Av Truls Hauge, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus
Kunnskap og god trening er en forutsetning for å utføre en vellykket prosedyre. Teamtrening – lege og sykepleier fra samme avdeling – er viktig. Modeller av ikke-biologisk materiale og virtuell gjennomlysning.
I februar 1997 ble de to første øsofagusstentene lagt ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Å løse ut en stent var enkelt, å legge en stent som fungerer godt til hjelp for pasienten krever kunnskap og trening. For repetert trening trengte vi egnede modeller, dyremodeller var for oss ikke tilgjengelig, dessuten var de beheftet med avvikende anatomi, egne dyreskop og noen hadde etiske innvendinger.
Ved endoskopiavdelingen og gastrokirurgisk avdeling universitetssykehuset i Tübingen, Tyskland hadde professor Karl-Ernst Grund sammen med ingeniøren Günter Farin (den gang leder av forsknings- og utviklingsavdelingen i ERBE) og en doktorand laget de første treningsmodellene av ikke-biologisk materiale. I første halvdel av 90-tallet hadde de samme personene utviklet en øsofagusstent som senere ble UltraFlex (Boston). De ulike svulstene ble laget av et cellulosemateriale og hadde like egenskaper i forhold til stenting som virkelige svulster. Utstyrsprodusenter som Boston Scientific innså tidlig at tilfredsstillende trening var en forutsetning for at stentbehandling skulle kunne hjelpe den enkelte pasient. Tumorreduksjonsbehandling med argonplasmakoagulasjon (APC) har også vært et viktig tema, og ingeniøren Farin overbeviste oss om at noe teknikk måtte vi også kunne.
”Røntgen” uten stråler – fra innvielsen av det nye treningssenteret i Tübingen sept 2014.
Rundt år 2000 startet kolonstenting, først de radiologiske, senere Bostons stenter som vi kunne føre igjennom skopkanalen. Det ble behov for mer trening, også for duodenalstenter og metallstenter i galleveiene.
I løpet av disse femten årene med 20 deltakere og kurs minst en gang per år, har således 300 leger fått opplæring i avansert endoskopisk behandling med stent, noen har deltatt flere ganger. De siste fire årene har endoskopisykepleiere blitt en viktig deltakergruppe, og det har blitt økende fokus på teamarbeid.
Forskjellige treningsmuligheter i endoskopi (omtalte modeller er ”Complex phant. art tissue”, prof KE Grund SADE kurset 2013).
Innholdsmessig har kursene bestått av en teoretisk del (oppdatering) inkludert noen teknologiske basiskunnskaper, men hovedvekten har vært på hands-on, vanligvis i tre–fire grupper med egne tutorer. Det har blitt lagt mest mulig vekt på en realistisk trening; samme skop og tilleggsutstyr, i endoskopilokalene, definerte problemstillinger som skal løses, modeller med lik anatomi som i virkeligheten. Vi har blitt mye mer bevisste på at en god plan, gjerne en skisse av hva man har tenkt seg og en ekstra gjennomgang av utstyret som planlegges brukt, er avgjørende for et vellykket resultat.
Evalueringene har pekt på at hands-on er det man ønsker mest. Vi har tre modeller til rådighet, som i utgangspunktet kan brukes til alle typer endoskopiske prosedyrer, også bronkoskopi. Til stentkursene har ulike typer svulster med forskjellig vanskelighetsgrad blitt laget ved senteret i Tübingen på forhånd (høye, langstrakte øsofagussvulster, Klatskins tumor i galleveiene for multippel stentbehandling, sigmoideumtumor, etc). Stenting av maligne stenoser har vært ett fast tema på alle kursene, de siste år stenting også for å tette perforasjoner/fistler i kombinasjon med andre tiltak. I tillegg bruk av diatermi – hva betyr de ulike innstillinger i praksis? Videre bruk av store klips (OTSC), PEG-teknikker, hemostase og ERCP med terapi i galleveier og pancreas. Siden treningssenteret i Tübingen også arbeider med utvikling av nytt utstyr, har ulike prototyper blitt vist, flere anvendt i forbindelse med kurset (”stentcutter”). Behandling med OTSC-klips for å lukke perforasjoner har det blitt trenet på parallelt med stenting.
Kanylering på modell ved siste kurs på Ullevål mai 2014.
Bruk av 3-4 rom inkludert leger og sykepleiere i avdelingen betyr reduksjon i dagsprogrammet i en presset hverdag, men kursene har hatt og har en stor betydning for avdelingens kontinuerlige kompetansebygging i avansert endoskopi.
Etter at den siste ERCP-modellen uten behov for røntgen (VR overføring til egen rtg. skjerm, se bilde) ble tatt i bruk, har man gode modeller i forhold til anatomi, ikke-biologisk materiale og «gjennomlysning» uten rtg., noe som gjør at trening i komplekse prosedyrer som krever rtg. kan gjøres på en god og ufarlig måte. En slik trening er avgjørende for å oppnå nødvendige ferdigheter i avansert stentbehandling. De siste årene har lege og sykepleier fra samme avdeling deltatt sammen, dette er svært viktig og noe vi vil fortsette med.
Neste Ullevål endoskopikurs vil finne sted 4.-5. mai 2015.
