Friluft, turliv og ski på beina.
I løpet av andre verdenskrig vandret Zbigniews far fra østfronten via Afrika til vestfronten hvor de traff norske soldater. Man utvekslet gaver, og Zbigniews første ski ble slik et par norske militærski. Skiforholdene er gode i fjellkjeden Sudetene som ligger i området han vokste opp, så han behersket både langrenn og slalåm før han kom til Norge.
Det var imidlertid ikke slik at Zbigniew ønsket seg til Norge. Han vokste opp under kommunismen, men på grunn av sitt politiske engasjement var hans sikkerhet i fare, og han måtte reise. Familien ble utsatt for press etter at han forsvant, og dette preger samvittigheten. Han ønsket et fritt Polen, men måtte vente seks år før han kunne reise tilbake – og da var Polen et fritt land! Han erindrer dette som en meget sterk opplevelse. Han hadde ikke brutt båndene til familie eller venner og drar fortsatt til Polen et par ganger i året.
Han fikk sin første jobb i Drammen. Brikkene faller på plass når Zbigniew omtaler sin første mentor, Ståle Ritland – en entusiastisk hepatolog, og den første gastroenterologen han møtte i Norge – Victor Høeg. Og ikke bare fikk han jobb: han fikk også tillitt. En smak på gastroenterologien, og det var her han var med på sine første leverbiopsier. I det hele tatt: formende opplevelser for fagutvikling og -valg.
Zbigniew på vellykket villsvinjakt i Polen.
Turer ut i naturen er nødvendigheter i livet: padling, klatring, toppturer og jakt. Han fikk virkelig smaken på turlivet da han kom til Tromsø. Her var han i 11 år og her traff han sin kone. Med Elin har han en sønn som nå er 17 år og går på videregående skole. Sønnen snakker flytende polsk, og det kan han takke sin far for. I en alder av 4 år, gjorde sønnen en oppdagelse: – Pappa, du kan jo snakke norsk!
Om vinteren kombinerer han turen til Polen med villsvinjakt. Det er ingen tvil om at Zbigniew er en dreven jeger. I Norge jakter han elg og rein. Reinjakten foregår noen ganger i leid terreng, eller han vinner jaktlotteriet i statsallmenningen i Rondane. Tidligere kunne han finne på å overnatte utendørs i «grøfter» eller annet som bød seg, men ikke helt tilfeldig eier familien nå en hytte i jaktområdet. Komfort (uten strøm og vann) er også viktig.
Allerede som student i Polen viste Zbigniew interesse for forskning, og han gjennomførte to forskningsoppgaver i videregående skole. I Tromsø ble han stipendiat, og han forteller at han blir «forferdelig giret av forskning». Objektene var mus og temaet var immunologi og betaglykaner. Han ble veiledet av Rolf Seljelid og Trond Eskedal. Han fikk gjennom arbeidet kontakt med cytokinforskningens etablerer i Norge, Terje Espevik i Trondheim. En annen cytokinforsker, Peter Kierulf i Oslo, ble opponent da han disputerte i 1994. Han traff også mannen bak «den viktigste norske oppfinnelsen gjennom tidene»: Ugelstadkulene. Sivilingeniør John Ugelstad fant opp bittesmå, nøyaktige like store plastkuler som er biomagnetiske, og som brukes f.eks. når en skal isolere celler, DNA og mRNA eller måle proteiner. Zbigniew mener han så langt ikke har innfridd egne forventninger om forskning, så her er det potensiale. Han var biveileder for John Willy Haukeland – et samarbeid med hovedveileder Helge Bell som ble erstattet av Kristian Bjøro da Bell døde. Zbigniew er en «studentvenn» og har veiledet mange studenter i deres forskningsprosjekter. Ett av studentprosjektene, veiledet sammen med Elin, (om endothelin og cytokiner) ble presentert og – til alt overmål – tildelt førstepris på en kongress i Berlin. Det å komme til Aker og arbeide sammen med den store hepatologen Helge Bell hadde for øvrig vært et stort mål for ham.
Flyttingen fra Tromsø til Oslo kan ikke spikres til én enkelt dato. Zbigniew og Elin flyttet frem og tilbake mellom Oslo og Tromsø to ganger før de endelig fikk etablert seg. Rundt denne perioden ble endoskopiteknikken raffinert, først i Tromsø under veiledning av Jon Florholmen og andre Tromsø-kollegaer, og så i samarbeid med Diakonhjemmets gastroenterolog Njål Stray.
Osloturen var imidlertid en frivillig flytting. Konopski-slekten har sitt opphav i et område som i dag tilhører Ukraina. I etterkrigsoppgjøret i 1945 ble dette området overført til Sovjetunionen etter Jaltakonferansen. Den polske befolkningen ble deportert: familien Konopski fikk to dagers varsel på seg før de måtte ta med noen få eiendeler og forlate hjemmet sitt. Elin og Zbigniew hadde med seg hans mor tilbake til hjembyen for et par år siden, og det ble en følelsesladet opplevelse. Hans mor hadde vært i tenårene da hun måtte reise, og foran hennes barndomshjem ble de plutselig møtt av en gammel mann i pyjamas som kom løpende ut av et hus. De fikk senere høre at han ikke hadde vært ute av huset på flere år. Gjennom vinduet hadde han imidlertid fått øye på sin ungdomskjærlighet: Zbigniews mor! Små mirakler i livet.
Nettverk er helt avgjørende, mener Zbigniew. Han har gjennom yrkeskarrieren knyttet en rekke kontakter nasjonalt og internasjonalt. Han er medlem av International Club for Ascites og leder NGFs interessegruppe for leversykdommer. I denne konteksten har han vært en dyktig møtearrangør og gjennom det nasjonale levermøtet har han rekruttert internasjonale storheter og forelesere fra hele Norge. Overlegepermisjoner ved Middlesex Hospital hos Roger Williams og Rajiv Jalan i London og senere hos Arun Sanyal ved Virginia Commonwealth University Hospital i Richmond, USA, har vært til berikelse og inspirasjon. Han tok med seg TIPS (transjugulær intrahepatisk portosystemisk shunt) til Norge. Da Ullevål og Akers gastromedisinere ble fusjonert i OUS-prosessen, traff han blink hos radiologiprofessor Nils Einar Kløw, som nå gjennomfører denne intervensjonen på Ullevål. Zbigniew er ikke en mann med barrierer. Om han har en vanskelig problemstilling, nøler han ikke med å kontakte internasjonale ressurspersoner for å finne svar.
Også hepatologien kan deles opp i mindre deler, må skjønne, og det er cirrhose og dens komplikasjoner som er hans spesielle lidenskap. Og her ligger mye av hans grunnlag for å engasjere unge leger og studenter. Han innså tidlig at i et endoskopiorientert gastromiljø var det viktig å knytte hepatologien til prosedyrer. Zbigniew har etablert leverseksjoner på både Aker og Ullevål og hos Zbigniew lærer man å gjøre ultralyd, ta leverbiopsier og bestemme fibrosegrad med Fibroscan. Om man skal få det riktige håndlaget med hepatologien, er det helt avgjørende at man gjør undersøkelsene selv!
Gjennom årene har han sett hvordan pasientgruppen har forskjøvet seg fra å være alkoholiserte menn fra de lavere sosiale lag til å være stadig flere kvinner, og fra stadig høyere sosiale lag – også kolleger og kjendiser. Han er kritisk til liberaliseringen av alkoholpolitikken, men er takknemlig for at vi ikke har så store alkoholrelaterte helseplager som i land der man kan kjøpe alkohol på bensinstasjonen. Det er viktig å utsette ungdoms alkoholdebut slik at deres første møte med alkohol skjer når de er mer kritiske til egne valg og har en viss livserfaring. Spesielt viktig er dette for dem som har en genetisk legning for avhengighet. Man må imidlertid aldri gi opp når det først har gått galt, og han gir seg aldri med å spørre pasienten om det nå kan være riktig tidspunkt å slutte å drikke. Men alltid med respekt. Han har mange historier der han har sett hvordan leverens funksjon har kommet seg, og pasientene har kunnet leve gode liv. Han medgir allikevel at det finnes noen «håpløse prosjekter» der ute.
Nå er det imidlertid sesong for å nyte hagen på Røa. Han bor like ved «Lysakers største foss» hvor han iblant fisker en ørret som havner på bordet i heimen. Og til slutt, hvem heier du på når kvinnene går langrenn? Justyna Kowalczyk, altså, ja, jeg gjør det. Hun har gjort så utrolig mye for skiinteressen i Polen. Zbigniew gjør den samme for hepatologien.
