkningen (over 20 år) til gjentatte undersøkelser med 11 års intervall (figur 1).1 Studiene har inkludert spørreskjema, men også kliniske undersøkelser og biologiske prøver tatt ved feltstasjoner etablert under innsamlingsfasene i HUNT-studiene. Siden HUNT2 (1995-1997) ble skoleungdom (13-19 år) invitert til å delta i undersøkelser gjennomført på skolene (Ung-HUNT),2 og fra HUNT4 (2017-2019) har også befolkningen i gamle Sør-Trøndelag blitt invitert til å delta i spørreskjema- delen.

Spørreskjemaene og de kliniske undersøkelsene har vokst betydelig i omfang gjennom årene og er samlet i HUNT databank (https://hunt-db.medisin.ntnu.no/hunt-db/#/), tilgjengelig for forskning. Spørreskjemaene dekker de klassiske risikofaktorene, generelle kroppslige og mentale symptomer og sosioøkonomiske faktorer. De kliniske undersøkelsene inkludere vanlig antropometriske målinger, men også spesialiserte undersøkelser hos utvalg av deltakerne. Biologiske prøver, inkludert blod, urin, avføring og spytt, er lagret i HUNT biobank siden HUNT2 (1995-1997).3 Under datainnsamlingene ble det fortløpende analysert vanlige klinisk kjemiske prøver på deltakerne, men fryste prøver kan hentes ut fra biobanken for nye analyser i dag. Basert på blodprøvene er det utført genotyping av alle deltakerne, og alle nye analyser som gjennomføres på det biologiske materialet tilbakeføres til HUNT databank og beriker dataene ytterligere.

Innen fordøyelsessykdommene har fokus vært på de vanligste mage-/tarmsymptomene, men det unike med HUNT er muligheten for kobling til sykehusjournaler og registerdata, etter samtykke gitt av deltakerne i undersøkelsene. Dette gjør at man ikke bare har data på symptomer og risikofaktorer, men også kan følge opp deltakerne over tid og få data på deres sykdommer, legemiddelbruk, dødsårsak og mye annet.

Figur 1. Oversikt over datainnsamlingene i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).

Gastroøsofageal refluks

Basert på ett enkelt spørsmål om plager med halsbrann og sure oppstøt første gang stilt til deltakerne i HUNT2 (1995-1997) har det blitt publisert flere arbeider på gastroøsofageal refluks, inkludert sykdommens forekomst, risikofaktorer og konsekvenser.

Studiene har vist at forekomsten av refluks er høy og kraftig økende. ¹Mellom HUNT2 (1995-1997) og HUNT3 (2006-2008) økte prevalensen av ukentlige plager med halsbrann eller sure oppstøt med 47 %, fra henholdsvis 11,6 % til 17,1 %.4 Fedme var den klart viktigste risikofaktoren for refluks,5 og studiene har også vist at det har effekt på reflukssymptomer å gå ned i vekt og å kutte ut tobakksrøyking.6, 7

Gjennom kobling til Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret, er det påvist økt risiko for adenokarsinom i øsofagus, men ingen økt total mortalitet hos de med alvorlige reflukssymptomer.8

Cøliaki I HUNT4 (2017-2019) ble alle blodprøvene fra de voksne deltakerne analysert for transglutaminase-antistoffer for påvisning av cøliaki. Deltakerne med positiv serologi ble invitert til klinisk utredning ved Sykehuset Levanger, inkludert øvre endoskopi med duodenalbiopsier, og deltakere med kjent cøliaki ble identifisert gjennom kobling til sykehusjournaler og registre.9

Screeningen viste en total prevalens for cøliaki på 1,5 % i befolkningen, hvor omkring 55 % hadde en ikke-erkjent diagnose.10 Det ble også vist at blant tidligere diagnostiserte, hadde omkring 7,5 % fått diagnosen på feilaktig grunnlag, inkludert en stor andel uten risikoallelene HLA-DQ2 eller -DQ8.11

Inflammatorisk tarmsykdom

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) har ikke blitt direkte undersøkt i HUNT, men basert på kobling til sykehusjournaler har også dette blitt mulig å studere gjennom HUNT.

Gjennom en omfattende og grundig journalgranskning av deltakere i HUNT med en IBD-diagnose mellom 1990 og 2022, ble det funnet en kraftig økning i prevalensen av ulcerøs kolitt i befolkningen, spesielt blant kvinner og i eldre aldersgrupper, fra 0,16 % i 1990 til 1,12 % i 2022, den høyeste prevalensen rapportert i Europa.12

Irritabel tarmsyndrom

Endringer i forekomst og risiko for irritabel tarmsyndrom (IBS) har blitt studert basert på spørreskjemadata fra HUNT3 (2006-2008) og HUNT4 (2017-2019).13 Disse dataene viste økt prevalens av IBS fra 7,5 % til 9,5 % i befolkningen gjennom tidsperioden, og at blandet avføringsforstyrrelse var den mest vanlige formen (46 %). Risiko for IBS var høyest blant unge kvinner og blant tobakksrøykere.

Dette arbeidet er ett av flere arbeider som har blitt utført som en hovedoppgave i medisinstudiet ved NTNU, og viser mulighetene som ligger i et allerede innsamlet stort datamateriale. Veileder kan få god hjelp til å gjennomføre en mindre studie, og studenten får en bonus for innsatsen som er lagt ned i hovedoppgavearbeidet gjennom en tidsskriftspublikasjon.

Steatotisk leversykdom

Prevalensen av ikke-alkoholisk steatotisk leversykdom har også blitt studert gjennom et hovedoppgaveprosjekt.14 I denne studien ble prevalensen estimert basert på alanin aminotransferase (ALAT) -nivå analysert hos alle deltakerne i HUNT3 (2006- 2008) og eksklusjon av deltakere med andre kjente årsaker til forhøyet ALAT-nivå gjennom kobling til sykehusjournaler og selvrapportert høyt alkoholinntak. Denne studien fant en prevalens av ikke-alkoholisk steatotisk leversykdom på 4,7 %. En annen studie, også basert på HUNT3, fant en helt annen forekomst.15 Denne studien basert seg på «fatty liver index», en surrogatmarkør for ikke-alkoholisk steatotisk leversykdom basert på kroppsmasseindeks, midjemål, triglyseridnivå og glutamyl transferase (GT) -nivå, og fant en prevalens på 32-38%. Ingen av studiene baserte seg på gullstandarden for påvisning av steatose i lever (leverbiopsi) og viser hvor store forskjeller ulike tilnærminger kan utgjøre. Dette er en problemstilling som vi nå ønsker å se nærmere på i den kommende HUNT5, med leversteatose-målinger med FibroScan.

HUNT5

HUNT5 er nå under planlegging basert på modellen for gjennomføring fra de foregående undersøkelsene, inkludert opprettelse av feltstasjoner i alle kommunene i gamle Nord-Trøndelag og eventuelt i Trondheim. Datainnsamlingen skal foregå mellom september 2028 og juni 2030, og det har blitt spilt inn et stort antall forslag til det faglige innholdet i HUNT5. Innen fordøyelsessykdommene er det fortsatt planer om å kartlegge forekomsten av de vanlige mage-/tarmsymptomene, for å ha et bilde over utviklingen innen forekomsten av disse plagene. Det er også planer om mer objektive og validerte sykdomsmarkører innen fordøyelsessykdommene, inkludert kalprotektin-målinger i feces fra deltakerne og gjennomføring av FibroScan på et utvalg for å vurdere forekomsten av leverfibrose og -steatose i befolkningen.

Referanser

1. Asvold BO, Langhammer A, Rehn TA, et al. Cohort Profile Update: The HUNT Study, Norway. Int J Epidemiol 2023;52:e80–e91.
2. Rangul V, Holmen TL, Langhammer A, et al. Cohort Profile Update: The Young-HUNT Study, Norway. Int J Epidemiol 2024;53.
3. Naess M, Kvaloy K, Sorgjerd EP, et al. Data Resource Profile: The HUNT Biobank. Int J Epidemiol 2024;53.
4. Ness-Jensen E, Lindam A, Lagergren J, et al. Changes in prevalence, incidence and spontaneous loss of gastro-oesophageal reflux symptoms: a prospective population-based cohort study, the HUNT study. Gut 2012;61:1390–7.
5. Nilsson M, Johnsen R, Ye W, et al. Obesity and estrogen as risk factors for gastroesophageal reflux symptoms. JAMA 2003;290:66–72.
6. Ness-Jensen E, Lindam A, Lagergren J, et al. Weight loss and reduction in gastroesophageal reflux. A prospective population-based cohort study: the HUNT study. Am J Gastroenterol 2013;108:376–82.
7. Ness-Jensen E, Lindam A, Lagergren J, et al. Tobacco smoking cessation and improved gastroesophageal reflux: a prospective population-based cohort study: the HUNT study. Am J Gastroenterol 2014;109:171–7.
8. Ness-Jensen E, Gottlieb-Vedi E, Wahlin K, et al. All-cause and cancer-specific mortality in GORD in a population-based cohort study (the HUNT study). Gut 2018;67:209–215.
9. Lukina P, Andersen IL, Eggen PT, et al. Coeliac disease in the Trondelag Health Study (HUNT), Norway, a population-based cohort of coeliac disease patients. BMJ Open 2024;14:e077131.
10. Lukina P, Andersen IL, Klaasen RA, et al. The Prevalence and Rate of Undiagnosed Celiac Disease in an Adult General Population, the Trondelag Health Study, Norway. Clin Gastroenterol Hepatol 2025;23:1143–1151.
11. Hjort R, Andersen IL, Lukina P, et al. Human Leukocyte Antigen-DQ Allotypes in Adults Screened for Celiac Disease Reveal Historical Misdiagnosis – Results From the Trondelag Health Study. Clin Gastroenterol Hepatol 2026.
12. Hjelle H, Myklebust T, Granlund AVB, et al. Changes in prevalence and incidence of inflammatory bowel disease over 30 years: a population-based cohort study, the HUNT study. Scand J Gastroenterol 2026;61:84–94.
13. Johansen SG, Ness-Jensen E. The changes in prevalence and risk of irritable bowel syndrome over time in a population-based cohort, the HUNT study, Norway. Scand J Gastroenterol 2022;57:665–671. 
14. Bjørnå ER, Engelsen MT, El-Serag HB, et al. Prevalence and risk factors of nonalcoholic fatty liver disease in a general population, the HUNT study. Scand J Gastroenterol 2023;58:505–511.
15. Croci I, Coombes JS, Bucher Sandbakk S, et al. Non-alcoholic fatty liver disease: Prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study. Prog Cardiovasc Dis 2019;62:127–134.