Tekst og foto: Mathis Heibert
Helse Nord-Trøndelag HF består av Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. Befolkningsgrunnlaget i den nordlige delen av Nord-Trøndelag og noen kommuner i Sør-Trøndelag og Nordland som sokner til Sykehuset Namsos er på 45.000. Nytt bygg for sykehuset i Namsos sto ferdig på begynnelsen av 1990-tallet, men befolkningen hadde et sykehuslignende tilbud allerede fra 1848. Avstandene er store, til neste sykehus (Levanger) er det 110 km, til St. Olavs Hospital 200 km eller 3 timer med vanlig bil.
Sykepleiere Caroline og Ingeborg Dille i dyp konsentrasjon på gastrolab.
Hverken medisinsk eller kirurgisk avdeling er seksjonert. Gastroenterologen betjener en sengegruppe med 8 sengeplasser som i mange år har hatt fargen rød (noen sier «rød» for «restmedisin») – faktisk er det svært få gastroenterologiske pasienter som trenger innleggelse, og pasientene representerer hele bredden i det indremedisinske fag. I motsetning til nybygde sykehus er det 2- og 4-mannsrom (bortsett fra isolat). Korridorpasienter er det få av, men det er fysisk mulig å bruke korridoren som «buffer» noen ganger.
Det var kollega og tidligere statsråd Wenche Frogn Sellæg som i 1979 begynte med endoskopi i Namsos. Som de fleste steder i Midt-Norge ivaretas skopiberedskap av gastrokirurg – etter prosedyren «Obs. grad ABC» som er gammel, men velfungerende. Pasienter med «grad A» som er ensbetydende med mistenkt pågående blødning behandles i regi av gastrokirurg. «Grad B» er pasienter der man mistenker blødning i løpet av de siste 48 timer, disse holdes fastende, mens «Grad C» oppfattes som stabilt, disse kan spise. Hb, blodtrykkskontroll og andre parametre er implisert i en EQS-prosedyre. Samarbeidet med gastrokirurgiske kolleger er meget godt, og man hjelper hverandre om nødvendig. Endoskopiene på tirsdager utføres av gastrokirurger.
Tradisjonelt har Sykehuset Namsos hatt kun én gastroenterolog-overlegestilling, med en LIS ved sin side. En ny stilling har blitt etablert, men dessverre har ingen fast spesialist blitt ansatt hittil. Dagene er delt mellom sengepost og poliklinikk. Vikar og LIS hjelper til, men på sikt anser man to faste gastroenterologer her som nødvendig, både på grunn av prosedyretall og som et faglig forum. Heldigvis har artikkelforfatteren hatt videreutdanning både på Sykehuset Levanger og ved St. Olavs Hospital, så han vet hvem han kan ringe til.
På Gastrolab er det to skopirom og et infusjonsrom. Samtalekonsultasjoner foregår på legekontorene (kombinert kontor- og undersøkelsesrom for alle overleger). Dette gir mye fleksibilitet og fører til høy poliklinisk aktivitet.
En av våre sykepleiere har utdannet seg til spesialsykepleier og har egen poliklinikk hver fredag. Midler for dette får vi gjennom et 1 ½-årig jobbglidingsprosjekt. Pasienter som henvises med sannsynlig IBS-problematikk og uten «red flags» henvises primært til sykepleierkonsultasjon. Dette gjelder også yngre pasienter som henvises ikke sjeldent til koloskopi med et IBS-lignende sykdomsbilde. Blodprøver og kalprotektin tas på forhånd, og resultatene er klare til konsultasjon. Ved behov kan legen kontaktes, enten samme dag eller ved ny konsultasjon. Vi har planlagt et besøk i Östersund, som har en sykepleierdrevet poliklinikk også for IBD-kontroller.
Vi har fått positive tilbakemeldinger både fra pasienter og kolleger og tror at dette er et tilbud som er «kommet for å bli». Sykepleierpoliklinikk frigjør betydelige ressurser på gastroenterologens side, og vi må spørre oss om alle pasienter som henvises til endoskopi skal settes opp til en slik uten å revurdere henvisningen.
Vi får god hjelp av kirurgene, her LIS Dimitri Vorontsov og sykepleier Ingunn Haukø Alsaker.
Overlege og gastrokirurg Hallvard Græsli er norgeskjent for laparoskopisk bariatrisk kirurgi, men er fortsatt ivrig endoskopør.
Mathis Heibert har vært spesialist og FEBGH siden 2014. Opprinnelig tysk og uteksaminert ved Universitet i Göttingen i 2000 kom han til Norge første gang i 1982. Foreldreskap i studium kunne by på utfordringer og så var et turnuslegevikariat ved Kirkenes sykehus et spennende tilbud. Familien flyttet til Namsos i 2001 og har vært der siden. Plasseringen på gastro-gruppen var tilfeldig, men det tok ikke lang tid før han skjønte at endoskopi er spennende og utfordrende og at gastroenterologi er et stort og interessant fag. I dag interesserer han seg – ved siden av sengepost, endoskopi og samtalepoliklinikk – spesielt for tarmens mikrobiom, for å forstå og behandle både IBS og IBD bedre.
Den nordlige delen av Nord-Trøndelag fylke – Namdalen – består av en vakker kyst med flott skjærgård, store skog- og fjellområder som er yppelige for både jakt- og fiske. Fjellene er «passe» høye og terrenget egnet for turgåing stort sett uten tau. Kjøretid til Trondheim er tre timer, og én ting (sett fra Namsos) er sikkert: Det er lengre fra Trondheim til Namsos enn omvendt! Namsos med sine 12.000 innbyggere er en liten by med et godt tilbud særlig innen kultur og musikk (for å korrigere en eventuell negativ helhetsinntrykk etter riksmedias dekning av «Rock City»). Hjemme hos gastroenterologen er det mye piano- og gitarlyd som er et velkomment avbrekk fra ellers kjærkomne gastroenterologiske lyder.
Namdalinger og spesielt ansatte ved Sykehuset Namsos som et av Midt-Norges minste sykehus er vant med å stå på for lokaltilbudet. Et fullverdig gastromedisinsk tilbud med endoskopi sparer mange turer til Levanger eller Trondheim. Avdelingen satser og skal kjøpe Exera 3-racker, skop og tørkeskap, som hittil mangler. Endobase er tatt i bruk, her gjør en felles serverløsning det mulig å se på hverandres bilder. Sykehuset Namsos deltar i Gastronet som kvalitetsregister. Neste ønske blir et barneskop for vanskelige koloskopier og en APC-enhet.
Artikkelforfatteren, her på sykehusets tak, er ivrig hobbyfotograf. Foto: Andreas Buarø.
