Drammen sykehus ligger sentralt plassert i bykjernen, med byens mest populære utfartsområde, Bragernesåsen, i bakgrunnen. Sykehuset er dominert av en 14 etasjers høyblokk fra begynnelsen av 80-tallet, etterhvert krevende å vedlikeholde – og det er planer om et nytt sykehus, vakkert og transportlogistisk strategisk plassert nede i vannkanten, ved innkjøringen til Drammen østfra.
Gastromiljøet er en integrert del av en travel medisinsk avdeling som vi har klart å bevare som en funksjonell enhet, hvor vi daglig har et utstrakt samarbeid med en rekke andre grenspesialister, til stor gjensidig nytte. Formell grenseksjonering kom først i 1995, men de første gastroskopiene ble gjort av Arne Fretland allerede i 1973 – 39 undersøkelser første året, mot dagens 2100.
Året etter begynte Illa Gustavsen ved medisinsk poliklinikk. Hun var i en årrekke en drivende kraft som leder og læremester for gastrosykepleierne og bidro sterkt til det gode faglige miljøet vi har i dag på gastrolab. Det tok 10 år før koloskopi ble innført – også her forsiktige 32 skopier første året, i dag 1700. Ståle Ritland (Norges første hepatolog, må vi vel kunne si) kom som avdelingsoverlege fra 1984 og ivret sterkt for innføring av ERCP, gjennomført av Fred-Arne Halvorsen året etter.
I dag gjøres ca. 250 undersøkelser årlig – med stadig økende terapeutiske ambisjoner. Einar Husebye brakte som avdelingssjef fra 2002 med seg interesse for og kunnskap om tynntarmsdiagnostikk. Vi var i 2002 blant de første norske sykehus som utførte kapselendoskopi og dette har blitt en nyttig del av vårt diagnostiske tilbud, særlig ved uavklarte blødninger/anemi og ved Mb Crohn – her både i primærdiagnostikk og ved senere kontroll. Enteroskopi begynte vi med noen år senere, i 2008.
En del av teamet på gastrolab. Bak: overlege Christian Corwin, gastrosykepleierne Tone Wendelborg, Else Tollum Næss, Mette Haug Teigen, Frøydis Straume og overlege Terje Løitegård. Foran: driftssykepleier Sandie Dudley, gastrosykepleier Brid Healy Andresen, pasientkoordinator Sultan Demir og seksjonsoverlege Fred-Arne Halvorsen
De siste år har vi fått en betydelig økning av overlegestaben, nå fire samt en konstituert. Vi har klart å rekruttere dyktige og entusiastiske leger, som har fått det meste av sin gruppe 2 grenutdanning hos oss – for så å vende tilbake som overleger etter sentral tjeneste. En lenge bebudet og høyst nødvendig endoskopivakt-ordning, for hele Vestre Viken-området, er nå på trappene og vil kreve ytterligere to overleger. Seksjonen har 10 senger, med egne, dedikerte gastrosykepleiere. To LIS-leger er tilknyttet seksjonen og dekker den daglige postdriften, supervisert av en «postansvarlig» overlege. Felles daglig previsitt med alle seksjonens leger styrker kvaliteten både mht. utdanning og pasientbehandling.
Med store produksjonskrav i forhold til relativ lav bemanning gjennom mange år, har det ikke vært mulig å prioritere forskning i stor grad, men gjennom årene har det dog kommet en del publikasjoner fra seksjonen – blant annet omkring etiologi ved akutt pankreatitt og idrettsmedisinske undersøkelser av mage-/tarmsymptomer og okkult gastrointestinal blødning i utholdenhetsidrett, både i form av review- og originalartikler.
Nytt sykehus i Drammen ligger fremdeles 6-7 år frem i tid, enn så lenge må vi gjøre det beste ut av begrenset plass i en tildels slitt bygningsmasse. Vi har dog fått til en meget bra endoskopistue for de mest krevende undersøkelsene – med god plass til røntgenutstyr og nødvendig anestesistøtte. I tillegg har vi 2 andre endoskopirom for vanlige undersøkelser og rom til infusjoner som er et stadig økende behandlingstilbud, siste år gjennomførte vi 630 infusjonsbehandlinger. Vi har og fått rom for overvåking etter endoskopi og egne kontorer for diktering og pasientsamtaler etter endoskopi, noe vi mener gir bedre pasientbehandling – og ikke minst hygiene. Som for andre sykehus er det en balansegang å finne tid til utdanning både av leger og sykepleiere i konkurranse med harde produksjonskrav. Med stadig mer teknisk krevende undersøkelser, spredd på flere, vil behovet for kontinuerlig undervisning og også til en viss grad «tørrtrening» på de vanskeligste elektive og ikke minst akutte prosedyrene, øke.
Endoskopivirksomheten er et utpreget teamarbeid, hvor vi er helt avhengig av flinke og engasjerte sykepleiere. Vi legger stor vekt på at de skal få og føle stort ansvar – og ser etterhvert et behov for en viss grad av «grenspesialisering» også her, hvor en eller få sykepleiere får ansvar for å være spesielt oppdatert innen ett fagområde – for så å dra resten av gruppen med seg. Slike faglige «fyrtårn» er noe vi på litt sikt håper å få til også på sengeposten.
Balansegangen mellom utdanning/oppdatering og produksjon er nevnt og vil alltid være med oss. Samtidig kan det være mye god læring i den daglige produksjonen. Mye er uforutsigbart i arbeidet på en gastroseksjon – akutte tilfeller kommer ofte når det passer minst, rutineundersøkelser viser seg noen ganger langt mer kompliserte enn vi tenkte osv. Å skape en aksept for og stolthet over å kunne klare det uventede, å lykkes gjennom å ta en ekstra utfordring, er nyttig og nødvendig. I dette faget kan nok ikke all læring være vel planlagt og bekvem.
Med økt forekomst av sykehusinfeksjoner vil de hygieniske kravene også ved endoskopi måtte vektlegges sterkt og vårt grep med å skille endoskopi og kontorfunksjoner mener vi er viktig.
Fremtidens endoskopirom bør nærmest være å regne som operasjonsstuer. Det vil nok også være en trend i retning mer liberal bruk av anestesistøtte, både ved vanskelige elektive undersøkelser, hos multimorbide pasienter og krevende akutt-endoskopier, som f.eks. gastrointestinale blødninger.
Manometri-teamet i arbeid
Gastroenterologien er en spesialitet med mange diagnostiske og terapeutiske tilbud, som for mange pasienter er forbundet med smerter, angst, forlegenhet og en til dels ikke helt ubetydelig risiko. Det er en forpliktelse for oss som leger å redusere dette så mye som mulig, både gjennom god pasientinformasjon og -medvirkning. Dette gjelder også ved valg av sedasjon ved vanlige undersøkelser. Å vite at «bedøvelse» i hovedsak styres av pasientønske – og ikke doktorens vurdering av hva som er «nødvendig», vil nok redusere mye bekymring og gi høyere pasienttilfredshet, noe som blir stadig viktigere i tillegg til objektiv medisinsk kvalitet.
Det er en utfordring, gjennom god informasjon også til ofte eldre, iblant kognitivt svekkede pasienter, å legge til rette for reelle egne valg foran belastende og til dels risikable undersøkelser.
I utdanningen av nye gastroenterologer legger vi vekt på å lære god vurderingsevne og risikoanalyse – både før, under og etter endoskopi. Komplikasjoner vil komme og kan være belastende, men gjør oss – håndtert riktig – litt bedre rustet til neste gang.
Vi mener å ha skapt et miljø for gode og åpne diskusjoner omkring både suksesser og feilslag.
Det ovennevnte er forhold vi ønsker å ha fokus på fremover. Seksjonen har en god miks av eldre og yngre leger med entusiasme og nye idéer, et stort pasientvolum med mange faglige utfordringer, en rutinert stab av gastrosykepleiere, på gastrolab og sengepost – og med veletablerte samarbeidsrutiner med andre avdelinger og seksjoner. Vi ser lyst på fremtiden – også i årene frem til nytt sykehus!
