Portrettet: Christen Joachim Bang. Avtalespesialist i fordøyelsessykdommer, Kanalspesialistene, Bergen

Georg Dimcevski med redaksjonen


Christen J. Bang er den lengstpraktiserende aktive avtalespesialisten i fordøyelsessykdommer i Bergen. Han har tidligere drevet solopraksis på Nesttun utenfor Bergen og har de siste tre årene vært en del av praksisfelleskapet Kanalspesialistene sammen med kollegene Peter Coll, Børge Døskeland og Skjalg Klomstad.

Oppvekst

Født i Bergen på Kalfaret av trønderske foreldre, oppvokst i Fana. Far var sivilingeniør fra NTH, men bestefar var fra Bergen -han flyttet til Trondheim som fylkeslege. Far døde etter en gallesteinsoperasjon da Christen bare var 12 år gammel. Christen har fått 2 døtre som begge jobber i helsevesenet, henholdsvis som anestesisykepleier på Ullevål og patolog på Lillehammer.

Utdanning

Christen begynte på NTH som far og onkler. Men en fetter, som studerte medisin i Tyskland vekket interessen for å studere i utlandet. Etter nesten et år på NTH kom han inn på medisin i Heidelberg, en av de vakreste byene i Tyskland der blant annet den evige student ligger begravet og hvor flere norske gastroenterologer har fått sin utdannelse. Det ble 6 lykkelige år i Syd-Tyskland. Der møtte han også sin kone Corinne, som var av svensk opprinnelse, men som hadde bodd det meste av sitt liv i Sveits. Det var hele tiden klart at Christen ville hjem til Norge etter endt utdannelse.

Etter tilleggskurs i Oslo ble turnustjenesten avtjent i Porsgrunn i 1977, først på St. Joseph og deretter Porsgrunns Lutherske. Begge sykehusene var gode læresteder. Deretter bar det rett i distriktsturnus i Austevoll, et fantastisk øyrike sørvest for Bergen, hvor trivselen ble så god at Christen overveide å bli værende, men han syntes han var for ung til å slå seg ned som distriktslege så tidlig. Militærtjenesten ble avtjent i HM Kongens Garde som gardelege hvor han blant annet rekrutterte gardister som frivillige prøvekaniner til Arnold Berstad sine magesyrestudier på Lovisenberg sykehus. Året 1979 begynte Christen som assistentlege på medisinsk avdeling ved Askim sykehus med Bjørn Linnestad som sjef, en polyhistor av de sjeldne. Etter 3 år i Askim begynte han som assistentlege på medisinsk avdeling ved Drammen sykehus der det ble noen hektiske og lærerike år og hvor man virkelig fikk fart i beina. Men Christen ville vestover og hans kone ville gjerne bo i Bergen.

Haukelandstiden

Han kom til Haukeland sykehus i 1984. Tenkte først på å bli kardiolog, men på gastroseksjonen var det svært hyggelige forhold. Etter at Arnold Berstad kom til avdelingen som professor ble det satt i gang en rekke forskningsprosjekter og det ble et svært rikt miljø både faglig og sosialt. Berstad var utrolig hjelpsom som veileder og kunne alltid vise vei om det buttet imot, han kunne hjelpe alle.  Christen begynte med blødningsstudier hvor rottemager ble montert i et kammer som Berstad hadde arbeidet med og tatt med seg fra USA. Etter at mange rotter hadde måttet bøte med livet ble studiene fortsatt på friske frivillige (stort sett kolleger og sykepleiere), blødninger i ventrikkelen ble indusert med acetylsalisylsyre under påvirking av heparin og sammenlignet med enoxaparin, et nytt lavmolekylært heparin. Han disputerte 1994 med «Bleeding in response to low molecular weight heparin with special reference to enoxaparin».

Veiskillet

Ved stipendiattidens slutt var det ingen ledige stillinger for Christen. Som stipendiater i 1986 startet Svein Ødegaard, Bjarte Børkje og Christen en kveldspoliklinikk utenfor sykehuset med gastroskopi og ultralyd. Det var den gang lange ventelister på sykehuset og ikke noe ønske fra ledelsen til å øke aktiviteten med en kveldspoliklinikk på sykehuset. Den private kveldspoliklinikken på Lagunen ble en svært populær praksis med mange henvisninger og stor aktivitet og ikke minst et kjærkomment økonomisk bedrag til en slunken stipendiatlønn.

Christens kone ble kreftsyk like etter at yngste datter ble født. Hans kone ønsket derfor ikke å flytte fra sykehuset på grunn av behandlingen og Christen begynte å se seg om etter en stilling hvor han kunne stå litt friere enn det man kan på et universitetssykehus. Han så da muligheten til å overta og utvide den private kveldspoliklikken til en fulltidspraksis i fordøyelsessykdommer og dermed en mulig levevei.

Christen Joachim Bang, vår tids visjonær.

Den selvstendige vei

Det manglet ikke på motforestillinger fra kolleger. En gastroenterolog hadde prøvd seg på Østlandet med privat virksomhet, men hadde måttet avvikle igjen da det ikke ble regningssvarende. Trygdetakstene var lave og for å forsvare utgifter til utsyr og ansatte kunne man ikke ligge på latsiden. Han var så heldig å få med seg noen fantastiske sykepleiere og startet et kontorfellesskap sammen med en kardiolog. Fra 1992 har Christen vært fulltids avtalespesialist i fordøyelsessykdommer og siden hatt det som sin levevei. Det første han måtte ta tak i var å få hevet trygdetakstene i gastroenterologi, etter som de hadde vært stemoderlig behandlet i mange år, mens andre spesialiteter hadde mer relevante trygderefusjoner.  Dessverre var det liten hjelp å få fra Norsk Gastroenterologisk Forening, takster var et «ikke tema». Noen få avtalespesialister i landet gikk sammen om å dokumentere skjevheter i refusjonssystemet og øve press gjennom Praktiserende Spesialister Forening for å få gjennomført revisjon av de gastroenterologiske takstene. Etter mange års argumentasjon lyktes man å få en revisjon av takstene til et mer relevant nivå på begynnelsen av 2000-tallet. Sammen med fylkeskommunalt driftstilskudd og opprettelse av nye hjemler, har stadig flere kunnet starte som avtalespesialister i gastroenterologi. I Bergen fikk man etter hvert tre avtalespesialister i gastroenterologi som hver hadde adskilte praksiser. Disse klarte i 2013 å slå seg sammen og startet Kanalspesialistene.

Et meningsfylt arbeid som avtalespesialist i gastroenterologi

Det er klart at det var fantastisk når man på begynnelsen av 90-tallet plutselig kunne gjøre kroniske magesårspasienter friske. Det ga en enorm entusiasme og pasientene rekrutterte på egen hånd nye pasienter til gastroskopi og trippelkur. I Bergen benyttet vi Berstad sin kur som ga minst  95% eradikasjon, dokumentert med pusteprøve etter kur. Nå ser man nesten ikke magesår på norske pasienter lenger.

Det har vært en enorm utvikling i behovet for koloskopiundersøkelser og behovet for kontroller etter polyppektomier.

I tillegg kommer utfordringen med pakkeforløp og eventuelt program for koloncancer screening. Fordøyelsesplager har blitt allemannseie og en «snakkis». “Sjarmen med tarmen” har vært på Skavlan og et helgenummer til Dagens Næringsliv har hatt flere sider om tarmflora og kosthold. Ikke rart at en gastroenterolog kan bli populær i sosial sammenhenger og en yndet «takk-for-maten-taler».

Christen har vært enkemann siden 2002. Han har lært mye av sin kone som var kreftsyk i 17 år og som aldri klaget en dag.

Som gastroenterolog kommer man nær innpå sine pasienter. Mye av jobben kan være rutinepreget, men pasientene er aldri like. De møter på kontoret med som regel sin beste side. Det er viktig å lytte til dem og møte dem med empati. En kvinne som skulle til gastroskopi gav uttrykk for at hun hadde fortalt mer om seg selv i løpet av seansen, enn hun hadde gjort til sin psykolog i 10 år.  Litt humor kan være med å løse opp stemningen foran en kviefull undersøkelse, på kontoret hans henger derfor vitsetegninger fra Hetland.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.cox.no
Følg oss på: Twitter og Facebook