Tekst og foto: Vemund Paulsen, Olav Sandstad og Lene Larssen, OUS
Pasienten er en ellers vesentlig frisk kvinne i 50-årene som i over 10 år har vært plaget med tiltakende dysfagi for mat og drikke. I den siste tiden også med oppgulp av ufordøyd mat og et vekttap på noen kg.
Hun henvendte seg til lege med problemet første gang for 6-7 år siden. Gastroskopi er utført to ganger de siste fire årene uten patologiske funn. Begge undersøkelsene ble utført av erfarne gastroenterologer. Det ble gjort et behandlingsforsøk med PPI uten effekt, og det ble også tatt biopsier fra øsofagus med tanke på eosinofil øsfagitt. Det hadde hun ikke.
Etter ny henvisning fra fastlegen kom hun til sin tredje gastroskopi tidligere i år. Endoskopøren fant væskeretensjon i øsofagus og fikk inntrykk av et litt breddeforøket og slynget forløp av spiserøret, samt litt trang passasje for skopet forbi LES (lower esophageal sphincter). Det var normale slimhinner i alle avsnitt. Funnene ved gastroskopi, men særlig anamnesen, ga sterk mistanke om akalasi. Pasienten ble derfor henvist til røntgen øsofagus (bilde 1) som bekreftet diagnosen. Høyoppløselighetsmanometri av øsofagus ble utført med funn av akalasi type II med LES-trykk på 42 mmHg, residualtrykk 37 mmHg, ingen propagerte kontraksjoner ved 10 fortløpende svelg, men simultan trykkstigning. Pasienten ble behandlet med peroral endoskopisk myotomi (POEM) som ble utført ukomplisert med rask bedring av svelgefunksjonen. Kontroll-røntgen øsofagus (bilde 2) viser uhindret kontrastpassasje forbi LES.
Denne sykehistorien er ikke så veldig original. Dessverre er det heller ikke så originalt at pasienter med akalasi går lenge med symptomer før diagnosen stilles.
Bilde 1: Kontrastrøntgen av øsofagus før POEM.
Bilde 2: Kontrastrøntgen av øsofagus etter POEM.
Anamnesen er viktigst:
Endoskopisk kan man få mistanke om akalasi ved:
Det må understrekes at det ofte er normale endoskopiske funn, særlig tidlig i forløpet. Diagnosen stilles ved manometri og røntgen av øsofagus, der spesielt ”Timed barium esophogram” med stående væskesøyle etter 5 minutter er diagnostisk. Man bør ha lav terskel for videre utredning dersom man ikke finner en forklaring på dysfagi ved øvre endoskopi. Det viktigste er altså, som også denne kasuistikken viser, å tenke på akalasi ved svelgvansker!
Les mer om akalasi i NGF-artiklene:
