Portrettintervju med Trygve Hausken

Tekst/bilde: Kim Nylund

Oppveksten

Trygve Hausken ble født i 1951. Hans far var lege og det var ikke lett å finne seg fast jobb på sykehus den gangen. Familien flyttet hele 19 ganger de første 18 årene rundt om i hele Norge. Det var ikke lett å få venner med så mye reising, men de siste 1.5 årene før han fylte 18 bodde han i Haugesund og skal i den tiden ha fått seg et par venner som han fortsatt har kontakt med. Haugesund ser ut til å ha satt litt mer spor enn som så siden det er den dialekten han har slått seg til ro med.

Legen

Trygve begynte å studere medisin i Münster i Nordrhein Westfalen i Tyskland. Han var en av to nordmenn som begynte det det året. Paradoksalt ble tiden i Tyskland den første tiden han bodde på et sted i en lengre periode. Han likte seg godt og benyttet anledning til å se seg om i Sentral-Europa. Det var kort reisevei til Amsterdam, München og skiløyper i Sveits. I 1976 var han imidlertid ferdig med studiene og som de fleste leger det skal bli skikkelig folk av, dro han til Nord-Norge i turnustjeneste.

-Jeg ble født på “gammelsykehuset” i Harstad i 1974. Det var ikke så lenge etterpå at du flyttet opp.

-Jeg var den som tok imot den første pasienten på det nye sykehuset i Harstad. Jeg husker vi trillet pasientene opp bakken mellom det gamle og det nye sykehuset. Senere tok jeg distrikttjeneste på Borkenes i Kvæfjord og militærtjeneste på Åsegarden leir.

Trygve var imidlertid ikke helt ferdig med Harstad etter militæret. Han fikk seg jobb ved medisinsk avdeling og ble der i 6 år som assistentlege og reservelege. I Harstad jobbet han sammen med Per Bjark som startet med gastroskopiundersøkelser ved Harstad Sykehus, men det var infeksjonsmedisiner Trygve egentlig ville bli. Mens han var i Harstad kom det et større utbrudd med meningokokkmeningitt og i løpet av tiden han var der skal han sett opp mot 60 pasienter.

-Jeg vil tro jeg er den legen på Haukeland sykehus som har sett flest pasienter med meningokokkmeningitt.

Etter flere år på Harstad sykehus måtte Trygve videre til et gruppe 1 sykehus for å bli ferdig med spesialiteten. Til hans store skuffelse fikk han ikke jobb på infeksjon, men måtte begynne på gastroseksjonen i Skien på Telemark sentralsykehus. Der satte Jostein Sauar han til i koloskopere.

-Jeg har hørt at de låste deg inne i et rom med et skop og pasienter med beskjed om at du ikke fikk komme ut før du kunne koloskopere.

-Nei, men jeg fikk beskjed om at jeg skulle koloskopere 6 stykker hver eneste dag i 1 år. Så jeg ble jo steike god i koloskopi.

Mannen og arbeidet: Trygve blir bedt om å posere fremfor ringpermene fordi fotografen syntes det var en god ide. Fornøyd? Spør jeg. –Ja, det er vel greit nok, sier Trygve.

Mannen og arbeidet: Trygve blir bedt om å posere fremfor ringpermene fordi fotografen syntes det var en god ide. Fornøyd? Spør jeg. –Ja, det er vel greit nok, sier Trygve.

Stipendiaten

I 1986 tok endelig Trygve til vettet og flyttet til Bergen. Svein Ødegaard var sjef på gastroseksjonen og Claus Olav Solberg sjef på medisinsk avdeling. Den gangen måtte man til et universitetssykehus for å bli ferdig spesialist i gastroenterologi. I 1988 ble han spesialist i både indremedisin og gastroenterologi, men i mellomtiden hadde en ny dør åpnet seg.

-Arnold Berstad kom til Bergen året etter meg. Han mente det var på tide at jeg begynte å forske. Den gangen var Berstad interessert i erosive prepylore forandringer og sammenhengen med funksjonell dyspepsi.

Det første kliniske forskningsarbeidet til Trygve het “Miso-
prostol treatment exacerbates abdominal discomfort in patients with non-ulcer dyspepsia and erosive prepyloric changes. A double-blind, placebo-controlled, multicentre study” og kom ut i Scandinavian journal of gastroenterology i 1990. Arnold Berstad var hovedveileder og Svein Ødegaard biveileder. Svein brakte inn ultralydmetodikk og dette samarbeidet førte til arbeidene “Antroduodenal motility studied by real-time ultrasonography. Effect of enprostil” og “Antroduodenal motility and movements of luminal contents studied by duplex sonography” som ble publisert i Gastroenterology i henholdsvis 1991 og 1992.

Undertegnede bemerker at det var jo en helt ålreit start på en forskerkarriere.

-Nei, det gjorde jo ikke noe, det, kan man vel si. Det gjelder å være på rett sted til rett tid.

I 1992 disputerte Trygve Hausken med avhandlingen “Functional dyspepsia – antral motility and symptoms in response to stress and medical intervention.”

-Siden den gang kan man vel si at du har hatt spesiell interesse for pasienter med funksjonelle tarmlidelser.

-Inngangen til denne pasientgruppen var den mulige sammenhengen med erosive prepylore forandringer. Senere fant jeg at dette var en pasientgruppe som det var viktig å gjøre noe for. De har betydelig plager og det var få andre som var interessert. Det er også en svært stor gruppe pasienter, og hvis man ser på kostnader så vil jeg tro at funksjonelle tarmlidelser koster samfunnet betydelig mer enn feks kreftsykdommer. I tillegg til at enkelte blir så plaget at de blir uføre og ikke kan jobbe, fører det gjerne til gjentatte unødvendige undersøkelser.

Det er ikke alle forunt å ha en statue av seg selv på kontoret. Denne 50 kilos tunge bysten dukket plutselig opp på Flesland flyplass. Nok en fornøyd pasient takker.

Det er ikke alle forunt å ha en statue av seg selv på kontoret.
Denne 50 kilos tunge bysten dukket plutselig opp på Flesland flyplass. Nok en fornøyd pasient takker.

Professoren

Trygve fortsatte arbeidet med bruk av ultralydmetodikk til å undersøke ventrikkeltømming gjennom 90-tallet, samt at han var med og veiledet Odd Helge Gilja i sitt arbeid med 3D ultralyd og volumeestimering av intrabdominale organer. Hovedområdet i forskningen har vært klinisk og mekanistisk arbeid for å forstå hva som feiler pasienter med funksjonelle tarmlidelser, som irritabel tarm, funksjonell dyspepsi og funksjonelle øsofaguslidelser. Antall publikasjoner har nådd svimlende 206 i Pubmed ved sist søk.

I 1997-1998 hadde han i forbindelse med postdoc et forskningsopphold ved University of Washington. Han ble professor II i 2000 ved institutt for indremedisin og professor 1 fra 2003. Han har etterhvert veiledet tilsammen 14 stipendiater til doktorgrad og har internasjonalt samarbeid med Robin Spiller ved University of Nottingham, Michael Horowitz ved University of Adelaide, Asbjørn Drewes ved Universitetet i Århus og Emerman Mayer UCLA, USA for å nevne noen.

-Jeg har alltid ment at det er viktig å dele forskning og kunnskap med andre. Det er sånn man kommer fremover. Det er ikke noe poeng å holde ting hemmelig.

Trygve har i sin forskning vært meget kreativ, og han var bl.a. sentral i å starte opp studier etter Giardia-epidemien i Bergen i 2004. Han kom med idéen om at årsaken til at mange pasienter ikke ble bra på antibiotika, var at de hadde en post-infeksiøs IBS. Videre var han med på å undersøke disse pasientene med tanke på fatigue syndrom (ME). Som en følge av dette, ble det startet opp avansert fMRI hjerneforskning på pasientene. I samarbeid med psykologer gjorde han studier for å undersøke det autonome nervesystemet mhp. Vagus-funksjon.

De siste årene har Hausken i sin forskning vært mest fokusert på brain-gut axis og han har fra 2018 fått prosjektmidler fra Helse-Vest for 3 år på «Brain-Gut-Microbiota Interaction in Irritable Bowel Syndrome: A Multidimensional Approach». Dessuten fikk Trygve nylig en tildeling på 6 millioner kroner fra Forskningsrådets FRIMEDBIO midler på prosjektet «Gut Feelings: Brain-gut-microbiota interaction in functional gastrointestinal disorders».

Formidleren

Trygve liker å undervise og har stadig vært frempå i TV og radio. Det er jo ikke alle forskere som er like gode til det, men han ser ut til å trives i rollen både i lokale og nasjonal media. Det ser dessuten ut til å ha tiltatt i frekvens de siste årene.

-Hvordan kan det ha seg at du er så populær i media, Trygve?

-Ja, det begynte å ta av etter at jeg deltok i “Kroppen for voksne” med Trond Viggo Torgersen tilbake i 2013. Etter det har de ringt oftere. NRK og lokale aviser har ringt en del når de trenger noen til å kommentere. Dessuten får jeg stadige henvendelser fra diverse dameblader.

-Såpass. Du må ha gjort en god figur da siden vil bruke deg om igjen flere ganger.

-Ja, jeg tror de liker at jeg snakker et enkelt språk. Jeg snakker ikke om flatus og sånn. Det går mest i løst og fast med meg, vet du.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.cox.no
Følg oss på: Twitter og Facebook