Tekst: Torgeir Finjord, redigert ved Roald F. Havre. Foto: Torgeir Finjord
Sogn og Fjordane, tidligere Nordre Bergenhus amt, er Norges nest minste fylke og vil snart gjenforenes med Hordaland i det nye Vestlandet. På 60-tallet, hadde fylket sykehus på Nordfjordeid, Florø, Lærdal og Høyanger. Det ble etter en opprivende strid, som også senere har preget sykehusdebattene, bestemt at Sentralsykehuset for Sogn og Fjordane, skulle ligge i Førde. Sykehuset ble ferdigstilt i 1979 og ble bygd for å dekke en befolkning på rundt 100 000.
Snart 40 år senere har Førde Sentralsykehus et nedslagsfelt på om lag 108.000 innbyggere, og lokalsykehusfunksjon for ca. 60.000 – 80.000. Sykehuset er fredet av riksantikvaren som «et viktig eksempel på offentlig helsebygg og sentralsykehus reist som følge av den nye sykehusloven i 1969» (1).
Ved oppstart av sykehuset ble overlege Jack Johansen ansatt. Da han gikk av med pensjon for få år siden, var han den eneste av legene som hadde vært med fra starten. Han har virket som generell indremedisiner, hematolog, endokrinolog, men først og fremst som en ytterst kompetent og kunnskapsrik gastroenterolog. Han avhjelper fortsatt den pakkeforløpspregede ventelisten med sine stødige endoskopiske evner. Betydningen han har hatt for den generelle indremedisinske kompetansen i fylket, kan vanskelig overdrives. For oss som har fulgt etter ham, har det vært nødvendig å være 3 overleger for å erstatte ham.
Gastrolab Førde sentralsjukehus: Fra venstre mot høyre. Øyvind Grinde (Gastroenterolog) Anne Jüriloo (Gastroenterolog), Lise Drægebø (Gastrospl), Monica Solhaug (spl), Elaine Venø (spl), Torgeir Finjord (Gastroenterolog), Turid Hjørnevik, Irene Vassbotten (Leder), Elin Osen (Spl)
Medisinsk avdeling er nå organisert med seksjoner i Førde, Lærdal og Nordfjordeid, og ledes av en av våre kardiologer, Trine Vingsnes. Det er ingen formell underseksjonering i de ulike grenspesialiteter. Legene ved avdelingen er organisert i en egen seksjon og ledes av Hildur Thingnes. Medisinsk sengepost på Førde Sentralsykehus har totalt 41 senger og er løst seksjonerte med senger for hjertesykdommer, gastroenterologi, lungemedisin/infeksjoner, nyresykdommer og endokrinologi. Gastroseksjonen har avsatt 8 senger som fleksibelt deles med de øvrige fagfelt avhengig av belegget. Hematologiske pasienter tilhører kreftavdelingen.
Vi er for tiden 3 spesialister i fordøyelsessykdommer ved avdelingen. Anne Jüriloo, Øyvind Grinde og undertegnede. I tillegg finnes gastroenterologer på lokalsykehusene i Lærdal og på Nordfjordeid. To av oss driver generell gastroenterologi og indremedisin med postarbeid og indremedisinske vakter, i tillegg til arbeid på gastrolab. En av overlegene driver ren poliklinisk virksomhet med endoskopi og generell gastroenterologisk poliklinikk.
Vi har et svært godt samarbeid med våre 4 gastrokirurgiske kollegaer. Disse forestår ERCP ved vårt sykehus, og har egen endoskopisk virksomhet ved gastrolab. Våre kirurger, under ledelse av Nils Sletteskog, har i mange år hatt meget gode resultater for pasienter med kolorektal cancer, og vi er avhengige av dette tette samarbeidet for å kunne levere et godt tilbud til våre IBD pasienter.
Sengeposten har i utgangspunktet 8 senger, og er organisert felles med lunge- og infeksjonsmedisin. Den administreres av Inghild Mowatt, som leder sykepleierne og under hennes oversyn går samarbeidet med legene utmerket. Ved posten arbeider LIS i rotasjon, men overlegene må påregne å bidra med det generelle postarbeidet. Vi har for tiden ingen LIS i B–gren, men dette vil vi få til høsten. Kritisk syke pasienter ligger på vår intensivavdeling.
Gastrolab er lokalisert i en felles indremedisinsk poliklinikk. Dette er en travel avdeling med ca. 13 000 konsultasjoner i året, og det er en daglig utfordrende kabal å få det hele til å gå opp. Her foregår konsultasjoner innen endokrinologi, nefrologi, lunge med samtaler og pusting i maskiner, hjertefaget med sin spesialiserte utstyrsbehov og ikke minst gastroenterologiske prosedyrer og samtaler. Det hele ledes av sykepleier Irene Vassbotn.
Når det gjelder endoskopisk virksomhet, gjøres det om lag 1000 koloskopier og 1200 gastroskopier pr år ved vår avdeling. Mesteparten gjøres av medisinere. Vi utfører det vanlige utvalget av terapeutiske prosedyrer, men har ikke enteroskopi, EUS eller kapselendoskopi. Mer inngående diagnostikk av motilitetsforstyrrelser gjør vi heller ikke. Argon plasma koagulasjon (APC) har lenge vært på ønskelisten, men det har ikke lyktes å skaffe dette. Vi gjør orienterende UL og diffuse leverbiopsier, mens målrettede biopsier gjøres av radiologer. PEG gjøres av indremedisinere, mens altså ERCP utføres av kirurger.
Vi har et utmerket samarbeid med våre sykepleiere. Lise Drægebø har spesialutdanning, mens Renate Eikerol er under utdanning. Vi har infusjonspoliklinikk hvor våre IBD pasienter får sin behandling, og har etablert en sykepleierdrevet IBD poliklinikk. Vi har i mange år bedrevet HCV behandling, og har egne interesserte sykepleiere som gjennomfører kontrollkonsultasjonene for denne pasientgruppen. Dette har vært en effektiv organisering som ivaretar både effektivitet og kvalitet.
Førde Sentralsykehus stod ferdig i 1979 og betjener i dag ca 108.000 innbyggere.
Jeg er født i Trøndelag, oppvokst i Nord-Norge og utdannet i Oslo. Vestlandet var det neste. Hvordan havner man over 300 km fra der man er født, 1000 km fra der man er oppvokst og 300 km fra der man er utdannet?
Motet sankt litt den vinternatten i 1999, hvor jeg etter en lang kjøretur fra Oslo, sto på den lokale bensinstasjonen, som etter mitt syn så ut til å være sentrum. Plassen ble kåret til Norges styggeste by i flere år etter dette, men etter bevisst utvikling av kommunen, har byen blitt endret. Fokus på oppvekstsvilkår for barn, idrett og fremheving av naturressursene har blitt løftet frem. Byen og regionen er rik på et livsnødvendig element, som også vår egen organisme er nært knyttet til. Plassen ligger ved fjorden, har en vakker elv og er til stadighet vinner på ulike regnstastikker.
Sykehuset var landets minste sentralsykehus i et rekrutteringssvakt område. For meg representerte dette en passe størrelse, hvor man var spesialisert, men hvor også den generelle kompetansen var nødvendig. Dette gav muligheter og rom for utforsking og ansvar. For min del ble dette avgjørende i letingen etter fremtiden. Jeg fikk anledning til å utforske ulike yrkesretninger med allmennmedisin i en fantastisk befolkning i vakre Jølster. Etter en kort visitt på kirurgen, trodde jeg at jeg landet på anestesi og akuttmedisin, men lengsel etter direkte pasientansvar, gjorde at jeg søkte meg over til indremedisin. Her traff jeg den siste generasjonen av generelle indremedisinere, som også mestret sine grenspesialiteter på en imponerende måte. Etterhvert falt valget på gastroenterologi av flere grunner. Fagets diversitet var sentralt, men dets praktiske dimensjoner og møtet med en enestående fagperson i Jack Johansen, var avgjørende for valget. Hans veiledning var inspirerende, og gav rom for eget ansvar og utvikling.
Hvorfor da bli værende på en liten plass i utkanten. Ikke helt ubetydelig var det at jeg traff min fremtidige kone i akuttmottaket. Videre var utfordringen med det generelle versus det spesielle, viktig for meg. I rekrutteringssvake områder finnes også muligheter og rom for spennende oppgaver, hvis man ønsker. Jeg fikk tidlig anledning til å delta i undervisning av studenter fra UIB og har fortsatt med det siden. Denne muligheten til bredde gjør at hverdagen aldri blir monoton. Andre forhold som er av betydning er nærhet. Kort vei til natur, oversiktlige oppvekstsvilkår og nærhet til jobb. Siden jeg har bosatt meg på ”andre siden av byen”, har jeg verdens vakreste vei til jobb, når man ikke velger den korteste veien.
Den daglige situasjonen preges av et økende henvisningsvolum og strekk på endoskopikapasiteten. Balansen mellom drift og fag er utfordrende. Omstillinger skjer i et økende tempo og stiller krav til oss alle. Utfordringene er å se mulighetene i endringene, og at deltagelse i disse prosessene også gir påvirkningsmuligheter. Vi har ved vår avdeling ingen forskningsaktivitet, men vi forsøker å finne rom til å delta i studier, og deltar nå i BIO-STOP studien. Selv om volumet her sannsynligvis blir lite, er det inspirerende å delta i produksjon av ny kunnskap. Vi ønsker i fremtiden å kunne bidra i faglig kvalitetsarbeid i samarbeid med større aktører. Vi har som sykehus i utkant-Norge hatt utfordringer i rekrutteringen, men håper at vårt gode arbeidsmiljø, fantastiske natur og totale fravær av vannmangel, kan lokke fremtidige kolleger til vår avdeling.
1) Riksantikvaren
