Tekst og foto: Vemund Paulsen
En kvinne i 50-årene ble henvist til vår avdeling for ERCP. For få år siden gjennomgikk hun en radikal Whipples-operasjon på grunn av en papilletumor. Operasjonen ble komplisert av lekkasje fra galleanastomosen, vellykket behandlet med resuturering.
Helt siden operasjonen har hun hatt residiverende kolangittanfall med behov for tallrike innleggelser på lokalsykehuset for antibiotika
behandling. Mellom anfallene har hun vært i fin form, med normale leverprøver. MRCP er utført flere ganger med uendret lett dilaterte intrahepatiske galleganger (Bilde 1). Det har vært vanskelig å vurdere gallegangsanastomosen ved MRCP, slik det pleier å være. Klinikken og biokjemiske utfall under anfallene sammen med de lett markerte gallegangene gir likevel sterk mistanke om at det foreligger et galleanastomoseproblem. Det er utført flere PTC-forsøk på lokalsykehuset uten at man har oppnådd gallegangstilgang. Pasienten ble derfor henvist til oss for ERCP med ballongenteroskop.
Bilde 1.
Bilde 2.
Med ballongenteroskop var det enkel tilgang inn til bunnen av det tilførende jejunumløpet. Ved langsom tilbaketrekning og under gjennomlysning fant man etter noe leting en knapt synlig galleanastomose (Bilde 2). Man lyktes i å føre en wire inn i gallegangene (Bilde 3), men anastomosen var for trang til å føre inn ERCP-kateteret eller blokkeballong. For å oppnå tilgang ble det benyttet en nålepapillotom for forsiktig spaltning av anastomosen langs wiren. Det kunne deretter utføres ballongdilatasjon med god åpning av anastomosen (Bilde 4). Det ble deretter anlagt en plaststent for å sikre god galledrenasje i håp om at hun fremover vil unngå nye kolangittanfall. Det er planlagt kontroll med evt. ytterligere blokking og stenting.
Bilde 3.
Bilde 4.
Vi har ved vår avdeling lang erfaring med å utføre ERCP med ballongenteroskop hos pasienter med kirurgisk endret anatomi. I de aller fleste tilfellene oppnås tilgang til gallegangene med mulighet for terapi, også ved «pinetrange» anastomoser, som i dette tilfellet.
