Jeg kom til Sykehuset i Vestfold i 2009. Det som møtte meg var en entusiastisk gruppe med leger, sykepleiere og hjelpepersonell, som var innstilt på å være tilstede for pasientene og hverandre. Det var høy vaffelfaktor på fredagene og et arbeidsmiljø som var preget av stabilitet over mange år.
Jeg var nyutdannet spesialist da jeg kom til Vestfold og hadde (og har) fortsatt mye å lære. Da var det fint å komme til en avdeling hvor det var lav terskel for å få bistand til prosedyrer, skopier og faglige problemstillinger. De siste årene har vi blitt flinkere til å systematisere møtepunktene våre. Vi har ukentlige møter hvor vi diskuterer faglige problemstillinger, holder internundervisning og samarbeider med patologene. Vi passer på å sende B-grenkandidatene våre til møtene som arrangeres 3 til 4 ganger per år av Camilla ([email protected]) og har stort utbytte av å delta i den nettbaserte B-grenundervisningen som legene ved Ullevål sykehus har initiert.
Koloskopirom: Overlege Arne Drivenes og sykepleier Anne Gjermundrød. Bildet er tatt med tillatelse fra pasienten.
Den siste omleggingen av driften skyldtes det økte antallet dagpasienter som følge av behandlingen med biologiske legemidler og behov for jernbehandling. Antallet Remicade-behandlinger økte fra 240 i 2009 til 450 i 2011. Det ble satt av lege-, sykepleie- og romressurser to dager i uken til dagbehandlinger, og dette fungerer bra.
Vi jobber fremdeles med å få til gode og forutsigbare behandlingsforløp for disse pasientene. Nye metoder og nye medikamenter medfører behov for kontinuerlig endring og vår evige utfordring er plassmangel og logistikk. Nye metoder og nye medikamenter kan også medføre at enkelte i perioder trenger mindre plass. Vi har derfor vendt oss mot de øvrige seksjonene i medisinsk klinikk for å se om vi i fellesskap kan finne bedre løsninger for dagpasientene våre.
20-dagersfristen for pasienter med mistanke om tykktarmskreft. Hva gjør vi i Vestfold med dette? Vi vurderer om lag 6600 henvisninger per år, og vi har ikke funnet noen god løsning på hvordan vi kan identifisere og prioritere de riktige pasientene til koloskopi blant disse selv om vi støtter oss på nasjonale retningslinjer. For en befolkning på 100 000 er det estimert at det er behov for rundt 1060 koloskopier per år (Geir Hoff, muntlig meddelelse). Det betyr at vi i Vestfold vil ha behov for å gjøre 2500 koloskopier årlig. Insidensen av kolorektalcancer var ifølge Kreftregisteret i 2009 72/100 000 og 24/100 000 var lokalisert til rektosigmoid. Det betyr at vi må regne med å påvise minst 170 coloncancere (inkludert 25 rektosigmoidcancere) i 2012. De fleste av disse vil ha behov for CT thorax og abdomen/MR bekken som ledd i utredningen og mange vil ha behov for onkologisk og/eller operativ behandling.
De viktigste grepene vi har gjort er å sikre at henvisninger blir vurdert daglig. Vår eminente røntgenavdeling har gitt beskjed om at de vil sette av kapasitet til at pasienter som får påvist tykktarmskreft på poliklinikken, kan få gjennomført CT thorax og abdomen samme dag. Onkologene og gastrokirurgene har møter hver tirsdag hvor de diskuterer disse pasientene, og kirurgene har gode systemer for å få dem raskt igjennom preoperativ informasjon og operasjon. Dette er en behandlingslinje som gir mening og vår målsetting er at Vestfolds befolkning skal få nyte godt av dette så raskt som mulig.
Fra v, øverst: Arne Drivenes, Arne Hasvoll og Bekele Beyene. Fra v, midten: Birgitte Seip, Eirik Kittang og Jolanta Lorentzen. Fra v, nederst: May Bente Bengtson, Sverre Nyhus og Tone Bergene Aabrekk. Avdelingsoverlege Jon Anders Takvam var ikke tilgjenglig for fotografering.
Sykehuset i Vestfold hadde satt av midler til kongresser og kurs for 2012. For å få midler til faglig oppdatering måtte seksjon for fordøyelsessykdommer legge frem en kompetanseplan, angi hvilke kurs og kongresser som det var planlagt å delta på, og hvem som skulle delta på de ulike arrangementene. Hver enkelt lege måtte deretter søke seksjonsleder om å få delta og disse ble gjennomgått og godkjent av klinikksjef. Det har vært tradisjon for å fordele kurs og kongresser på de ansatte ved seksjonen i henhold til interesser og avdelingens behov. Det er beregnet 10 dager per år per lege til slike faglige kurs, møter og kongresser, og dette har vi holdt fast ved. Fordelen med årsplanen er at det gir noe mer forutsigbarhet i driften for de øvrige ansatte ved seksjonen. Det gjør det også enklere for andre yrkesgrupper å legge sine faglige arrangementer samtidig med legenes. Ulempen med den nye ordningen er at nok en administrativ oppgave er lagt på legenes skuldre og at det sosiale elementet som legemiddelindustrien gikk i bresjen for, er vanskeligere å få til. Dette jobber vi for å finne bedre løsninger på innad i sykehuset, men er vel også et tema som vi håper at det jobbes med i NGF.
Det er hektiske dager, kontinuerlige endring og mange pasienter som skal bli sett og ivaretatt. Ved vår seksjon, som ved alle andre norske sykehus, har vi kontinuerlige endringsprosesser som vi må smøre med gode dialoger, humor og kaffe, og det er en kontinuerlig utfordring å sette av tid til å delta i administrative prosesser. Vi er derfor glad for at vår seksjonsleder er lege, deltar i ledergruppen i klinikken og på den måten bidrar til å sikre god faglig forankring av beslutningene som blir tatt.
Tusen takk for at vi fikk dele noen av våre erfaringer med dere andre i NGF. Vi gleder oss til å lese om dere andre.
Gastrolabben i Vestfold er et hyggelig sted å være!
