Helge L. Waldum og Tom Christian Martinsen
Helge L. Waldum og Tom Christian Martinsen. Gastromedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim
Magesaft er mer enn syre. Viktig kunnskap om sammenheng mellom farlige smittestoffer og nevrodegenerative sykdommer hos dyr og mennesker- samt en syrlig kommentar til ny og populær behandling med smittefarlig avføring.
Det er utdelt to Nobelpriser i medisin til prionforskere, nemlig Gajdusek som etablerte årsaksforholdene til kuru på New Guinea (kannibalisme av blant annet hjerne) og Prusiner som viste at proteiner kunne fungere som smittestoff og gi nevrodegenerative sykdommer hos menneske (Creutzfeldt-Jakob sykdom, kuru og flere) samt hos dyr, særlig planteetere som sau (skrapesyke), kveg (mad Cow´s disease), hjortedyr (chronic waste disease).
Prusiners proteinteori er nå etablert og allment godtatt og inne-bærer at samme protein kan ha forskjellig konfigurasjon hvorav en har lav løselighet og har lett for å utfelle. Denne tungt løselige formen kan få den normale lett løselige formen til å skifte konfigurasjon til den tungt løselige formen og dermed gi økende presipitasjon intracellulært som tilslutt medfører at cellen dør.
Smittsomme prioner er proteiner i den tungt løselige formen. De sykdomsfremkallende prioner oppfattes ikke av organismen som fremmede og gir dermed ingen immunreaksjon. Samtidig er prionene meget resistente mot destruksjon og ødelegges ikke ved vanlig sterilisering av kirurgiske instrumenter og absolutt ikke av desinfeksjon av endoskoper.
Videre tåler prioner syre, hvilket gjorde at de fleste regnet med at magesaften ikke ga noen beskyttelse. Imidlertid tok man ikke hensyn til at magesaften ikke bare er en sterk syre, men også en unik væske med en aktiv protease i en sterk syre.
Vi gjorde to studier med hensyn til magesaftens rolle i et eventuelt forsvar mot prioner: Den første ble gjort i Edinburgh i 2000 der mus ble behandlet med histamin-2 blokker i drikkevannet noen dager forut for og samme dag som skrapesyke-infisert hjerne ble satt ned i ventrikkelen.
Den andre ble gjort på Veterinærinstituttet i Oslo der vi ga injeksjoner med protonpumpe-hemmer noen dager forut for og samme dag som skrapesyke infisert hjerne ble satt ned i magesekken, likt som for histamin-reseptor 2 blokker studien.
Spongiform encephalopati.
I begge studier var det økt forekomst av ”spongiform encephalopathy” i de syrehemmede dyrene, noe som viser at magesaften har en rolle i forsvaret mot prionsykdommer.
Prion-sykdommene har mange likhetspunkter med nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og ALS der det er tilsvarende presipitasjon av proteiner intracellulært. Disse sykdommene har en foreløpig ikke greid å overføre til andre individer, men ellers er likhetstrekkene slående.
Siste år har det skjedd tre svært viktige ting med implikasjoner for prioner og sykdom.
Til slutt vil vi minne om at vi ikke vet årsaken til de fleste sykdommer, spesielt nevrodegenerative og kroniske betennelsessykdommer.
Husk at prioner finnes i avføring, urin og spytt samt i blod. Noe å tenke på for de som går inn for feces-transplantasjon ved bagatellmessige sykdommer.
Bilde av elg med skrantesyke.
