Protonpumpehemmer brukes av 15-20 % av verdens befolkning. Langtidsbruk av protonpumpehemmer er assosiert med ulike bivirkninger, og det har vært bekymring for økt risiko for å utvikle adenokarsinom i ventrikkel. I denne studien fant vi derimot at langvarig bruk av protonpumpehemmer ikke var assosiert med økt risiko for adenokarsinom i ventrikkel.

Introduksjon

Protonpumpehemmer brukes av 15-20 % av verdens befolkning. Langtidsbruk av protonpumpehemmer er assosiert med ulike bivirkninger, inkludert økt risiko for malabsorpsjon og infeksjoner. Det har lenge vært bekymring rundt spørsmålet om langtidsbruk av protonpumpehemmer også kan øke risikoen for å utvikle adenokarsinom i ventrikkel. Tidligere studier av denne problemstillingen har hatt metodologiske svakheter, inkludert manglende justering for infeksjon med Helicobacter pylori, som er en viktig risikofaktor for adenokarsinom i ventrikkel, og inklusjon av adenokarsinom i cardia, som er assosiert med gastroøsofageal reflukssykdom og dermed bruk av protonpumpehemmer. Tidligere studier har heller ikke tatt høyde for såkalt revers kausalitet, altså at protonpumpehemmer har blitt startet på grunn av symptomer fra et ikke erkjent adenokarsinom.

Mål og metoder

Målet med denne studien var å vurdere risikoen for adenokarsinom i ventrikkel blant langtidsbrukere av protonpumpehemmer ved å ta hensyn til de metodologiske problemene i tidligere studier. Dette var en multinasjonal, populasjonsbaserte kasus-kontrollstudie hvor vi brukte prospektivt innsamlede data fra de nasjonale registrene i de fem nordiske landene (Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige) i perioden 1994–2020. Pasienter med adenokarsinom i ventrikkel ble inkludert som kasus, men pasienter med adenokarsinom i cardia ble ekskludert. For hvert kasus ble 10 kontrollpersoner tilfeldig identifisert fra hele befolkningen i hvert land, og matchet etter alder, kjønn, kalenderår og land. For å unngå revers kausalitet ble de siste 12 månedene før diagnosetidspunktet (kasus) eller inklusjonstidspunktet (kontroller) ekskludert i analysene. Multivariabel logistisk regresjon ble brukt for å beregne odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI) for adenokarsinom i ventrikkel ved langtidsbruk (>1 år) av protonpumpehemmer, justert for flere konfunderende faktorer, inkludert Helicobacter pylori-infeksjon. Langtidsbruk (>1 år) av histamin-2-reseptorantagonist ble også analysert for sammenligning, for å vurdere validiteten og spesifisiteten av funnene for protonpumpehemmere.

Resultater

Studien inkluderte 17 232 pasienter med adenokarsinom i ventrikkel (eksklusive cardia) og 172 297 kontrollpersoner. Median alder var 74 år og 58 % var menn. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom langtidsbruk av protonpumpehemmere og adenokarsinom i ventrikkel (justert OR 1,01; 95 % KI 0,96–1,07). Risikoen var tilsvarende for bruk av histamin-2-reseptorantagonist (justert OR 1,03; 95 % KI 0,86–1,23). Ved å inkludere adenokarsinom i cardia, så vi en tilsynelatende sammenheng med langtidsbruk av protonpumpehemmer (justert OR 1,13; 95 % KI 1,08–1,18). Hvis vi ikke justerte for Helicobacter pylori-infeksjon, så vi også en tilsynelatende sammenheng (justert OR 1,11; 95 % KI 1,05–1,17). Vi kunne vise effekten av revers kausalitet ved å redusere eksklusjonsperioden fra 12 til 6 måneder og ved å inkludere korttidsbruk av protonpumpehemmer (1 til 12 måneder), hvor det igjen ble en tilsynelatende sammenheng med bruk av protonpumpehemmer og adenokarsinom (justert OR henholdsvis 1,11; 95 % KI 1,06–1,16 og 1,32; 95 % KI 1,26-1,39).

Konklusjon

I denne populasjonsbaserte studien fra de fem nordiske landene var langtidsbruk av protonpumpehemmer ikke assosiert med økt risiko for å utvikle adenokarsinom i ventrikkel. Vi kunne også vise at re-introduksjon av konfunderende faktorer og revers kausalitet ga en tilsynelatende assosiasjon mellom bruk av protonpumpehemmer og adenokarsinom i ventrikkel.

Referanse
British Medical Journal (BMJ) 2026;392:e086384 | doi: 10.1136/bmj-2025- 086384)

Forfatter

Neste kurs/møte

ANNONSER