Leder av Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, professor dr. med. Svein Ødegaard gikk over i pensjonistenes rekker 31. januar i år. En allsidig medisinsk yrkeskarriere med bredt nasjonalt og internasjonalt engasjement er dermed fullført, men han etterlater seg dype spor og et vitalt fagmiljø som vil bringe videre mye av det han har bygget opp.
Svein Ødegaard.
Etter at medisinsk embetseksamen ble avlagt ved Universitetet i Bonn i 1970, arbeidet Svein Ødegaard både i allmennpraksis og ved ulike sykehusavdelinger i Norge og Tyskland. Fra Tyskland brakte han med seg ny kompetanse innen medisinsk teknikk, og han var tidlig ute med å integrere ulike bildediagnostiske metoder i sin kliniske praksis, blant annet dobbelkontrastbaserte røntgenundersøkelser og ultralyd. Han ble godkjent spesialist i indremedisin i 1979 og i fordøyelsessykdommer i 1980. Han forsvarte sin medisinske doktorgrad ved Universitetet i Bergen i 1988 og ble professor ved samme universitet fra 1995. I perioden 1999–2003 var han avdelingsoverlege/avdelingsleder ved Medisinsk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Etter en sykdomsperiode gikk han så over i stilling som senterleder ved Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi i Helse Bergen.
Mange kolleger vil først og fremst kjenne professor Ødegaard på grunn av hans pionérarbeid innen gastroenterologisk ultralyddiagnostikk, hvor han i over 35 år har vært en utrettelig pådriver innen systemutvikling, klinisk anvendelse og forskning. Han var blant de første som publiserte norske arbeider om ultralydundersøkelse av bukorganer, og han var også først i Norden til å ta i bruk endoskopisk ultralydteknikk i tarmsystemet. Han var en periode leder av Norsk Forening for Ultralyd-Diagnostikk og satt også i flere internasjonale ekspertgrupper, bl.a. EUs forskningsutvalg. Gjennom mange år var han i det norske gastroenterologimiljøet en nokså ensom talsmann for at klinikerne burde lære seg å anvende diagnostisk ultralyd, og etter hvert har hans engasjement båret frukter ved at ultralyddiagnostikk nå er blitt en obligatorisk del av spesialistutdanningen i fordøyelsessykdommer. Etter hans initiativ ble det også opprettet en interessegruppe for ultrasonografi i NGF.
Svein Ødegaard begynte sin sykehuskarriere med et lengre opphold som pasient i tenårene. Senere arbeidet han i unge år blant annet som portør før han bestemte seg for en medisinsk utdanning og karriere. Som både lege, lærer, tillitsvalgt og leder har han alltid fremstått som en kvalitetsbevisst og til tider kompromissløs fagperson med pasientenes beste som ledestjerne. Gjennom et langt yrkesliv har han sett ulike ledere og ledelsesideologier komme og gå i sykehusene, og han har alltid hatt et vaktsomt blikk på at ikke fagligheten skulle ofres gjennom ulike organisatoriske endringer. Dette fokuset fikk han ytterligere styrket da han også i voksen alder igjen måtte prøve pasientrollen i sykehuset i en periode. Svein Ødegaard var opptatt av å bevare breddekunnskapen og det faglige samarbeidet i et sykehusvesen som ble stadig mer spesialisert, og det var derfor ikke mer enn naturlig at han i sine siste yrkesår ble engasjert av Norsk indremedisinsk forening til å være den første redaktøren for tidsskriftet Indremedisineren, som nettopp skulle fremheve verdien av generell indremedisinsk kompetanse.
Svein Ødegaard.
Som fagperson har Svein Ødegaard vært en utpreget nettverksbygger, som knyttet kontakter mellom ulike fagmiljøer både innefor og utenfor medisinen i inn- og utland. Han var fremsynt og nysgjerrig på å nyttiggjøre seg tekniske løsninger og muligheter, og mange av de diagnostiske fremskrittene han har bidratt til, oppstod i samarbeid med tekniske miljøer, blant annet miljøer tilknyttet oljeindustrien. Ved å ta til seg av andres erfaringer maktet han å bygge store visjoner uten å miste sitt eget faglige fotfeste. I sitt forskningsarbeid knyttet han sterke internasjonale kontakter, og for oss som arbeidet sammen med ham, ble han en viktig døråpner på den internasjonale arenaen. Han kunne også gi oss gode råd om både oppførsel og stil (slipstvang!) når vi skulle representere og presentere våre arbeider på internasjonale møter.
Han har også vært en betydelig produsent av vitenskapelig litteratur, som forfatter av over 100 vitenskapelige artikler, og som utgiver av 3 lærebøker innen ultrasonografi siste tiåret. Han har vært veileder for flere doktorgradskandidater og vært en inspirator for enda flere. Som veileder og lærer har Svein vist både engasjement og raushet, med stor evne til å glede seg over sine medarbeideres og elevers suksesser. Derfor er også en hans største suksesser at hans pionerarbeid og forskningsinnsats nå er overtatt og videreføres av de som har vært omkring han.
Vi som har vært hans nære medarbeidere, kjenner ham også som en familiekjær mann som har stor glede av å være sammen med sine barn og barnebarn og følge med i deres ulike utviklingsfaser. Hans kone Brita har vært en viktig aktør og støttespiller gjennom hele hans yrkeskarriere, og de har sammen vist stor evne til omsorg og omtanke både for lokale og mange tilreisende kolleger. Svein har i ulike sammenhenger vist en særlig vilje til å tre støttende til når omgivelsene har hatt behov for det.
Svein Ødegaard vil nok finne områder å engasjere seg i også når han nå er gått over i pensjonistenes rekker. Han har fortsatt et betydelig internasjonalt kontaktnett og er blant annet med i et alumniråd ved Universitetet i Bonn. Sammen med andre i familien har han også de senere år arbeidet for organisasjoner som har fokus på å beskytte barn i krigssituasjoner. Hans evne til omsorg og engasjement stopper nok ikke selv om et arbeidsforhold avsluttes. Både Medisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen har mye å takke Svein Ødegaard for, og vi håper pensjonisttilværelsen ikke blir travlere enn at han får tid til hyppige besøk på sin tidligere arbeidsplass. Vi ønsker ham alt godt i hans otium.
