Sørlandet sykehus Kristiansand har et opptaksområde som omfatter 150 000 mennesker i Aust- og Vest-Agder. Vi er 3 overleger og 3 leger i spesialisering som drifter gastrolab og sengepost med 7 senger. Årlig har vi 6900 pasientkontakter på gastrolab. De siste årene har vi fått et aktivt forskningsmiljø med en lege i spesialisering og en overlege i doktorgradsprosjekt og flere egeninitierte forskningsprosjekter. Sammen med kollegaer ved sykehuset i Arendal tilbyr vi døgnkontinuerlig endoskopisk vaktberedskap.
Når arbeidsdagen begynner i Kristiansand, ser ikke arbeidsbelastningen så gal ut. Når vi ved arbeidsdagens slutt ser på hvor mange prosedyrer vi har gjort i tillegg til de planlagte, blir vi av og til både svimle og øre. Da er det viktig å ha et godt arbeidsmiljø som gir oss følelsen av å dra lasset sammen, og ha fokus på faglig kvalitet og utvikling. Til tross for ventelister og stort arbeidspress har vi alltid lagt stor vekt på undervisning og samhandling med andre spesialiteter, i første omgang gastrokirurger, radiologer og onkologer. Gastrokirurgene har poliklinikk på gastrolab fire dager i uken, og terskelen er lav for å konsultere hverandre i problemstillinger som krysser faggrensene. I tillegg har vi røntgenmøte med gastrokirurger og radiolog en gang i uken der aktuelle pasienter kan diskuteres i fellesskap. Ukentlig deltar vi også på tverrfaglig onkologiske møter (multidisiplinært team) med radiolog, gastrokirurg og onkolog. Undervisning er høyt prioritert, og fire dager i uken har vi faglige foredrag. To dager er felles med hele medisinsk avdeling, mens to dager er avsatt til ren gastrorelatert undervisning, en dag sammen med gastrokirurgene og en dag med sykepleierne på gastrolab.
En dedikert gjeng på gastrolab i Kristiansand. Bak f.v.: Hilde Follerås (kontor); Elisabeth Ludvigsen (kontor); Debbie Olsen (kontor); Britt Tybakken (avd.spl. og verdens beste medhjelper ved vanskelige endoskopier); Janicke Aamot (spl); Jon Matre (overlege); Øyvind Holme (overlege og stipendiat); Asbjørn Stallemo (seksjonsoverlege). Foran f.v.: Audun Hasund (LiS); Katrine Rypestøl (spl); Elin Lande (spl); Anne-Gro Maberg (kontorsjef og superorganisator); Kjetil Garborg (LiS og stipendiat).
Kanskje er det fokuset på faglig utvikling og ikke bare produksjon som har fått forskningsiveren til å blomstre opp i Kristiansand. Seksjonsoverlege Stallemo har vært en krumtapp i å tilrettelegge for at de av oss som ønsker det, kan drive forskning. Kjetil Garborg er doktorgradsstipendiat i NordICC-studien (Nordic-European Initiative on Colorectal Cancer). De fleste av leserne vil kjenne til denne studien som er en randomisert, kontrollert populasjonsbasert studie der screening med koloskopi sammenlignes med ingen screening (care as usual). Vi utfører om lag 1000 koloskopier årlig i denne studien ved siden av vanlig drift. I tillegg til hovedstudien, som har mortalitet og insidens av colorectal cancer som hovedendepunkt etter 15 år, har Kjetils doktorgradsprosjekt gått ut på å designe og gjennomføre randomiserte, kontrollerte studier innenfor rammen av NordICC. Dette har skaffet oss mange interessante og gode samarbeidspartnere i flere land, først og fremst Polen, Nederland og USA. Undertegnede er også dokorgradsstipendiat med 10 års oppfølging av NORCCAP-studien (Norwegian Colorectal cancer Prevention Project) som arbeidsområde.
Vi er, som alle andre, opptatt av å utføre faglig godt arbeid, men prøver å dra dette litt videre og evaluere virksomheten vår. I tillegg til at samtlige prosedyrer registreres i en lokal database, er vi ivrige brukere av Gastronet som er et kvalitetutviklingsverktøy for polikliniske koloskopier og alle ERCPer som blir utført på både inneliggende og polikliniske pasienter. Komplikasjoner, særlig etter ERCP, blir gjenstand for diskusjoner på egne møter. I tillegg har vi det siste året valgt å bryte anonymiseringen av skopør i Gastronet. Årlig har vi felles diskusjonsmøte med sykepleierne der den enkelte skopørs ”prestasjoner” blir blottlagt. Dette hadde ikke vært mulig uten et tett og godt samarbeid mellom legene og mellom lege og sykepleiere på seksjonen. Det gjenstår å se om en slik aktiv bruk av Gastronet-data vil føre til noen endring i koloskopipraksis hos oss.
Døgnkontinuerlig endoskopiberedskap ble innført i 2010. Sammen med kollegaene på sykehuset i Arendal dekker vi Aust- og Vest-Agder og har beredskap annenhver uke. I alt deltar 6 leger og 12 sykepleiere i beredskapsturnusen, og fra høsten 2012 vil B-grenkandidater i Kristiansand delta i beredskapen i et for-/bakvakt-system. I 2011 hadde vi 47 utrykninger på kveld, natt og helg (tabell 1). Som regel blir pasienten undersøkt på endoskopørens hjemsykehus. Vi mener vi gir best behandling der staben er kjent, men ved dårlig pasient reiser vi ut til nabosykehuset, en reisevei på ca. 45 minutter. Akuttbord med oppdekning for blødningsbehandling og fjerning av fremmedlegemer står klart på hvert sykehus slik at vi ikke bruker unødig tid på å finne fram utstyr. Denne beredskapen føles nok trygg for vakthavende leger som kan ringe spesialisten direkte for konsultering, ved akutte gastrointestinale tilstander, og særlig i forbindelse med helg er det gunstig at pasienten ikke må vente flere dager før endoskopisk intervensjon kan utføres. Imidlertid bindes det opp mye fritid for oss som deltar i denne beredskapen når den kommer i tillegg til vanlig vaktturnus som overlege på medisinsk avdeling.
Men alt i alt har vi det fint i Kristiansand. Og en siste ting: Vi må få lov til å framheve det gode samarbeidsklimaet som eksisterer mellom gastromedisinsk avdeling i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand. Konfliktene er mange og dype mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand, men vi har klart å styre unna. Vi samarbeider godt om endoskopivakt og felles forskningsprosjekter og årlig har vi felles faglig møte der både leger og sykepleiere deltar.
