Jostein Ibsen, medisinstudent, Universitet i Oslo
Knut Lundin, overlege og professor, Seksjon for gastromedisin, OUS Rikshospitalet
Cøliaki («celiac disease», CdE) er en svært vanlig sykdom og det er estimert en prevalens på over 1% (1). De fleste pasientene blir først plukket opp hos fastlege etter positiv serologi, og deretter blir en duodenalbiopsi utført for å bekrefte diagnosen (2). Prognosen for slimhinnetilhelning anses å være god ved glutenfri diett. Vi gjennomfører en studie for å utforske de serologiske mønstrene hos cøliakere ved diagnosetidspunktet effekten av oppfølging, og utfallet av behandlet CeD ett år etter diagnosetidspunkt.
Pasienter henvist til OUS med mistanke om CeD ble invitert til å delta. Disse pasientene vil derfor representere typiske CeD-pasienter. Alle deltagerne som fikk diagnosen CeD etter en biopsi ble henvist til en konsultasjon med en klinisk ernæringsfysiolog. 12 måneder etter diagnosen fikk deltagerne en oppfølgende gastroskopi. Det ble samlet inn demografiske data, serologi og patologisvar fra hvert av besøkene. Marsh-grad ble brukt som mål for slimhinnetilhelning.
193 deltagere ble inkludert i studien, hvorav 126 ble diagnostisert med CeD. Nittifem (75 %) av deltakerne deltok i ettårskontrollen og hadde sammenlignbare data. Syttito (76%) av disse oppnådde fullstendig slimhinneheling (Marsh 0 eller 1), mens 89 (94%) oppnådde en forbedring av Marsh graden. Serologisk konverterte 55 (58 %) til innenfor normalområdet for anti-vevstransglutaminase 2 IgA (anti-TG2) og 69 (73 %) for anti-deamidert gliadinpeptid IgG (anti-DGP). Kun 9 (39 %) av pasientene som ikke oppnådde fullstendig slimhinnetilhelning ble fulgt opp i ytterligere ett år hvor 6 oppnådde tilhelning.
Blant dem som ble diagnosiert med CeD hadde 5 deltagere negativ (<4) IgA-vevstransglutaminse 2 (TG2) og 15 hadde negativ (<20) IgG-DGP ved diagnosetidspunktet. Dermed vil 5 av 126 pasienter bli klassifisert som ”seronegativ CeD” ved å bruke TG2 som serologisk test. Det var bare en deltager som var seronegativ både for TG2 og DGP. Trettiseks deltagere hadde en anti-TG2 ti ganger øvre normalt område.
Figur: Antistoffverdier ved diagnosetidspunkt sammenlignet med Marsh-grad, Rød linje marker referanseverdi.
Figur: Sammenligning av antistoffverdier ved diagnosetidspunkt. Rød linje marker referanseverdier
Flere av de som har en typisk seronegativ CeD ser ut til å ha en positiv anti-DGP ved diagnosetidspunktet. Med utgangspunkt i dette burde DGP sin plass i diagnostisering av cøliaki utforskes mer for å sikre en mest mulig sikker diagnostisering. Ett år etter diagnosen CeD er prognosen for slimhinnetilhelning god, og bedre enn det som er rapportert av andre. Samlet sett har nesten alle pasienter en viss grad av helbredelse.
