Residiverende akutte pankreatitter – Veien til organsvikt eller mulighetenes vindu?
Akutt pankreatitt (AP) er vanlig forekommende. Etter 2 eller flere episoder adskilt med minst 3 måneder defineres det som «residiverende akutt pankreatitt» (RAP). Ved systematisk utredning kan årsak identifiseres hos 70-90% av disse pasientene og hos over halvparten kan forebyggende tiltak være mulig. Der årsak til første AP ikke identifiseres, er tilbakevendende anfall hyppigere. Vi ønsker gjennom denne artikkelen å sette fokus på tilstanden og foreslå en tilnærming som for en del av pasientene kan bedre prognosen. Nye definisjoner samler alle stadier av inflammatoriske pankreas sykdommer fra i et fibro-inflammatorisk syndrom (1). Denne forståelsen muliggjør forebyggende strategier for å [...]
Pankreatitt hos barn
Barn får også pankreatitt, og det forekommer hyppigere enn vi har trodd. Det er nok pasienter som i barndommen har fått diagnosen «tilbakevendende magesmerter», og som egentlig har hatt residiverende pankreatitter. Epidemiologi Økt oppmerksomhet og kunnskap om tilstanden gjør nok at flere barn får diagnosen pankreatitt i dag. Vi har ikke holdepunkter for at insidensen av pankreatitt hos barn er økende (1, 2). Det er ikke norske eller nordiske materialer for pediatrisk pankreatitt, og studiene som beskriver forekomst er stort sett fra de amerikanske INSPPIRE kohortene. For akutt pankreatitt angis en insidens på 3-13/100000/år, noe som er opp mot størrelsesorden [...]
Eksokrin pankreassvikt – nye europeiske retningslinjer
Eksokrin pankreassvikt kan oppstå som følge av flere ulike tilstander, men de kliniske konsekvensene er uavhengig av årsak. I året som gikk ble det publisert nye europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av eksokrin pankreassvikt (1). Fra Norge deltok Truls Hauge og Trond Engjom i dette arbeidet. I denne artikkelen ønsker vi å gi en oppsummering av noen viktige hovedpunkter i de nye retningslinjene. Intakt eksokrin pankreasfunksjon er en viktig del av fordøyelsen og bidrar til å sikre normal ernæringsstatus. Ved eksokrin pankreassvikt kan pasientene ha symptomer som oppblåsthet, diaré, steatore, magesmerter og flatulens. Eksokrine svikt kan også føre til [...]
Endoskopisk ultralyd som presisjonspresisjonsverktøy ved pankreaskreft – erfaringer fra en norsk populasjonpopulasjonsbasert studie (NORPACT-2)
Endoskopisk ultralyd (EUS) har etablert seg som et helt sentralt ledd i diagnostikk og behandlingsstrategi ved pankreaskreft. Gjennom EUS-veiledet finnålsaspirasjon (FNA) eller biopsi (FNB) kan man sikre histologisk diagnose med høy presisjon, samtidig som metoden åpner for skreddersydd og målrettet kreftbehandling. En nylig populasjonsbasert prospektiv studie fra Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet – NORPACT-2 – har undersøkt ytelse og sikkerhet ved EUS-FNA/FNB og ERCP hos pasienter med borderline resektabel (BRPC) og lokalavansert pankreaskreft (LAPC). Studien representerer en større systematisk gjennomgang av disse prosedyrene i en prospektiv, uselektert, regional pasient kohort. Behov for rask og presis vevsdiagnose Pankreaskreft forventes å bli den nest [...]
Endoskopisk behandling ved pankreatitt
19Behandlingen av både akutt og kronisk pankreatitt er hovedsakelig konservativ og ikke-invasiv, men endoskopisk behandling har de senere år etablert seg som en stadig viktigere del av det terapeutiske arsenalet. Jeg vil i denne oversikten belyse noen problemstillinger hvor endoskopisk behandling spiller en viktig rolle. Pasientgruppen er krevende på mange måter. Klinisk totalsituasjon og den endoskopiske behandlingen ved både akutt alvorlig pankreatitt og kronisk pankreatitt kan være komplisert og pasientene anbefales håndtert i et multidisiplinært team med erfaring i vurdering og behandling av tilstandene. I. Akutt pankreatitt Akutt pankreatitt er i stor grad en selvbegrensende tilstand som sjelden krever invasiv [...]
Etterutdanningsprogram for spesialister i fordøyelsessykdommer
I juni 2025 publiserte Legeforeningen sine anbefalinger for omfang og innhold av etterutdanningsprogram for spesialister i fordøyelsessykdommer. Programmet er ment som en veiledning for kontinuerlig videre og etterutdanning for leger i sykehus etter oppnådd spesialistgodkjenning. Innhold og anbefalinger er utarbeidet i samarbeid med Spesialistkomiteen i fordøyelsessykdommer og styret i NGF. Felles ansvar for kompetanseutvikling Per i dag eksisterer ikke formelle, spesifikke må-krav, hverken til gjennomføring eller dokumentasjon av etterutdanning for legespesialister i Norge. Overleger og legespesialister har rett til permisjon med lønn i 10 dager pr år til kurs, kongresser og møter, og rett til utdanningspermisjon minimum 4 måneder [...]
Utdanningsutfordringer i gastroenterologi – konsekvenser og mulige løsninger
Gastroenterologi med sin varierte pasientpopulasjon, blanding av akutte og kroniske problemstillinger, og krav til ulike prosedyrer gjør det til en spennende spesialisering. Samtidig fører det også til unike utfordringer i utdanningsforløpet. FUNGF er underlagt Norsk Gastroenterologisk Forening, og er forening for leger i spesialisering innen gastroenterologi. Vårt mål er å fremme faglig utvikling i de ulike foretakene, erfaringsutveksling og nettverksbygging på tvers av landet. Fra 2025 har vi fått nytt styre, med representanter fra hele Norge. Vi ønsker å identifisere, og bidra til å løse utdanningsutfordringer gjennom dialog og konkrete tiltak. Vi har blant annet en digital plattform på [...]



