Av: Simen Vatn, Ahus
Tarmens mikrobiota har de senere år fanget enorm interesse hos forskere verden over. Man har kommet til en forståelse av at tarmens mikrobiota spiller en sentral rolle for den generelle helsetilstand og interagerer med de fleste organer i kroppen. Dette mylder av bakterier er kun atskilt fra kroppen av et tynt mucuslag og et enkelt cellelag gjennom GI- tractus, og det er et sofistikert samarbeid mellom vårt immunforsvar og tarmens bakterier som holder barrieren i balanse.
Som gastroenterolog er det svært interessant å studere mikrobiota nærmere, da det fortsatt er flere uløste spørsmål knyttet til patogenesen ved IBD, som vi bredt kan definere som en overreaksjon i immunforsvaret mot mikrobiota hos genetisk disponerte individer.
Simen Vatn er gastroenterolog og jobber ved Akershus universitetssykehus (Ahus). I perioden 2012-2015 inkluderte han pasienter inn i en studie, der målet var å presentere et molekylært «snapshot» av IBD i sin tidligste fase (IBD-character study group). For å gi et bredt molekylært stillbilde, ble det sanket både serum, feces og biopsier ved inklusjon i studien. Senere har man sett på både mikrobiota, genekspresjon/epigenetikk og proteiner i disse materialene.
Han inkluderte pasienter som var henvist fra fastlegen til ileokoloskopi på mistanke om IBD. En del av pasientene hadde IBD, mens de som ikke hadde IBD, ble brukt som kontrollgruppe (symptomatiske kontroller). Det ble også inkludert friske kontroller uten GI-symptomer. Studien er en multisenter-studie, der det også ble inkludert pasienter fra sentre i Sverige, Storbritannia, Spania og Nederland.
Simen er nå midtveis i et 3-årig Ph.D-prosjekt tilknyttet IBD-character. Han og veilederne Aina Moen, Jørgen Jahnsen og Petr Ricanek, bestemt seg tidlig for å undersøke om de molekylære analysene også kunne komme til nytte for pasientene, dvs. translasjonsforskning “from bench to bedside”. Det var et ønske om å bidra til en mer persontilpasset behandling – altså rett medisin til rett tid og til rett pasient. De så en mulighet for å lete etter biomarkører i dette materialet som kunne predikere et klinisk forløp, nærmere bestemt så de på behandlingsopptrapping og behandlingsrespons til anti-TNF.
Simen publiserte sommeren 2020 en artikkel i Scandinavian Journal of Gastroenterology på mikrobiota i feces i denne kohorten. Her fant de, som i tidligere studier og ikke overraskende, at mikrobiota var i ubalanse (dysbiose) ved IBD. Det var videre fascinerende å se hvordan det var en signifikant assosiasjon mellom fekal kalprotektin og grad av dysbiose. Hvilket styrker idéen om at mikrobiota spiller en sentral rolle ved inflammatorisk tarmsykdom. De kunne imidlertid ikke finne noen signifikant sammenheng mellom feces mikrobiota ved diagnosetidspunktet og klinisk utkomme. Der var derfor ingen funn som kunne etablere feces mikrobiota som prediktiv biomarkør tilknyttet denne publikasjonen.
Som et bifunn, altså ikke hovedmål for studien, var det også interessant at de symptomatiske kontrollene (70% IBS), hadde en mikrobiota som skilte seg fra friske kontroller og delte likhetstrekk med den mikrobiota man fant ved IBD.
For tiden jobber Simen med å se på hvilke gener som er oppregulerte og nedregulerte i både betent og ikke-betent slimhinne fra ileum og kolon, og han håper å sende inn et manuskript innen utgangen av 2020. Det tredje arbeidet hans vil gå tilbake til mikrobiota, og denne gangen i slimhinnen (biopsier). Kanskje er det enda mer kunnskap å hente i den mikrobiota som er helt nær slimhinnen, sammenliknet med det man finner i feces? En sentral oppgave i begge disse arbeidene, vil være å videreføre letingen etter prediktive biomarkører som kan bidra til videre utvikling av persontilpasset behandling av IBD-pasienter.
Simen begynte med gastrofaget ved Elverum sykehus i 2007, hans første jobb etter turnus. Han ble tatt svært godt imot av seksjonsoverlege Stein Kildebo og det indremedisinske miljøet forøvrig, og fikk slippe til på gastrolab fra første arbeidsdag. Det var ekstremt givende å utvikle seg som indremedisiner og endoskopør. Da han flyttet videre til Ahus i 2009, og etter hvert fikk en B-grenstilling ved gastroavdelingen, var det befriende å konstatere at han hadde havnet på rett hylle. Etter noen år på andre avdelinger var det, etter eget utsagn, ”helt rått” å komme tilbake til gastrofaget. Ahus har et stort forskningsmiljø og det var store muligheter for gastroenterologene på avdelingen til å kunne bidra i forskningen. Simen har alltid vært nysgjerrig på IBD, og da han ble bedt om å lete opp og skopere pasienter der IBD var mistenkt, var dette en vinn-vinn situasjon. Han fikk som fersk gastroenterolog mulighet til å skopere mye og være målrettet og strukturert. Simen fikk etter hvert inkludert et stort antall pasienter, og da han ble forespurt av Jahnsen, Detlie og Ricanek om han ønsket å gå videre med forskning på dette materialet, grep han sjansen og takket ja. Han forteller at det er kult å tenke på at man har vært med på veien; – helt fra inklusjon av pasienter og skriving av protokoll, til etter hvert ferdige produkter i form av publikasjoner.
