NGF-nytt er 30 år!
I takt med utviklingen i fagfeltet har NGF-nytt gjennomgått stadig utvikling og forbedring. Førsteutgaven ble utgitt i april 1994 etter årsmøtet for at styret i foreningen skulle kunne holde kontakt med sine medlemmer. Daværende leder Odd Kjell Andersen stod da for arbeidet selv. Senere har flere redaksjoner utviklet og vedlikeholdt tradisjonen. På bildene ser dere hvordan førsteutgaven så ut. En spesiell takk til første redaktør som har tatt vare på denne og fortalt om hvordan arbeidet den gang foregikk uten hjelp av trykkeri eller markedsføringsfirma for annonsering og distribusjon. Hentet fra boken ‘Fra gastroenterologiens historie i Norge’ og gjengitt [...]
Gratulerer til NGF-nytt!
Gratulerer til NGF-nytt! Dette nummeret fullbyrder 30 år med NGFs eget blad. En lang rekke av dynamiske redaksjoner har bidratt til kontinuitet og kvalitet. Det faglige nivået på innleggene er høyt og presentasjonene er tilpasset norske forhold. En legemiddelprodusent gjorde for flere år siden en undersøkelse for å kartlegge hvilke informasjonskilder norske gastroenterologer benyttet, og jeg er blitt fortalt at NGF-nytt var den klare favoritten. Og jeg tviler ikke. For en reise det har vært! Fra en stensil til rekorden på 102 sider. Undertegnede har sittet i redaksjonen i åtte av disse årene og med to ulike redaktører. Thomas [...]
Surveillance ved Barretts øsofagus
Forekomsten av adenokarsinom i øsofagus er økende i vestlige land og har høy dødelighet med en 5-års overlevelse på 25-30%. I 2022 ble 363 tilfeller av spiserørskreft diagnostisert i Norge, hvorav 75% var adenokarsinom, den hyppigste undergruppen i vår del av verden (1). De fleste, om ikke alle tilfellene av adenokarsinom utgår fra Barretts øsofagus (BE), som defineres ved at plateepitel i distale øsofagus er erstattet av sylinderepitel med intestinal metaplasi med minimum 1 cm. i lengde (2). Den viktigste risikofaktoren for utvikling av BE er kronisk gastroøsofageal refluks. Hensikten med surveillance av BE er å detektere dysplasi eller kreft [...]
Systembehandling ved hepatocellulært karsinom i Norge
1Seksjon for mage- og tarmkreft, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus 2Seksjon for lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Insidens og dødelighet av leverkreft øker i den vestlige verden, og samspillet mellom gastroenterolog og onkolog er avgjørende for å gi effektiv systembehandling. Frem til i fjor så vi sjelden respons på standard behandling, men godkjenningen av immunterapi ved leverkreft tente nytt håp, og flere behandlinger er på vei. Men nye legemidler er sjelden så målrettede som man skulle tro, og noen dør i ventetiden på offentlig godkjenning. Hvilken nytte har vi hatt av immunterapi, halvannet år etter [...]
Hepatocellulært karsinom: Radiologisk diagnostikk og stadieinndeling
Bernt Christian Reitan, Radiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Ulrik Carling, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus Bård Røsok, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus LI-RADS klassifikasjonen Hos pasienter med høy risiko for HCC kan man i stor grad stille diagnose ved bildeundersøkelse alene. Det er derfor avgjørende å vite om pasienten tilhører en høyrisikopopulasjon med økt pre- test sannsynlighet for HCC. Høyrisikopopulasjonen begrenser seg til pasienter med etablert levercirrhose, aktuell eller tidligere gjennomgått HCC, eller non-cirrhotisk kronisk HBV-infeksjon med visse tilleggsfaktorer. LI-RADS (Figur 1), [...]
Hepatocellulært karsinom: Epidemiologi og overvåkning
Håvard Midgard, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus John Willy Haukeland, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Epidemiologi Hepatocellulært karsinom (HCC) er den vanligste (90%) formen for primær leverkreft. På verdensbasis er HCC forbundet med betydelig sykdomsbyrde og regnes som den sjette hyppigste kreftform, den fjerde vanligste kreftdødsårsak og den nest dødeligste kreftsykdom (Figur 1) (1, 2). Global insidens av HCC er økende, og WHO anslår at insidensen vil overstige én million tilfeller i 2025 og at mer enn én million vil dø av sykdommen i 2030 (3, 4). Figur 1. Globale estimater for insidens og død av alle [...]
Hypereosinofile syndromer
Nessar Ahmad Azrakhsh Selv om nesten alle organsystemene kan rammes ved hypereosinofile syndromer (HES), peker kliniske observasjoner på at bestemte organsystemer er mer disponert enn andre. Huden er det hyppigste affiserte organet (69%), så lunger (44%) og dernest gastrointestinaltraktus (38%). Bakgrunn: Eosinofiler utgjør en relativt liten cellepopulasjon blant sirkulerende hvite blodlegemer. Andelen er 1-5% av alle hvite blodlegemer med et antall under 0.5x109/L. Konsentrasjonen til eosinofiler i andre vev varierer sterkt. Eosinofiler er endeproduktene til en tett regulert modningsprosess i beinmargen. De utgjør ca.1-6% av cellene i benmargen. Under påvirkning av cytokiner og vekstfaktorer som GM-CSF, IL-3, IL-5 og [...]
Neste kurs/møte
ANNONSER
