Hovedveileder: Professor Andreas Rydning
Petr Ricanek
Petr Ricanek er født 1971 på Sunndalsøra. Han ble utdannet cand. med. 1999
ved universitetet i Köln, Tyskland og godkjent spesialist i fordøyelsessykdommer i 2011 ved Akershus universitetssykehus (AHUS). Siden 2008 har han vært stipendiat ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. Arbeidet hans ble utført ved Avdeling for fordøyelsessykdommer , AHUS, Mikrobiologisk avdeling og Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN), Rikshospitalet. Hans nåværende stilling er overlege ved Avdeling for fordøyelsessykdommer , AHUS.
Lege og forsker Petr Ricanek har studert mulige årsaker til Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, også kalt inflammatorisk tarmsykdom, som er kroniske betennelsestilstander i tynn- og tykktarm med en høy og økende forekomst i Norge. Årsaken til disse sykdommene er ukjent, men antas å skyldes en kombinasjon av flere faktorer, inkludert arv, ukjente miljøfaktorer og bakterier i tarmen. I avhandlingen Characterization of clinical, microbial and epithelial barrier parameters in newly diagnosed IBD patients beskriver Ricanek og medarbeidere 221 pasienter med nyoppdaget sykdom undersøkt ved fire norske sykehus. Resultatene antyder at calprotectin, et protein som kan påvises i avføring, er et nyttig redskap for å påvise inflammatorisk tarmsykdom blant disse nyoppdagete pasientene. Det ble sett på forekomsten av Mycobacterium paratuberculosis, en bakterie, som gir en Crohnliknende sykdom hos kyr, geiter, sauer og andre drøvtyggere. Denne bakterien, som i mange miljøer er oppfattet som årsaken til Crohns sykdom hos mennesker, ble ikke funnet i tarmslimhinnen hos disse pasientene med nyoppdaget sykdom. Videre ble sammensetningen av bakterier i tynn- og tykktarm hos utvalgte pasienter med Crohns sykdom nærmere studert. Det viste seg at bakteriesammensetningen ligner på den hos pasienter i andre land med tilsvarende høy sykdomsforekomst, noe som tyder på at det ikke finnes en unik bakterieflora blant disse norske pasientene. Siden en av hovedplagene ved disse tilstandene er diaré, ble det i avhandlingens siste del sett på vannkanaler, såkalte aquaporiner, i tarmslimhinnen hos både friske og syke. Forekomsten av bestemte aquaporiner er lavere hos syke enn hos friske. Det er uklart om dette er årsaken til eller følgen av sykdom. Ricanek konkluderer med at fremtidige studier må fokusere på både genetikk og miljøfaktorer i en global sammenheng for å påvise årsakene til disse sykdommene.
Cand.med. Tore Grimstad ved Institutt for klinisk medisin, UiB, Det medisinske fakultet, forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) den 1.mars 2013:
Tore Grimstad
Hovedveileder: Professor Trygve Hausken, Biveiledere: Professor Rolf K. Berge og Professor Roald Omdal.
Tore Grimstad (f. 1968) er født i Stavanger og utdannet cand.med. ved Universitetet i Bergen. Etter turnustjeneste i Rana Kommune har han arbeidet ved Medisinsk avdeling ved Fylkessykehuset i Haugesund og fra 2002 ved Stavanger universitetssykehus. Han er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Fra 2009 har han vært stipendiat ved Institutt for indremedisin.
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykktarmen kjennetegnet av gjentatte episoder med blodig diare. Sykdommen rammer hyppigst unge voksne i alderen 15-30 år. Arv, forstyrrelser i immunsystemet, tarmbakterieflora og miljøfaktorer synes viktige for sykdomsutviklingen. Diettendring med tilskudd av marine (”fra havet”) produkter kan tenkes å redusere tarmbetennelse ved å påvirke bakteriesammensetningen og immunsystemet.
Grimstad har i avhandlingen vist at diett-tilskudd med utvalgte marine ernæringsprodukter og en modifisert fettsyre kan redusere symptomer på kronisk tykktarmsbetennelse, samt redusere nivået av markører for betennelse og oksidativt stress, som oppstår når det er en overvekt av oksidanter i forhold til antioksidanter, og kan bidra til vevsskade.
I en klinisk studie undersøkte Grimstad effekten av diett med laksefilet gitt til pasienter med ulcerøs kolitt, og påviste redusert grad av betennelse, samt økte nivåer av omega-3-fettsyrene EPA og DHA både i blod og i tykktarmslimhinne.
I tre studier med eksperimentell ulcerøs kolitt hos rotter testet han ulike dietter tilsatt fiskeolje, fiskepeptider, krillolje og tetradecylthio-eddiksyre. Fiskepeptider reduserte tarmbetennelse og nivået av en betennelsessubstans (KC/GRO) i forhold til fiskeolje, og kombinasjonen av fiskeolje og fiskepeptid økte nivåene av et betennelsesdempende produkt fra omega-3 fettsyrer (prostaglandin E3). Krillolje beskyttet tarmen mot skrumpning, som er et vanlig fenomen ved betennelse, og reduserte dessuten nivået av oksidativt stress. Tetradecylthio-eddiksyre dempet produksjonen av utvalgte betennelsessubstanser (cytokiner), og reduserte tarmveggtykkelse, målt ved høyfrekvens ultralyd; dette også som uttrykk for mindre betennelse.
Avhandlingen indikerer at flere matprodukter fra havet har betennelsesdempende og antioksidant effekt. Resultatene kan gi grunnlag for nye behandlingsforsøk med marine diett-tilskudd hos pasienter med ulcerøs kolitt.
Cand.med. Trond Dehli ved Institutt for klinisk medisin, UiT, Det helsevitenskapelige fakultet, forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) den 5.april 2013:
Trond Dehli
Hovedveileder: Professor Barthold Gisle Vonen, Biveileder: Professor Rolv-Ole Lindsetmo
Personalia:
Trond Dehli er født 1969 i Oslo. Han ble utdannet cand.med. i 1997, godkjent spesialist i generell kirurgi 2010 og er under utdanning i gastroenterologisk kirurgi. Han har forsket innen bekkenbunnsproblematikk og traumatologi. Nåværende arbeidssted er Avd. for gastroenterologisk kirurgi ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø.
Ufrivillig lekkasje av luft og avføring er en relativt vanlig og belastende tilstand, og kan gi redusert livskvalitet. Det er utviklet en ny metode for å behandle denne lidelsen, som består i å injisere et rom-oppfyllende stoff i endetarmskanalen. Det sentrale målet i prosjektet har vært å vurdere om denne nye behandlingen er bedre enn eksisterende metoder. I tillegg har prosjektgruppen ønsket å utvikle metoder til å vurdere anal inkontinens bedre.
126 pasienter med anal inkontinens er tilfeldig trukket ut til å motta behandling med en ny behandlingsmetode mot anal inkontinens, injeksjonsbehandling, eller en vanlig forekommende metode, trening av lukkemuskelen. Etter to års oppfølging gir begge behandlingene mindre lekkasje enn tidligere, og effekten er like stor for begge metoder. Begge behandlinger gir også bedring i livskvalitet.
Data fra studiene har også gjort det mulig å oversette til norsk og teste et spørreskjema om livskvalitet, og dette skjemaet er spesielt laget for pasienter med anal inkontinens. I tillegg er det utviklet en metode for å gradere skader i lukkemuskelen basert på anal ultralyd.
Cand.med. Renathe Rismo ved Institutt for klinisk medisin, UiT, Det helsevitenskapelige fakultet, forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) den 11.januar 2013:
Renathe Rismo
Hovedveileder: Professor Jon Florholmen, Biveileder: 1.amanuensis Rasmus Goll.
Renathe Rismo er født i 1977 og er oppvokst i Tromsø. Hun har sin cand. med. fra 2005 ved UiT. Etter endt turnustjeneste i 2007 har hun vært ansatt som lege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Siden 2009 har hun vært stipendiat ved Institutt for klinisk medisin og har under sitt PhD-arbeid vært en del av forskningsgruppen for gastroenterologi og ernæring.
Patogenesen ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er fortsatt ikke fullstendig klarlagt. Mye forskning har blitt gjort de siste tjue årene for å kartlegge immunresponsen ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Man antar at et samspill mellom genetiske faktorer, miljøfaktorer og bakterier ligger bak utviklingen av sykdommen. Kartleggingen av immunresponsen i tarmen har vært grunnlaget for utviklingen av såkalt målrettet behandling, også kjent som anti-TNF behandling.
I denne avhandlingen er sammenhengen mellom uttrykket av immunkomponenter i tarmslimhinnen, respons på behandling og sykdomsforløp undersøkt hos pasienter med IBD. Arbeidene er basert på innsamlet pasientmateriale ved gastromedisinsk avdeling UNN Tromsø i perioden 2003-2011. Det er gjort kliniske registreringer i tilegg til innsamling av vevsprøver fra tarmen under endoskopiske undersøkelser av disse pasientene.
Vi har først undersøkt immunprofilen i tarmen hos IBD pasienter som er uten behandling og funnet at enkelte immunmarkører er assosiert med grad av sykdomsaktivitet. Deretter har vi sett på om nivået av genuttrykk av noen markører kan relateres til behandlingseffekten. Vi har funnet at det hos pasienter med ulcerøs kolitt ser ut til at et høyt uttrykk av enkelte mediatorer før oppstart av anti-TNF behandling kan forutsi en bedre effekt av behandlingen. Hos pasienter med Crohn har vi sett at anti-TNF behandling reduserer uttrykket av immunmarkører som er relatert til betennelsen, men ikke til normalisert nivå hos de fleste pasienter. Manglende normalisering av uttrykket av markører som medierer betennelsen hos Crohn-pasienter gir signifikant høyere risiko for raskt tilbakefall når anti-TNF behandlingen stoppes.
Immunmarkører som relateres direkte til betennelsen i tarmslimhinnen hos IBD pasienter ser ut til å kunne utnyttes som biomarkører i klinisk sammenheng ved å forutsi både effekten av behandlingen og sannsynligheten for raskt tilbakefall etter behandlingen er stoppet. Videre kartlegging av immunrespons og identifisering av verdifulle biomarkører er viktig for å utvikle målrettet individuell behandling, og også definere kriterier for valg av behandlingsstrategi på lang sikt.
Fra UiT:
Renathe Rismo, Ok
Trond dehli, OK
Ingrid Nygård
Knut Magne Augestad
