Utdanningsutfordringer i gastroenterologi – konsekvenser og mulige løsninger

Gastroenterologi med sin varierte pasientpopulasjon, blanding av akutte og kroniske problemstillinger, og krav til ulike prosedyrer gjør det til en spennende spesialisering. Samtidig fører det også til unike utfordringer i utdanningsforløpet.

FUNGF er underlagt Norsk Gastroenterologisk Forening, og er forening for leger i spesialisering innen gastroenterologi. Vårt mål er å fremme faglig utvikling i de ulike foretakene, erfaringsutveksling og nettverksbygging på tvers av landet. Fra 2025 har vi fått nytt styre, med representanter fra hele Norge. Vi ønsker å identifisere, og bidra til å løse utdanningsutfordringer gjennom dialog og konkrete tiltak. Vi har blant annet en digital plattform på Facebook og gjennomfører faglige møter i tilknytning til NGFs årsmøte.

Vi opplever at utdanning av gastroenterologer er utfordrende av flere grunner. Det er mellom annet stor variasjon i arbeidsoppgaver og krav til kunnskap for leger som jobber ved lokalsykehus versus leger som jobber ved universitetssykehus. Dette gir ulike læringsmuligheter for utdanningskandidaten og ulikt behov for hva den ferdige spesialisten må mestre Hvordan kan vi etablere nasjonale utdanningsplaner som tar hensyn til de ulike behovene i regionene? Hvordan sikre at gastroenterologer ved lokalsykehus får nødvendig erfaring med sjeldne og kompliserte prosedyrer, uten at de må være borte fra nærmiljø og familie i flere år.

Dette krever fleksibilitet fra arbeidsgiver, og vilje til å gi individuelt tilpassede utdanningsmodeller, der regionale behov og ferdigheter vurderes. Samtidig må vi forholde oss til et stadig økende press på effektiv drift. Hva gjør vi når store deler av tiden vår brukes som forvakt i mottak, vi ikke får nok tid i poliklinikken, ved endoskopi eller til å fordype oss i andre prosedyrer? Når rekrutteringen til sykehus svikter, øker belastningen på de som er igjen – og tid til opplæring og veiledning reduseres ytterligere. Det kan gi dårligere trivsel og stagnasjon i læringsutviklingen. Vi mener også at LIS kan være bidragsytende i utviklingen av faget, spesielt i tider med digitale omveltninger. Dette er noe som appellerer til yngre leger og kan bidra positivt til rekrutteringen. Men for å drive forbedringsarbeid kreves det avsatt tid.

Vi i FUNGF synes det er viktig å dele erfaringer fra ulike sykehus i Norge, slik at vi kan identifisere og videreformidle gode tiltak som allerede er etablert. Ved å dele erfaring, utvikle fleksible utdanningsmodeller og tilrettelegge for individuelle behov, kan vi kanskje forbedre både rekruttering og kvaliteten på utdanningen for framtidens gastroenterologer. Hvilke løsninger kan implementeres i større grad? Hvordan optimalisere eksisterende ressurser og samarbeidsformer? Vi i FUNGF ønsker å løfte disse spørsmålene og bidra til konkrete forbedringer. Vi inviterer alle til å delta i diskusjonen – og håper på tilbakemeldinger om både utfordringer og løsninger.